I debatten om overskuddsvarme fra datasentre glipper et grunnleggende spørsmål: Hvor er varmebehovet?
La oss sette ting i perspektiv. Norske datasentre brukte 3,3 terawattimer (TWh) strøm i 2025. Dette er en dobling på to år, ifølge NVE. Ifølge Statnetts tilknytningsstatistikk var 3729 megawatt (MW) nettkapasitet per august 2026 reservert til datasenterformål, mens ytterligere 9125 MW sto i kapasitetskø.
Siden hver megawatt inn blir til omtrent én megawatt varme ut, kan dette innen få år utgjøre flere titalls TWh overskuddsvarme.
Allerede går nesten 20 TWh overskuddsvarme til spille fra norsk fastlandsindustri hvert år. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye varme vi får, men hvem som skal bruke den.
Svaret er neppe flere fjernvarmerør alene. Skal vi ha mulighet til å ta i bruk de store volumene, må det bygges et varmebehov i industriell skala – med sirkulære verdikjeder, forretningsmodeller og noen som tar den kommersielle rollen mellom den som avgir varmen og den som bruker den.
Mottakssiden mangler
Utfordringen ligger på den andre siden av regnestykket.
Bare rundt 15 prosent av husholdningene i Norge har vannbåren varme – en viktig forutsetning for å bruke alternative varmekilder. En ny rapport Asplan Viak har laget for Enova, viser at hele 142 millioner kvadratmeter av bygningsarealet i norske bygg over 500 kvadratmeter mangler vannbåren varme. Dette er en nødvendig omstilling for at bygningsmassen skal kunne ta imot lokal, fornybar varme og overskuddsvarme.
Norges fjernvarmemarked er i dag i underkant av 8 TWh årlig. Fjernvarme dekker rundt 10 prosent av norsk oppvarmingsbehov, mot 66 prosent i Danmark og om lag halvparten i Sverige og Finland. En viktig årsak er spredt bebyggelse og geografi.
Geografien stopper oss
Utfordringen er ikke bare hvor mye varme vi har – det er også hvor den finnes. Varme er ikke en transportabel vare, som strøm. Europeisk erfaring viser at rørutbyggingen spiser opp varmeinntektene så snart man kommer tre–fire kilometer fra et eksisterende varmenett.
Og hvor bygges de store norske datasentrene? I Narvik, Mo i Rana, Tydal og Vennesla og Rennesøy – der kraft, fiberkapasitet og areal finnes, men ikke nødvendigvis varmebehovet. Det er sjelden tilstrekkelig varmebehov i riktig skala i nærheten.
Noen unntak
Suksesshistoriene finnes, men de bekrefter mønsteret. Meta i Odense leverer rundt 215 GWh i året til fjernvarmenettet, mens Stack på Ulven leverer 3,5 MW (ca. 13 GWh) til Celsios fjernvarmenett. Fellesnevneren er bynær lokalisering, et modent varmenett og en motpart som faktisk ville ha varmen. Det er nettopp de forutsetningene de fleste nye etableringer ikke har.
Også Tyskland, som fra 2028 krever at nye datasentre gjenbruker 20 prosent av varmen, åpner for fritak dersom det ikke finnes varmekunder eller varmenett som kan ta imot den.
Industriell verdiskaping
Skal overskuddsvarmen faktisk komme til nytte, er det ikke nok med spredte, bynære prosjekter alene. Få norske tettsteder har varmebehov store nok til å matche volumene de nye datasentrene produserer. Det som monner, er å planlegge datasentre og ny varmekrevende industri sammen fra første stund.
Da må vi slutte å se på dette som et varmegjenvinningsprosjekt og heller se det som industriell verdiskaping. Overskuddsvarme kan bidra til å skape nye verdikjeder – fra landbruk, veksthus og landbasert oppdrett til næringsmiddelproduksjon og annen varmekrevende industri.
Dette krever langsiktig planlegging av industri- og næringsarealer, infrastruktur og ikke minst riktige insentiver. Høringsforslag om skjerpede krav til utnyttelse av overskuddsvarme er en viktig brikke i en større omstilling. Men skal varmen faktisk tas i bruk, må varmesiden inn tidlig i planleggingen.
Hvis kravet blir et papirkrav for hvert datasenter og annen kraftkrevende industri, risikerer vi symbolske mini-prosjekter – eller «ikke lønnsomt»-konklusjoner fordi varmebruken aldri var en del av planen.
Overskuddsvarme er ikke en ressurs før bruken er på plass. Skal vi lykkes, må kraft, varme og industri planlegges sammen – regionalt, og tidlig nok til at det faktisk monner.
Kilder: NVE (energibruk datasentre 2025), Statnett (nettkapasitet aug. 2026), fjernkontrollen.no, Energifakta Norge (fjernvarme 2024), Euroheat & Power / SINTEF (fjernvarmeandeler), SSB (vannbåren varme i husholdninger og yrkesbygg), Asplan Viak for Enova (2025: konverteringspotensial og -kostnader), Fjernvarme Fyn/Alfa Laval (Odense), Hafslund Celsio/STACK (Ulven), tysk EnEfG §11, SINTEF HighEFF, Kalundborg Symbiose
Laveste vannkraftproduksjon på sju år
