(Bilde: NTB scanpix)

MOBILDEKNING INNENDØRS

Moderne bygg dreper mobildekningen

 

 

Et nytt kontorbygg er nærmest et Fara­day­-bur. Radiosignaler stanses effektivt.

Metall i glasset

Utfordringen er delvis byggteknisk, og skyldes primært krav til lav energibruk. I moderne glass er det brukt metall som knapt synes.

Metallet er der for å reflektere sollys og holde varmen ute, men de stanser også 3G- og 4G-frekvensene som brukes i mobilnettet.

I tillegg er det mye stål og annet metall. Alt dette er effektive hindringer for mobildekningen.

Barcode er skrekkeksempel

Det blir ikke bedre av at moderne mobiltelefoner­ har dårligere radiomottak enn eldre telefoner, og at mobilbruken har eksplodert.

Det er også et problem at høye bygg som står tett stanser signalene fra basestasjonene utendørs. Nå er det nesten blitt slik at ethvert bygg må ha sin egen interne dekning.

Men det er det få som tenker på. Teleleverandørene blir sjelden invitert når kontorbygg skal planlegges.

– Barcode er et skrekkeksempel på bygg som demper signalene. For å kunne tilby dekning må vi gjøre noe både med kapasiteten og med innendørsnett. Vi må gjøre noe med hele designen av 3G- og 4G-nettet, kanskje også 2G, eller GSM-nettet, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.

Les også: – Sjokkerende dårlige antenner i smarttelefoner

Gjenbruk

Tettheten av mobilbrukere er også i ferd med å bli så stor at teleleverandørene må tenke nytt for å kunne oppfylle etterspørselen.

– Vi må ha flere små basestasjoner med kort rekkevidde. Det gir oss mulighet til gjenbruk av frekvenser. I Barcode må vi inn i hvert eneste bygg både for å skaffe dekning og for å gi tilstrekkelig kapasitet.

Det er flere måter å skaffe innendørsdekning på. Amundsen foretrekker fiberoptiske kabler med antenner plassert rundt om i bygget og radiostasjoner i et teknisk rom.

Men kostnadene er store, og Telenor vegrer seg for å ta investeringene uten avtale med en større kunde.

– Kostnadene kan variere fra 100 000 kroner til mange millioner. I DNB-bygget i Bjørvika kom innendørsdekningen på i overkant av tre millioner kroner for prosjektering, kabling, antenner og radioutstyr. En gjennomsnittpris for en enkel løsning for en kunde er 500 000–600 000 kroner, sier Amundsen.

Les også: Nå blir det god mobildekning på toget

Versting: Barcode i Bjørvika er et skrekkeksempel på byutvikling der ingen har tenkt på mobilbruk­ i det hele tatt. Det koster millioner av kroner å ettermontere innendørsanlegg som sikrer de tette byggene god dekning. Fredrik Drevon

Foreslår femtoceller

Hos Norconsult er de oppmerksomme på problemstillingen. Pål Langåssve er prosjektleder for IKT og elektriske installasjoner i næringsbygg.

Han mener at kostnadene ved femtoceller er så lave at det undrer ham at denne løsningen ikke er mer brukt.

– Kostnadene er ikke mer enn 6000–7000 kroner per punkt og det er ikke nødvendig med mer enn ett punkt for hver 50 m2. I et moderne kontorbygg er det ikke engang nødvendig å ha femtoceller i hver etasje, så merkostnadene er ikke store. Telenor klager over kostnadene med å legge eget fibernett. Det må de gjerne gjøre, men det de legger er ikke andre fibre enn de som ligger der fra før, sier Langåssve.

I dag ender det ofte med doble løsninger, selv om det rent teknisk er unødvendig.

Ingen femtoceller

Men Telenor har tatt en beslutning om ikke å bruke femtoceller. Det er Amundsen glad for.

Regelverket i Norge sier at man skal kunne nå nødnumrene fra alle nettverk, og at nødsentralene skal kunne lese av hvor samtalene kommer fra.

– En femtocelle kan flyttes. Det er heller ingen god løsning sett fra et sikkerhetsperspektiv, de kan enkelt avlyttes. Handover, å flytte samtaler mellom celler eller mellom celler og base­stasjoner, er heller ikke enkelt, sier Amundsen.

Amundsen ser fiberoptiske kabler, antenner og radio som den beste løsningen. Det krever tilgang til tekniske rom for teleleverandørene.

Han ser også for seg at leverandørene kan dele innendørs kabler og antenner.

– Da blir det ikke nødvendig å doble mer enn radioskapene, der bruker vi forskjellige løsninger. Vi må installere noen flere antenner i et bygg der flere leverandører skal bruke nettet, det har med kapasitet å gjøre.

Les også: Dette er fremtidens basestasjon

Byggherren må betale

Amundsen mener byggherrene må ta en større del av kostnadene.

– Kostnadene er så høye at vi for en normal kunde ikke vil kunne tjene investeringene inn igjen.

Langåssve mener byggenæringen bør ta litt selvkritikk for mobilproblemene – selv om utviklingen i bruk har skutt fart på en måte ingen forutså for bare et par år siden.

– De som jobber med glass må se på mer enn sol. Den glassleverandøren som klarer å komme med en glasstype som stanser solvarmen, men som likevel slipper gjennom radiosignaler, vil nok få et betydelig mersalg. Arkitektene bør nok også være mer oppmerksomme på dette når de velger fasadematerialer, mener Langåssve.

Men Amundsen tror ikke det løser problemene.

Mobiltelefoner antenne
Bedre før: Den dårlige innendørsdekningen blir enda verre av moderne smarttelefoner. Eldre telefoner med utenpåliggende antenne hadde langt bedre mottak enn moderne telefoner har. Joachim Seehusen

Tett kan være bra

– Det er ikke bare et spørsmål om dekning, det er etter hvert blitt et kapasitetsproblem i tillegg. Da hjelper det ikke med bedre dekning, vi må nok i større grad basere oss på innendørs løsninger, sier Amundsen.

Og når valget om innendørsanlegg først er tatt, er det ikke like galt at byggene er «radiotette».

– At byggene er helt tette er en ulempe når du skal skaffe dekning fra utsiden. Men når vi først bygger innendørsanlegg, er det en fordel. Da vil vi unngå stråling ut fra bygget, slik at for eksempel innendørsceller i Barcode-bygg begynner å ta trafikk utendørs. Særlig i høye bygg vil vi da unngå uønsket stråling ut av bygget.

Les også: – Datavekst kveler både kapasitet og økonomi

Selvkritikk

Langåssve tar noe selvkritikk på vegne av egen bransje.

– Vi i byggenæringen kan også bli flinkere til å ta opp disse problemstillingene på et tidlig tidspunkt, og bygge skikkelige grensesnittrom som er tilgjengelige for mobilleverandørene. Jeg er enig i at byggenæringen bør bli mer opptatt av dette.

Han legger til at i Sverige er nå byggherrer pålagt å gi nødnettdekning innvendig.

– Vi er ikke der i Norge ennå, men den debat­ten kommer hos oss også. Vi som rådgivere må ta dette med tidlig i planleggingen. Det som ofte skjer i dag er at bygget er ferdig med lukket himling, kanskje til og med møblert før en tele­leverandør kommer inn. Vi på elektro er nok ikke flinke nok til å utfordre våre kolleger på bygningsfysikk og andre fag som er tidligere inne.

– Er prosjektlederne hos rådgiverne tilstrekkelig oppmerksomme på disse problemstillingene?

– Nei, det tror jeg ikke.

Inviterer til samarbeid

Langåssve sender ballen videre til Amundsen, og ber om et møte.

– Jeg tror rådgiverbransjen bør samarbeide mer med teleleverandørene. Vi må bli enige om hvilke løsninger vi skal velge. Vi kan jo gjøre det på samme måte som for datanett der brukeren er ansvarlig for eget nett. Telenor bør invitere byggenæringen og rådgiverne til et møte, det er på tide å finne løsninger på dette.

– Den utfordringen tar jeg. Vi skal invitere rådgiverne, svarer Amundsen.

Les også:

Nå blir det 4G-utbygging

Lover 25 ganger raskere trådløst nett

Skal klare 1000 ganger mer datatrafikk