Daniel Rothman med høyre hånd plassert på et lag ved Xiakou i Kina. Laget markerer overgangen mellom de geologiske periodene perm og trias for cirka 252 millioner år siden, da nærmere 96 prosent av alle levende arter i havet døde ut.
Daniel Rothman med høyre hånd plassert på et lag ved Xiakou i Kina. Laget markerer overgangen mellom de geologiske periodene perm og trias for cirka 252 millioner år siden, da nærmere 96 prosent av alle levende arter i havet døde ut. (Bilde: MIT/Daniel Rothman)

Daniel Rothman om den 6. masseutryddelsen

Opphopning av CO2 i havet kan sette i gang en ny masseutryddelse allerede om 100 år

Professor viser til matematisk analyse av 31 hendelser i jordas historie.

  • Klima

En amerikansk professor mener at endringer i karbonkretsløpet kan bringe oss ut i ukjent farvann etter 2100. Da kan vi nemlig havne i en situasjon som tidligere i Jordens historie har vært forbundet med masseutryddelse av havdyr.

I løpet av de siste 542 millioner årene har Jorden opplevd fem store masseutryddelser av dyrearter. De har alle vært forbundet med store endringer i Jordens karbonkretsløp.

Det gjelder for eksempel den største av disse fem, som skjedde under overgangen mellom de geologiske periodene perm og trias for omkring 252 millioner år siden. Da døde 96 prosent av alle dyreartene i havet ut, og 70 prosent av alle dyreartene på land døde i løpet av en periode på mellom 10.000 og 100.000 år.

«Jeg har derfor en hypotese om at endringer i Jordens karbonkretsløp fører til masseutryddelse dersom dette skjer i et tempo over en kritisk størrelse over et langt tidsrom, eller fører til en kritisk verdi innenfor et kort tidsrom,» skriver professor Daniel Rothman fra Massachusetts Institute of Technology i en ny artikkel i Science Advances.

Han har tidligere argumentert for at asteroidenedslag eller enorme vulkanutbrudd ikke i seg selv er nok til å forklare de store masseutryddelsene, men at forklaringen må være i endringer i karbonkretsløpet.

Ukjent farvann

Karbonkretsløpet beskriver utvekslingen mellom karbon i atmosfæren i form av CO2 og opptaket av karbon gjennom fotosyntese i levende organismer på land og i havet, samt det karbonet som lagres i fossiler og frigis ved forbrenning.
Karbonkretsløpet beskriver utvekslingen mellom karbon i atmosfæren i form av CO2 og opptaket av karbon gjennom fotosyntese i levende organismer på land og i havet, samt det karbonet som lagres i fossiler og frigis ved forbrenning. Foto: Office of Biological and Environmental Research of the US Department of Energy Office of Science

Andre forskere, som for eksempel koralleksperten John Veron fra Australia, har tidligere vært inne på lignende teorier.

Men det er naturligvis greit å være klar over at andre forskere er skeptiske overfor Rothmans hypotese. Selv Rothman er en smule forsiktig i den vitenskapelige artikkelen sin når det gjelder at det automatisk vil skje en ny masseutryddelse på grunn av de endringene som vi uunngåelig vil se i dette århundret.

Men han påpeker at vi i 2100 vil ha passert en grenseverdi for innholdet av karbon i havene, at dette vil føre oss inn i ukjent farvann, og at vi ikke kan si på forhånd hvor prosessene i de kommende 10.000 årene vil bringe oss. Men poenget hans er at det kan resultere i den neste store masseutryddelsen – og konsekvensene det vil medføre er betydelig.

Analyse av 31 hendelser

Daniel Rothman har identifisert 31 hendelser – inkludert de fem store masseutryddelsene – i løpet av de siste 542 millioner årene hvor der har vært betydelige endringer i Jordens karbonkretsløp.

Han har beregnet både hvor raskt og hvor mye karbon som ble tilført havene totalt i løpet av disse hendelsene.

Med en matematisk analyse kunne han deretter komme fram til at for endringer over en lang tidsskala (omkring 10.000 år), er den kritiske størrelsen den hastigheten som det tilføres ekstra karbon til havet. Over mye kortere tidsskalaer er den kritiske størrelse ganske enkelt den totale mengden karbon som akkumuleres i havet.

Rothman mener at de fysiske argumentene for at disse kritiske grensene finnes er følgende: Hvis man forstyrrer det naturlige karbonkretsløpet for raskt eller for mye, setter man så å si en propp i den prosessen som får små mengder av organisk karbon i havet til å synke til havbunnen, der det begraves i sedimenter og fjernes fra karbonkretsløpet.

Langt på vei mot den kritiske grensen

Vurderingen er at det siden midten av 1800-tallet – da den industrielle tidsalderen startet – har det blitt tilført rundt regnet 150 milliarder tonn karbon til havene.

Rothmans analyse viser at den kritiske grensen kan være 310 milliarder tonn. Dette nivået vil vi nå i 2100, selv dersom intensjonene og målene som er erklært i Paris-avtalen blir oppfylt. Og i de verste scenarioene som er utarbeidet av FNs klimapanel IPCC, vil det totalt bli tilført over 500 milliarder tonn karbon innen 2100.

Så hvis Rothmans hypotese og matematiske analyse er til å stole på, er vi allerede nå på en katastrofekurs. Men om katastrofen faktisk vil inntreffe, og i hvilken fart den vil utfolde seg med, kan selv ikke Rothman si så mye om.

Han argumenterer likevel for at dette viser at vi er nødt til å vise forsiktighet, og at det er mange gode grunner til å studere fortiden, slik at vi bedre kan forstå framtiden.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (50)

Kommentarer (50)