Opphever fritak fra CO2-avgift for fiskeflåten

I statsbudsjettet for 2020 fjerner regjeringen fiskeflåtens fritak fra CO₂-avgiften. «Det innføres samtidig en kompensasjonsordning for å bidra til å lette omstillingen til næringen», heter det i budsjettet.

Avgiften øker fra 0,29 kroner per liter til 1,45 kroner per liter diesel, totalt 400 prosent. Men kompensasjonsordningen betyr i praksis at avgiften kun går fra 0,29 til 0,39 kroner per liter.

– Vi må stikke fingeren i jorda og se på hvilken verden vi lever i, men vi er fornøyd med kompensasjonsordningen, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør organisasjonen Fiskebåt.

Han har vært med å utforme forslaget som regjeringen nå innfører. Kompensasjonsordningen skal være midlertidig, uten at det er spesifisert hvor lenge den skal vare.

– Vi skal jobbe for at «midlertidig» betyr lengst mulig, sier Maråk.

Som helhet vil ikke fiskeflåten betale betydelig mer for drivstoffet, men de minst effektive fartøyene vil få økte utgifter, mens de mest effektive vil kunne betale mindre for drivstoffet.

Om lag 6000 fartøy

De om lag 6000 fiskebåtene i Norge har vært unntatt CO₂-avgift, men i Jeløya-plattformen varslet regjeringen en flat CO₂-avgift for alle sektorer, inkludert fiskeri og landbruk.

I statsbudsjettet for 2019 ble avgiftene for fiskeflåten likevel ikke økt, men et utvalg ble nedsatt for å vurdere økt avgift og andre miljøtiltak i fiskerinæringen som kunne redusere utslippene. Konklusjonen fra utvalget var at fiskerne skal betale full CO₂-avgift, men få den refundert ut ifra hvor lønnsomt fiske de driver. På den måten vil de som tjener mest på fisket, få mest tilbake, i motsetning til at alle får refundert det de betaler som i dagens regime.

Regjeringen skulle følge opp tilrådningene fra utvalget, så lenge det foreslo tiltak som ville gi reelle utslippskutt. «Hvis ikke oppheves reduserte satser og fritak i CO₂-avgiften i 2020», heter det i statsbudsjettet for 2019.

Mer sesongfiske

Det er utvalgets forslag som regjeringen nå innfører i en ubestemt periode. Konsekvensen blir at det vil bli enda mer lukrativt å fiske mye i hovedsesongen, for eksempel under lofotfisket, mens det vil bli mindre lukrativt å spre kvoten sin utover året.

– I gjennomsnitt for hele flåten blir ikke konsekvensene så store. Men det er store forskjeller innad i flåten. En båt som fisker bare torsk, vil komme bedre ut. En som prøver å fiske jevnt, vil få det verre, sier Maråk.

Samtidig deles lønnsomhetsberegningene inn i tre grupper, slik at en kystfiskebåt ikke skal sammenlignes med en havfiskebåt. De tre gruppene er kystfiskeflåten, kystrekefiskeflåten og havfiskeflåten.

De største fiskefartøyene (over 21 meter) utgjør kun 10 prosent av flåten, men mottar 84 prosent av refusjonene under dagens ordning.

Usikkert om det fører til utslippskutt

Utvalget mente også at det er svært uklart hvor mye klimagasser fiskeflåten faktisk slipper ut. De ulike kildene viser ulike utslipp. SSB endret også regnemodellen i fjor, slik at beregningene for hvor mye flåten slipper ut ble betydelig nedjustert.

Maråk kan ikke si om den nye ordningen vil føre til utslippskutt.

– Det er vanskelig å si på kort sikt. Mye kan gjøres fra skipperstolen for å spare drivstoff, for eksempel å sette ned farten eller velge bort turer som er lite effektive. På lengre sikt kan ordningen påvirke teknologivalg når flåten skal fornyes.

– Men det finnes ikke noe hokus pokus-løsning for fiskeflåten. Disse fartøyene er lenge på havet om gangen, og det er ikke samme mulighet til elektrifisering som i fergesektoren, sier Maråk, og legger til at alle nye avgifter vil bety at det blir vanskeligere å bygge nye båter.

– Må sterkere lut til

Erik Ianssen i Selfa Arctic står bak byggingen av den første hybride fiskebåten og har lenge ønsket strengere klimatiltak i næringen. Han sier løsningen er helt grei.

– Jeg begynte å jobbe med klimaministeren om dette i 2016, og nå gjennomfører de. Men jeg tror ikke dette vil gi noe teknologiskifte i næringen. Utslippene går ikke ned med denne ordningen, sier Ianssen og legger til at det uansett er viktig å sende et signal om at fiskefartøyene også må betale CO₂-avgift.

– Hvis utslippene skal ned, må det sterkere lut til. Men jeg vet ikke helt hva det skal være, sier han.

Statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet sier utslippene fra fiskerisektoren skal kuttes i årene som kommer.

– Løsningen med tre grupper innebærer at det etableres gode incentiver til å drive mer klimavennlig. De mest energieffektive i hver av de tre fartøygruppe vil komme bedre ut enn med dagens ordning, skriver Angelvik i en epost.