Oxfam: Enda en kvart milliard mennesker trues av ekstrem fattigdom

Konsekvenser av krigen i Ukraina, koronapandemien og underliggende ulikheter vil føre millioner av mennesker inn i ekstrem fattigdom i år, advarer Oxfam.

Oxfam: Enda en kvart milliard mennesker trues av ekstrem fattigdom
Krigens ødeleggelser i Ukraina har vidtrekkende konsekvenser for hele verden, som opplever mangel på mat og andre varer og økte prisnivåer. Her fra et russisk angrep mot den ukrainske byen Kharkiv. Foto: AP

Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam slår alarm med sin nye rapport «First Crisis, Then Catastrophe». I rapporten kommer det fram at så mange som 263 millioner mennesker står i fare for å bli kastet ut i ekstrem fattigdom – i år!

Det er mange forhold som ligger bak: lenge eksisterende økonomiske ulikheter, den eskalerende klimakrisen som i stor grad rammer fattige land, konsekvenser av pandemien, og nå til sist konsekvenser av Ukraina-krigen. Krigen har i løpet av kort tid ført til økt inflasjon, mangel på livsviktige varer og økt prisnivå.

Allerede i år kan dermed ytterligere en kvart milliard mennesker havner i ekstrem fattigdom. Antallet tilsvarer den totale befolkningen i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania.

En kjempestor katastrofe

– Først kom pandemien, så kom historisk høye matvarepriser og deretter krigen i Ukraina. Til sammen skaper disse krisene en akutt katastrofe av sjeldent format, sier Hanna Nelson, i Oxfam Sverige.

– Vi lever i en tid hvor mange av oss er rammet, men for menneskene som lever i ekstrem fattigdom, betyr situasjonen at de må velge mellom å kjøpe medisin, mat eller betale husleie. Et umenneskelig valg som for mange betyr sult og i det verste tilfelle: sult og død, understreker hun.

I mange fattige land har sult lenge vært en større trussel enn koronaviruset. Oxfam spår at ved utgangen av året vil totalt 860 millioner mennesker leve under eksistensminimumet, altså under 20 kroner per dag.

Mange fattige land står overfor truende gjeldskriser og lavere inntekter.

Lavere lønn

For de fleste arbeidere rundt om i verden fortsetter reallønningene å stagnere eller til og med falle. Pandemien har også økt eksisterende kjønnsforskjeller – kvinner har i større grad enn menn mistet inntektene sine og sliter med å komme tilbake i jobb.

I 2021 var det 13 millioner færre kvinner i arbeid sammenlignet med 2019. Menn har i langt større grad klart å komme seg tilbake i jobb, menns sysselsetting er nå tilbake på 2019-nivået.

Rapporten viser at utviklingsland nå tvinges dypere inn i fattigdom. Pandemien har tømt mange av regjeringenes pengekasser, men har samtidig gitt dem større utfordringer, blant annet som følge av mangel på vaksiner mot covid-19.

På den andre siden viser Oxfam-rapporten at mange av de rikeste bare ser ut til å bli rikere.

Verdens regjeringer har, med få unntak, heller ikke økt skattenivået for de rikeste. Oxfam har beregnet at en formuesskatt for alle dollarmillionærer på 2 prosent, og 5 prosent for milliardærer, ville kunne gi ca. 2.500 milliarder dollar (ca. 21.000 milliarder kroner) i året. Det er nok penger til å løfte 2,3 milliarder mennesker ut av fattigdom, produsere nok vaksiner og levere elementær helsehjelp og sosial beskyttelse til alle som bor i lav- og mellominntektsland, framgår det av rapporten.

Vi kan, men vil ikke

Les også

– Vi avviser enhver forestilling om at verdens regjeringer ikke har penger, midler eller metoder til å løfte alle mennesker ut av fattigdom og sult og sikre deres helse og velferd. Men vi registrerer at det mangler økonomisk fantasi og politisk vilje til å faktisk gjøre det, sier Oxfam-direktør Gabriela Bucher i en pressemelding.

I tillegg til å få gode og rettferdige skattesystemer, mener Oxfam at alle utviklingsland som trenger akutt hjelp, må få slettet sine gjeldsbetalinger. Gjeldssletting vil alene i 2022 kunne frigjøre over 30 milliarder dollar for 33 land som allerede er i, eller har høy risiko for å havne i gjeldsnød.

Oxfam understreker viktigheten av at økonomisk hjelp til Ukraina og håndtering av den ukrainske flyktningkrisen må bekostes med egne midler, og ikke tas fra bistandsmidler øremerket andre land.

Les også