Komplisert: På omkring 3500 meters dyp befinner det seg et høytrykks gassreservoar som er omtrent 10 kilometer i diameter. alle illustrasjoner: Total

MARTIN LINGE

Over 40 år etter første funn skal det produseres på Martin Linge

Martin Linge

  • Første funnet ble gjort i 1975, et oljefunn på rundt 1750 meters dyp.
  • I 1978 ble et gass-/kondensatfunn gjort under oljereservoaret på nesten 4000 meters dyp.
  • Martin Linge het i utgangspunktet Hild, men etter norske myndigheters navne­politikk ble det endret, og Hild ble oppkalt etter motstandsmannen Linge.
  • Det er beregnet at det ligger 189 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter i Martin Linge-feltet.
  • Komplekse reservoarer og vanskelige forhold har gjort at det har tatt flere tiår før man har valgt å gå videre til en utbygging­ av funnene.
  • Det avgjørende for utbyggingen var en langtidstest av funnet som ble gjort i 2009 og 2010, der Total og partnerne Petoro og Statoil fikk større oversikt over reservoarene­.
  • Produksjonen starter sent i 2016.

Det henger et gråaktig, stavangersk slør på utsiden av kontorene til Total E&P Norge i Dusavika.

En gjentakende, nærmest meditativ banking høres gjennom lokalene, gjennom etasjene i bygget der Elf tidligere holdt til.

Det er lyden av noe nytt. Rett på utsiden av vinduene til nestsjefen for Martin Linge-utbyggingen, Øyvind Fjellvang, er man i full sving med å bygge et onshore operasjonssenter for den store utbyggingen som ligger like ved grensen til britisk sektor av Nordsjøen.

Første funn: 1975

Operasjonssenteret skal være ferdig neste år. Det skal også understellet til Martin Linge-plattformen, som for tiden er under bygging på verftet i Verdal.

Om Fjellvang vil, har han muligheten til å klikke seg inn på intranettet, der han hvert tiende minutt kan få et oppdatert webkamerabilde av hvordan det ligger an på verftet.

Martin Linge – tidligere kjent som Hild – har allerede en lang historie i Norge. Når den første oljen etter planen skal produseres, er det over 40 år siden det første funnet ble gjort.

Det første funnet ble gjort i 1975. Deretter ble det gjort enda et funn i 1978. Det ene funnet er et oljereservoar på omkring 1750 meters dybde. Hovedreservoarene på feltet ligger på nesten 4000 meters dyp og består av gass og kondensat.

Men i området mellom funnene ligger det en såkalt gass-sky, som har gjort det vanskelig å få et ordentlig godt bilde av gassforekomstene og hvordan gassen kan utvinnes på en lønnsom måte. Dette er også noe av årsakene til at man tidligere har gitt opp Hild.

Men Total ville det annerledes.

Les også: 200 millioner fat ligger i bakken på Snorre

Norges dyreste brønn

I 2005 ble det samlet inn flere seismiske data, og Total bestemte seg etter hvert for å bore en ny brønn.

Brønnen skulle vise seg å bli en av de dyreste brønnene som noensinne er boret i Norge. Men skal vi tro Fjellvang, var det også verdt det.

– Det hadde allerede blitt boret en del brønner, som viste at det var forskjellig trykk og temperatur, og at reservoaret var oppsprukket. Den avgrensningsbrønnen vi startet med i 2009 ble avgjørende for at vi kunne gå videre med Martin Linge. Det var her vi fant nøkkelen, sier Fjellvang, og forklarer:

– Først gjorde vi en lang produksjonstest for å redusere trykket i reservoaret. Deretter installerte vi trykksensorer i brønnen som kommuniserte via brønnhodet videre til en bøye som lå på havoverflaten, og som sendte trykkdata via satellitt til land kontinuerlig over en periode på to måneder. Da kunne vi sitte med Iphonen og lese av trykket dag for dag. Vi kunne da se hvordan trykket bygget seg opp igjen over lengre tid.

Plan for utbygging og drift av Martin Linge ble levert i 2012, en utbygging som i 2011-kroner var beregnet til å koste 25,6 milliarder kroner.

Man forventer oppstart av produksjon i slutten av 2016. Gassen skal transporteres til St. Fergus i Storbritannia, og oljen vil behandles for videre eksport om bord på FSO-en som skal ligge ved feltet.

Og i denne prosessen introduserer Total noe fullstendig nytt på norsk sokkel.

Les også: Denne gravemaskinen kan jobbe på havbunnen

Analyser: Etter nesten 40 år har det samlet seg opp solide mengder hyllemetere med informasjon og analyser. Etter én avgjørende brønn i 2009 og 2010 fant Total nøkkelen som gjør at produksjonen kan sette i gang i 2016. Kimm Saatvedt/Total

Helt nytt i Nordsjøen

– Oljen og det produserte vannet sendes gjennom rør til FSO-en som er ankret opp på feltet. Oljen har høy viskositet og er veldig sur. Om bord på FSO-en tar vi i bruk det vi kaller Wash Tank Process-teknologi. Dette har aldri blitt brukt i Nordsjøen, sier han.

Før væsken går igjennom denne «vaske­prosessen», inneholder den et sted mellom 10 og 95 prosent vann.

Væsken går så gjennom en mikser, før det havner i den første av to vaske­tanker. Hver vasketank er på omkring 6000 kubikk­meter.

I bunnen av tanken strømmer olje- og vannblandingen ut i vann gjennom et distribusjonssystem som sørger for at den viskøse oljen deles opp i dråper på 10–15 millimeter.

Ved hjelp av gravitasjon stiger dråpene sakte i tanken med en hastighet på omtrent én centimeter i minuttet.

Filtrerer oljen

I vannsjiktet blir oljen vasket. Når oljen stiger, kommer den opp i et emulsjonslag som består av omtrent like mengder olje og vann.

Her filtreres oljen slik at den oljen som samles i det øverste laget inneholder mindre enn én prosent vann og er klar for neste steg. Her blir mer ferskvann tilsatt oljen for å få fjernet saltet.

Deretter går væsken videre til neste vasketank, der samme prosess blir gjort igjen. Oljen er ferdig behandlet for eksport og inneholder etter dette under 0,5 prosent vann. Den blir deretter overført til lagertanker om bord.

Det overskytende vannet fra prosessen blir samlet i en egen tank om bord i FSO-en før det føres tilbake til plattformen og reinjiseres i en egen formasjon.

Vasketankprosessen er en enklere og billigere metode enn alternativene, og det brukes mindre energi i prosessen.

– Det blir heller ikke noen utslipp til sjøen av det produserte vannet, forteller Fjellvang.

Les også: Derfor var det enkelt for Høyre og Frp å gi opp Lofoten

Totals største: Martin Linge-utbyggingen har blant annet en av verdens største jackuper fra Maersk til boring av 11 brønner, samt en flytende lagrings- og lasteenhet (FSO) som blir liggende ved feltet. Total

Kraft fra land

Men i tillegg til denne prosessen som er ny på sokkelen, vil Martin Linge også ta med seg noe annet nytt, noe både politikere og miljø­bevegelsen har jublet for.

Martin Linge skal få sin kraft fra land og ikke fra klassiske gass­turbiner.

– Det har vært stor interesse for dette. Vi har studert løsningen, og det blir fornuftig på flere måter. Vi unngår de lokale utslippene fra gassturbiner om bord på plattformen, vi kan selge gassen som ellers hadde blitt brukt til å drive turbinene, og arbeidsmiljøet blir bedre ved at man får mindre støy i anlegget. Tilgjengeligheten på strømforsyningen til Kollsnes har også vist seg likeverdig, om ikke bedre, enn det som kan forventes ved kraftproduksjon fra egne turbiner. Vi kan ikke se noen ulemper med strøm fra land. Det har vist seg å være en grei løsning rent økonomisk også, sier han.

Strømkabelen legges fra Kollsnes, og skal være omkring 170 kilometer lang.

– Dette blir den største subsea vekselstrømskabelen i verden. Denne løsningen, kombinert med null utslipp av produsert vann, gjør at Martin Linge kan bli blant Norges mest miljøvennlige oljeplattformer, sier Fjellvang.

I forbindelse med leggingen av strømkabelen, er det et voldsomt arbeid som skal gjøres. Blant annet skal det graves grøfter over en avstand på 250 kilometer, og hele 400.000 tonn stein skal dumpes under operasjonene.

Blant verdens største

Martin Linge-utbyggingen når en milepæl neste år. Da skal jacketen, eller understellet, settes på plass i sjøen. Den har åtte bein som skal plasseres på 115 meters vanndyp.

Understellet består av 15.000 tonn stål og 5000 tonn pæler. Når dette er på plass, skal jackupen, som for øyeblikket er under bygging i Singapore, installeres for å bore brønner.

– Det skal bores 11 brønner. Fire oljebrønner, seks gassbrønner og en vanninjeksjonsbrønn skal bores i løpet av en fireårsperiode. Det er også mulig at flere brønner vil komme i fremtiden. Jackupen, som Maersk bygger, vil være blant verdens største, sier Fjellvang.

Til slutt skal fire topside-moduler løftes på plass. Dette inkluderer utility-modulen og boligkvarteret. Deretter kommer et flotell på plass for å gi ekstra kapasitet i arbeid med ferdigstillingen og forberedelsen til oppstart av feltet.

Plattformen blir den største offshoreinstallasjonen operert av Total i internasjonal sammenheng, der topsiden blant annet har en totalvekt på over 22.000 tonn.

Les også: Norsk «brønnslikkepott» tas i bruk i Midtøsten

Bygges: Understellet til Martin Linge, som skal være ferdig neste år, er for tiden under bygging på verftet i Verdal. Total

Gigantkontrakt

Ikke bare inkluderer Martin Linge-utbyggingen av verdens lengste vekselstrømskabel, og Nordsjøens første Wash Tank Process, men Surf-kontrakten (subsea, umbilicals, risers og flowlines) som ble tildelt Subsea 7, er den hittil største enkeltkontrakten i sitt slag, med en verdi på 4,5 milliarder kroner.

– Surf-kontrakten inkluderer tre installasjonsperioder. I 2014 er det eksportrøret som skal kobles til UK, i 2015 skal alt som er «in-field» med rør og kabler installeres, og i 2016 skal bøya og forankringen av den med inntrekking til FSO-en på plass, sier Fjellvang.

Les også:

Nå pepres Barentshavet med brønner

Skulle ansette 70 - fikk 7000 søkere

Oljen på havbunnen er verdt 5000 milliarder