Nytt: Framsenteret kan bli Nord-Norges første kontorbygg med passivhusnivå, men Statsbygg har skrinlagt passivhusambisjonen for lysgården som planlegges mellom eksisterende bygg (til venstre) og den nye bygget (til høyre). Ill.: PKA Arkitekter, Rambøll og HENT.

FRAMSENTERET

– Passivhus er ikke alltid best for miljøet

Framsenteret kan bli Statsbyggs første bygg med passivhusnivå.

– Vi kjenner ikke til at det har blitt bygget et kontorbygg med passivhusnivå så langt nord, sier senioringeniør i Statsbygg, Jane Østnes Helmersen.

Miljøverndepartementet har gitt Statsbygg i oppgave å utarbeide et forprosjekt for en utvidelse av dagens bygg, Polarmiljøsenter.

Det nye Framsenteret er et pilotprosjekt i Framtidens Bygg.

Les også: – Gamle ovner slipper ut fem-seks ganger mer svevestøv enn nye

Halverer utslippene

Det skal huse 500 forskere fra 20 institusjoner som driver tverrfaglig forskning innen naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap.

Dagens bygg er på 14.800 m² og ble tatt i bruk i 1998. Det nye bygget, Fram 2, skal bygges parallelt med eksisterende bygg og romme både kontorer og laboratorier.

Hovedenergikilden er sjøvannspumpe, og i tillegg gjenvinnes overskuddsvarme fra tekniske rom.

– Målsetningen er passivhusnivå på det nye kontorbygget, sier prosjektleder Robert Ekanger.

Ambisjonen er at samlet klimagassutslipp skal utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis. Utslippsreduksjonene fordeles på de tre områdene transport, materialbruk og energi i drift.

– Vi jobber for å nå et gunstig klimagassregnskap gjennom å velge materialer som har lavt utslipp i sin livssyklus, redusere materialbruken samt benytte fornybar energikilde, sier Ekanger.

Les også: Gardermoen varmes med kloakk

– Uhensiktsmessig

Framsenteret er eksponert for mye vind og vær, og det har vært gjort grundige studier på vindforholdene. I mellom de to bygningene planlegges en glassgård.

– De to bygningene skal oppleves som ett senter og i det opprinnelige reguleringsforslaget var det foreslått tre broer, også i glass. Broene er viktige for kommunikasjonen i bygget. Etter hvert så vi at det gikk så mye glass at vi like godt kan bygge en hel lysgård, forteller Ekanger.

Her har Statsbygg skrinlagt passivhusambisjonen.

– Hvis lysgården også skulle hatt passivhusnivå, ville den trekke opp varmetapet og spist opp glassarealet. Det ville vi vært nødt til å kompensere i bygningskroppen til Fram 2. Det ville ført til en uhensiktsmessig bygningskropp og kostet mer, sier senioringeniør i Statsbygg, Kenneth L. Edvardsen.

– Energi- og klimamessig ville det ikke vært hensiktsmessig at lysgården skulle hatt passivhusnivå, forsikrer Helmersen.

– Miljømessige er det ikke den beste løsningen å legge passivhuskrav på det hele, sier Ekanger.

Les også: Slik kan solkraft lønne seg i nord

U-verdi: Slik endres u-verdien når glasset endrer vinkel. Kilde: Statsbygg

Endrer u-verdi

Statsbygg har lett etter det beste glasset for taket i lysgården.

– Vi klarer ikke å komme ned i en u-verdi på 0,8, som vi klarer i fasaden. U-verdien endres når glasset tiltes eller legges flatt. Retningen på varmestrømmen endres og vinduet får andre egenskaper, sier Edvardsen.

Denne problemstillingen har med de nye energikravene blitt mye mer aktuell.

Ekanger forteller at lysgården, som i vinterhalvåret skal ha en temperatur på 15 grader, vil gi et positivt bidrag til det eksisterende byggets varmetap:

– Den vil redusere varmetapet langs fasaden til det eksisterende bygget med 218 000 kWt, mens man bruker 131 000 kWt for å holde temperaturen i lysgården på 15 grader. Det betyr at man kan spare 86 000 kWt i det eksisterende bygget.

Forprosjektet ble levert oktober 2012, og Statsbygg avventer nå et vedtak om finansiering.

Les også:

Erstatter glass med brent tre

Moderne bygg dreper mobildekningen

Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet