De to uker lange forhandlingene i Genève resulterte i kollaps, og den første bindende internasjonale avtalen om plastproduksjon og forbruk blir dermed ikke noe av.
Fra søppelberg til nanoplast i skyene – plasten er nå overalt. Forskere advarer om at vi nærmer oss et vippepunkt der økosystemer, klima og helse kan bli varig endret.
En av dem som følger utviklingen tett, er Dr. Steve Allen, en av verdens ledende forskere på feltet, som leder Healthy Earth. Til daglig seiler han rundt og forsker på følgene av mikroplast gjennom Wicked Horizon.
Han er bekymret for at uten kutt i produksjonen vil forurensningen fortsette å øke i takt med industrien, og at vi raskt nærmer oss et punkt der skadene blir irreversible.
Ingen avtale, og plastproduksjonen øker hvert år
Denne uken ble den andre delen av den femte runden i FNs plastforhandlinger (INC 5.2) avsluttet i Genève – uten enighet om en bindende global avtale.
Planene om en stor, internasjonal og bindene avtale har pågått i nærmere et tiår, og flere ble skuffet da man til slutt ikke kom til enighet.
Selve -prosessen startet i 2022, med mål om å få på plass et juridisk instrument som dekker plastens hele livssyklus, fra produksjon og kjemiske tilsetningsstoffer til avfallshåndtering, og som kan bli plastens svar på Parisavtalen.
Global plastproduksjon øker fortsatt hvert år og har nå passert 460 millioner tonn i året, en dobling siden tidlig 2000-tall, og kan tredobles innen 2060 uten tiltak. Bare rundt ni prosent resirkuleres: resten havner på deponi, forbrennes eller lekker ut i naturen. Mikroplast – partikler under 5 mm – finnes i hav, elver, jord, luft og til og med i blodet.
Forhandlingsstans: Politikk mot vitenskap
Den største konflikten handler om man skal innføre tak på produksjon av . Mange store produsentland som USA og Saudi Arabia – ofte med sterke petrokjemiske sektorer – motsetter seg dette, og vil heller fokusere på avfallshåndtering og resirkulering.
Andre, inkludert EU, Stillehavsøyene og mange afrikanske og latinamerikanske land, mener at uten produksjonskutt kan avtalen ikke «stanse plastforurensning».
Steve Allen peker på olje- og plastindustriens sterke innflytelse som en sentral årsak til stillstanden. Plast lages i stor grad av fossile brensler, og med fallende etterspørsel etter drivstoff i et mer klimabevisst marked, ser industrien plast som et vekstområde.
American Chemistry Council har uttalt at det er viktig at en traktat "fokuserer på å adressere hovedårsaken til plastavfall - dårlig resirkulering". Lobbyvirksomhet har bidratt til å dreie forhandlingene mot nedstrømsløsninger fremfor å kutte ved kilden.
Allen mener vitenskapen viser at plast må håndteres gjennom hele livssyklusen: produksjon, design og avhending.
Han støtter derfor klima- og miljøministerens standpunkt om at en koalisjon av villige land kan gå foran, selv uten enighet i FN.
Vi har et snevert handlingsvindu
Allen peker på at det mest effektive kortsiktige tiltaket er å forby de fleste engangsplastprodukter. Disse står for rundt 40 prosent av all plastproduksjon.
Å fjerne poser, innpakning og emballasje kan i praksis halvere forurensningen nesten umiddelbart. Han viser til at samfunn tidligere har klart seg med gjenfyllbare flasker, papirbasert emballasje og andre løsninger som ikke skaper samme avfallsproblem.
– Da jeg var ung, hadde vi nesten ikke engangsplast, konstaterer han.
Han advarer om at uten kutt i produksjonen vil mikroplastforurensning øke i takt med industrien og presse økosystemer og menneskers helse mot ukjente vippepunkter.
Han mener at selv om en sterk, global avtale gjennom FN er å foretrekke, kan en «koalisjon av villige» land utenfor FN-prosessen også gi resultater.
Selv uten store produsenter som Saudi-Arabia og USA, vil alle bidrag til å kutte produksjonen ha en effekt.
Mikroplast i lufta: En ny klimafaktor
Allens forskning har vist at mikroplast ikke bare er et havproblem – det er også et luftbårent forurensningsproblem.
Teamet hans har målt mikroplastnedfall i avsidesliggende fjellområder på nivå med store byer, med fibre og fragmenter som fraktes hundrevis eller tusenvis av kilometer med atmosfæriske strømmer.
Noen av disse partiklene, ned til nanometerskala, kan fungere som kondensasjonskjerner for skyer, påvirke skyformasjon og potensielt endre nedbørsmønstre. Laboratoriestudier tyder på at mikroplast kan utløse iskrystallvekst ved høyere temperaturer enn normalt, noe som reiser spørsmål om hvordan de påvirker skyers lysstyrke, varighet og evne til å slippe regn.
Selv om klimaeffektene ennå er lite kartlagt, advarer Allen om at vi har introdusert en ny, uregulert aerosol i atmosfæren uten å kjenne langtidskonsekvensene.
Ikke enighet om ny plastavtale: – Svært skuffet
Resirkulering som skjult forurensningskilde
Resirkulering løftes ofte fram som hovedløsning på plastproblemet, men Allen viser til at prosessen langt fra er ren.
En studie han har bidratt til, avdekket at et moderne mekanisk resirkuleringsanlegg i Storbritannia slapp ut milliarder av mikroplastpartikler i avløpsvann og luft. Selv etter oppgraderte filtre var utslippene betydelige.
Dette tyder på at resirkulering må styrkes, men ikke kan brukes som argument for å fortsette å øke plastproduksjonen. Mekaniske prosesser skaper mikroplaststøv, og kjemisk resirkulering kan gi giftige biprodukter. Uten strenge utslippskrav kan resirkulering i seg selv bli en forurensningskilde.
Helsefare og grønnvasking
Mikroplast og tilhørende kjemikalier kommer inn i menneskekroppen gjennom mat, vann og luft. Forskning har funnet plastpartikler i menneskelungevev, noe som gir grunn til bekymring for helseeffekter. Mange plasttyper inneholder PFAS, flammehemmere og myknere som kan lekke over i mat og drikke – særlig ved oppvarming.
Allen advarer mot at bransjens markedsføring ofte nedtoner disse risikoene. «Biologisk nedbrytbar» plast kan forurense resirkuleringsstrømmer og brytes ned til mikroplast under naturlige forhold.
«Mikrobølgesikker» viser bare til at plasten tåler varme uten å smelte, ikke at den er trygg for mennesker. Selv papirbasert matemballasje kan være belagt med PFAS.
.jpg)
Krafteksperter: Ber folk her vente med å binde seg til Norgespris
