ENERGI

På tide å tenke gammelt om energi

Vi må gjøre mer av alt – raskere, konkluderer energikommisjonen. Vi tar til orde for å løfte det som er ukontroversielt, enkelt å gjennomføre og gir rask effekt som del av dette. Det er på tide å tenke gammelt om energi.

Noen ganger er det enkle også det beste, poengterer Harald Jacobsen og Jannicke Trumpy Granquist.
Noen ganger er det enkle også det beste, poengterer Harald Jacobsen og Jannicke Trumpy Granquist. Foto: KBN
Jannicke Trumpy Granquist (administrerende direktør i Kommunalbanken), Harald Jacobsen (kommunikasjons- og bærekraftssjef i Kommunalbanken)
19. mars 2023 - 16:56

I 1973-74 gjennomførte de arabiske oljeprodusentene en boikott-aksjon som førte til at oljeprisen ble mangedoblet i løpet kort tid. Aksjonen tydeliggjorde behovet for tettere energipolitisk samarbeid mellom industrilandene, og Det internasjonale energibyrået (IEA) ble opprettet i 1974.

I kjølvannet av krisen skjøt interessen for energiøkonomisering (ENØK) fart. Olje- og energidepartementet startet i 1980 sin enøk-kampanje med gunstige låneordninger til enøk-tiltak både for industrien og private. Disse ble imidlertid fjernet i 1993, med det resultat at spesielt enøk-aktiviteten i kommunale bygg gikk dramatisk ned.

Skal demme opp for forbruksvekst

Med Russlands strategiske struping av gasstilførselen til Europa og påfølgende mangedobling av pris på naturgass har vi det siste halvannet året fått en påminnelse om at stabil tilgang på energi kommer med en kostnad.

Samtidig skal verden i løpet av få år omstilles fra å være drevet i vesentlig grad av fossil og forurensende energi til nesten utelukkende fornybar, ren energi. Denne fornybare energien skal også demme opp for forbruksveksten i Norge, som forventes å øke fra dagens rundt 140 TWh til et forbruk på opp mot 164 TWh i 2027, blant annet på grunn av den planlagte elektrifiseringen av sokkelen og ny kraftkrevende industri. Det betyr, ifølge Statnett, at vi kan få et kraftunderskudd allerede om fire år.

Ikke alle klimatiltak er bra for naturen

Overgangen til lavutslippssamfunnet reiser en rekke debatter. Selv om klimaendringer også utgjør en trussel mot natur og artsmangfold, er ikke nødvendigvis alle klimatiltak bra for naturen. Det meste av energiproduksjon innebærer større eller mindre naturinngrep, noe vi i høyeste grad har blitt påminnet i senere tid.

Naturavtalen som ble besluttet i Montreal like før jul inneholder både et mål om at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og et mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig. EU-taksonomien stiller strenge krav til naturhensyn for at en aktivitet skal anses som bærekraftig. Det nytter ikke at vannkraften er aldri så utslippsgjerrig, om den samtidig ødelegger livet i elva.

Insentiver og makspris

I knapt noe land i verden brukes mer elektrisk kraft per innbygger enn i Norge. Vi har hatt rikelig tilgang på ren og rimelig vannkraft i årtier, mens elektrisitet i mange land har vært ansett som en luksusvare, med betydelige utslipp knyttet til produksjon.

Da vi besøkte Svalbard for noen år siden, lærte vi at husene lenge fikk gratis oppvarming fra spillvarme fra kullbrenning ved energiverket. Insentivene for de fastboende til å isolere husene var dermed lenge tilnærmet lik null.

Strømprissjokket vi opplevde fra høsten 2021, særlig i Sør-Norge, startet en debatt om hva strømprisen burde være. Noen pekte på en makspris som løsning. En ulempe med makspris er at om den settes lavt, vil insentivene til å spare strøm være lave, og følgelig vil strømforbruket holde seg høyt og behovet for å få på plass ny fornybar energi bli større. Med høyere strømpris blir tiltak som reduserer forbruket mer lønnsomme.

Mer av alt – raskere

Og da er vi ved sakens kjerne. Hvordan forener vi hensynet til klima og natur, urfolk- og beiterettigheter, pris, forsyningssikkerhet og målet om å få til omstillingen raskt? Kan omstillingen, som uansett ikke blir smertefri, bli litt mindre smertefull ved å gjøre noen smarte valg?

Energikommisjonen, som nylig la fram sin rapport, konkluderer med at vi må gjøre mer av alt –raskere. Vi tar til orde for også å gjøre det som er ukontroversielt, enkelt å gjennomføre og gir rask effekt, nemlig energieffektivisering/økonomisering og lokal produksjon av energi uten naturinngrep.

I en analyse om potensialet for energieffektivisering i bygg, anslår NVE et lønnsomt potensial på opp mot 13 TWh, tilsvarende nesten 10 prosent av Norges strømforbruk. NVE har også beregnet potensialet med 4 prosent rente for alle bygningsgruppene. Beregningene viser da et potensial på om lag 24 TWh til en kostnad under 1 kr/kWh. Tiltakene som kommer billigst ut i studien, er energioppfølging, natt- og helgesenking, etterisolering av vegg og loft, styringssystem for belysning og energieffektivt belysningsutstyr og ventilasjonstiltak.

Mulighetene for å installere varmepumper og solenergianlegg er ikke omfattet av studien. Gehør Strategi og Rådgivning har imidlertid beregnet et energisparepotensial fra varmepumper på 7,5 TWh per år i eksisterende bygg, mens Multiconsult har beregnet det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak- og fasadearealer til hele 65 TWh i en studie fra 2022.

Om vi legger disse beregningene til grunn, snakker vi om potensiell lokal energieffektivisering og -produksjon på opp mot to tredjedeler av Norges årlige strømforbruk ved maks utnyttelse, uten naturinngrep, uten konflikt, uten usikkerhet knyttet til umoden teknologi. Tiltakene bidrar til å kutte utslipp og kostnader og reduserer sårbarheten for prissvingninger og forsyningssikkerhet. Selv om disse tiltakene ikke er løsningen alene, kan de både bidra til å redusere behovet for de mer inngripende tiltakene og skape økt aksept for dem.

Enkelt og greit

Mye tyder på at dette også er populære tiltak. KBN satte nok en rekord i grønne, rabatterte utlån i 2022, det meste av dette til energieffektive bygg, og har nylig utgitt et inspirasjonshefte sammen med Norsk klimastiftelse, der vi viser frem noen av de gode prosjektene på energieffektivisering og -produksjon i Kommune-Norge. Da Husbanken på nyåret åpnet den elektroniske søknadsløsningen for enøk-midler, ble tilskuddsrammen på 160 millioner kroner brukt opp i løpet av halvannen uke.

Høye strømpriser, gunstigere grønne lånebetingelser og tilskuddsordninger kan utløse handling og tiltak vi kjenner og kan, noe som gir god effekt både lokalt og nasjonalt – raskt og helt uten konflikt. Noen ganger er det enkle også det beste.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at regjeringen må lære av Fosen-saken.
Les også

Energiministeren lover å ta bedre vare på reindrifta – legger fram 25 tiltak

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.