Det danske energiforliket legger tak på den aller billigste grønne strømmen – de landbaserte vindmøllene. Det gjør den grønne omstillingen dyrere, konstaterer energiforsker. Illustrasjonsbilde fra den danske vindparken Rødby Fjord.
Det danske energiforliket legger tak på den aller billigste grønne strømmen – de landbaserte vindmøllene. Det gjør den grønne omstillingen dyrere, konstaterer energiforsker. Illustrasjonsbilde fra den danske vindparken Rødby Fjord. (Foto: Vestas)

Fjerner vindmøller i Danmark

Danskene skal fjerne rundt 2500 turbiner på land

Mer enn halverer dagens antall.

  • Vindkraft

Danskene får den den billigste, grønne strømmen fra vindmøller på land, og i løpet av få år forventes de å kunne produsere fornybar energi helt uten tilskudd fra verken stat eller strømkunder. De fleste vil kanskje tenke at det er en suksesshistorie.

Men Folketinget ser ikke dette helt på samme måte, for i energiforliket som samtlige partier inngikk dagen før skolenes sommerferie, legger de et tak på antallet av vindmøller som får lov til å stå i det danske landskapet.

Da utkastet til teksten ble skrevet, sto det 4300 vindmøller rundt om i landet. Det antallet skal ned til maksimalt 1850 møller i 2030.

Det er ennå ikke helt klart nøyaktig hvordan reduksjonen skal foregå. Den danske Energistyrelsen skal utarbeide «en plan for gradvis reduksjon i antallet av landvindmøller, og annethvert år skal det gis en status på utviklingen,» står det i avtalen.

Få fjernet møllene, ellers stopper vi nye anbud

Hvis ikke møllene forsvinner fra det danske landskapet tilstrekkelig raskt, stopper regjeringen nye anbud av vindkraft på land inntil antallet møller synker ned mot målet igjen.

Men det står ikke noe i avtalen om hvordan det harmonerer med at anbudene fremover skal være teknologinøytrale; altså at grønne teknologier skal konkurrere mot hverandre slik at den teknologien som gir mest energi for pengene, vinner.

Utviklingen går generelt mot færre, men større møller både på land og på havet. Det skjer derfor en løpende utskifting av gamle, mindre og lite tidsmessige vindmøller med færre, men større og mer effektive modeller, slik at strømproduksjonen stadig øker.

Professor: Gir en dyrere, grønn omstilling

Likevel er energiprofessor Brian Vad Mathiassen fra Aalborg Universitet – akkurat som en rekke grønne organisasjoner – sterkt kritisk til et tak på antallet vindmøller på land.

– Vi kan saktens komme i en situasjon hvor vi har mer energiproduksjon fra de 1850 møllene enn vi har i dag

Jan Hylleberg, Vindmølleindustrien

– Det er ingen logikk i det. Det er en politisk prioritering at man gjerne vil at den grønne omstillingen blir dyrere. Det er konsekvensen, konstaterer han.

Samtidig er energiprofessoren fortørnet over at det ikke er noe insitament til å trekke inn lokalbefolkningen slik at de kan investere i de nye kjempemøllene.

– Den danske befolkningen står klar, og vil gjerne omfavne den grønne omstillingen. Det engasjementet kunne vi brukt i stedet, sier Brian Vad Mathiesen.

Bransjeforening: Ikke en dårlig målsetning

I den danske bransjeforeningen Vindmølleindustrien, som fulgte forhandlingene tett, har direktør Jan Hylleberg lagt seg på en langt mer kompromissøkende tone. Han konstaterer at Dansk Folkeparti krevde en stans for å sette opp landmøller for å gå med på energiforliket.

Jan Hylleberg må nesten presses til å si at han helst ville ha sluppet taket på antall landmøller, og at han gjerne hadde sett at det ble rom for flere vindmøller i Danmark. Han nevner også at Energinet tidligere har utarbeidet en analyse som viste at det er plass til landmøller med en samlet kapasitet på 12 gigawatt i landet – omtrent tre ganger så mye som i dag.

Men Jan Hylleberg vil heller framheve at når det nå måtte komme en grense, så er de 1850 vindmøllene «ikke noen dårlig målsetning.»

– Vi kan saktens komme i en situasjon hvor vi har mer energiproduksjon fra de 1850 møllene enn vi har i dag, sier han.

Kommuner kan bare gi tillatelse til 150 meter høye møller

Vindmølleindustrien legger vekt på at forliket foreslår å hjelpe kommunene – som i dag gir tillatelse til vindmøllene – med hjelp til saksbehandlingen.

– Når vindenergi kan leveres uten støtte, blir restriksjonene adgang til arealer og til strømnettet. Derfor er det viktig at kommunene har de riktige rammene, understreker bransjedirektøren.

Et annet problem er at kommunene bare kan gi tillatelse til å sette opp vindmøller på opptil 150 meters høyde. Høyere møller krever i dag godkjenning fra staten. Det førte til at gjennomsnittshøyden på de 99 møllene som ifølge Vindmøllebranchen ble satt opp på land i Danmark i fjor, var 148 meter. De hadde en gjennomsnittlig kapasitet på 3,4 MW.

Forstyrrer én stor mølle mer enn flere små?

Jan Hylleberg henviser forøvrig til Dansk Folkeparti (DF) for svaret på spørsmålet om én ny vindmølle med en høyde som i fremtiden kanskje kan komme opp i nærheten av 200 meter, forstyrrer naboer og landskapet mindre enn det antallet møller som den erstatter. Men DFs energiordfører, Mikkel Dencker, var ikke tilgjengelig for en kommentar til denne artikkelen.

Energiforliket gir også nye rammer for i hvilke tilfeller vindmølleeierne skal tilby naboer til fremtidige møller å kjøpe eiendommen deres, og hvordan prisen fastsettes.

Og i tillegg avskaffes støtten til de små husstandsvindmøllene helt i 2020.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (54)

Kommentarer (54)