Oppdretter bruker stordata og tubenot for å halvere antall lusebehandlinger

Fensfjorden/Skogseidvatnet: Mongstadanlegget lyser opp som en by i horisonten bak oppdrettsanlegget i Fensfjorden i Hordaland. De syv merdene ligger som på en snor av fôrslanger fra flåten. I dem svømmer det 850.000 laks, som i øyeblikket utgjør 2000 tonn. Fisken skal bli dobbelt så stor før den slaktes.

– Det er store verdier som blir skapt her, og dette stedet viser egentlig skiftet fra olje til oppdrett, sier Erlend Eide, teknisk sjef og medeier i Eide Fjordbruk.

Anlegget ligger i en rød sone i likhet med mesteparten av Vestlandet. Det vil si at anleggene i området i snitt har for mye lakselus. Rød sone betyr også at anleggene kommer til å måtte nedjustere mengden fisk i merdene for å få bukt med problemet.

Eides mål er å ha så lite lus (maksimalt én kjønnsmoden hunnlus per tiende fisk) at de får unntak fra kravet om å nedjustere mengden fisk, og han er blant de første oppdretterne som har tatt i bruk stordata på en systematisk måte for å nå målet.

– Vi får kontoret nærmere oppdrettsanlegget og oppdrettsanlegget nærmere kontoret. Vi får et felles eierskap til fisken. Det blir som en sosial plattform der alle kan følge fiskens utvikling til enhver tid og komme med innspill til forbedringer. Det har vært en positiv reise, sier Eide.

Varsler alger og smitte mellom merder

Merdene er utstyrt med kameraer og sensorer er sydd inn i nota. I enkelte anlegg har de også automatiske lusetellere - kameraer som automatisk registrerer lakselusen på fisken som svømmer forbi. På dataskjermen inne på fôrflåta viser han hvordan de ulike dataene ser ut.

Fire ulike kurver viser ulike parametre som saltinnhold, oksygeninnhold, antall lus og temperatur. En unormal oppgang i et av parametrene kan bety at det er fare på ferde. Det skjedde da et av anleggene fikk en brå oppgang i antall lakselus.

– Under avlusing har vi tellekameraer i anlegg, og der kan vi se at lus hopper av under avlusing og kanskje smitter over på nabomerder. Det forklarer hvorfor vi ikke alltid har full effekt av avlusing, sier han.

Systemet kan også brukes til å varsle om giftalger før de oppstår. Erfaringen kom etter at 45.000 fisk døde på én dag under en plutselig algeoppblomstring i fjor.

– I det siste har alger vært spesielt aktuelt. Vi har slitt med det som kalles «miljødødelighet» hvor vi ikke helt finner årsaken til at fisken dør. Vi sendte inn vannprøver uten å få svar. Men etter vi satte inn sensorer og tok dataene inn i dataplattformen, ser vi en sammenheng mellom vannmassene som skaper en opphopning av næringssalter, økt dødelighet og oksygenproduksjonen, som er parametre som indikerer alger i sjøen. Samtidig har vi funnet ulike vannparametre som indikerer at dette kommer til å skje, blant annet basert på salinitet på ulike dyp, sier Eide.

Tubenøter

Merdene i Fensfjorden skiller seg fra vanlige merder. Sett ovenfra er de en ring med en mindre ring inni, og det er bare i den innerste ringen fisken hopper. Årsaken er at det under vann er et skille for å hindre lakselusen fra å slippe til. Skillet gjør at fisken oppholder seg 16 meter under vann.

Men laksen må opp til overflaten for å gape etter luft for å fylle svømmeblærene. Derfor er det laget en snorkel for å la fisken slippe til overflaten. Sett ovenfra er den innerste ringen enden av snorkelen.

Siden lakselusen holder seg i de øverste vannlagene har tubenøtene hindret nesten all lus fra å sette seg på fisken. Svakheten til merden er kraftige havstrømmer. Under sterke strømmer deformeres merden, og fisken blir ikke lenger stående på dypet. Dermed er det fortsatt behov for å behandle fisken for lus, men i langt mindre grad.

Ved forrige produksjon uten tubenot måtte de avluse 8 til 15 ganger.

– Hittil har vi avluset to ganger, og vi forventer å klare oss med fire til fem før fisken skal slaktes, sier Eide.

– Knuser budsjettet

Oppdretterne unngår lusebehandling så langt det er mulig fordi den stresser fisken så mye at den kan dø eller få skader. Lusebehandling innebærer at fisken pumpes inn og ut av en båt hvor den spyles med vann. Eventuelt kan fisken bades i kjemikalier, hovedsakelig hydrogenperoksid.

I tillegg må de sulte fisken i forkant av avlusingen for at den skal kunne tåle påkjenningen, og sultingen betyr at fisken vokser saktere.

Når TU besøker anlegget knitrer det i fôrslangene mens fisken får den daglige dietten på 22 tonn. Lyden er som hagl på et blikktak. Hvis anlegget skulle avluses, hadde de måttet stoppe fôringen og gått glipp av 80 tonn tilvekst, noe som tilsvarer en økonomisk verdi på 4,6 millioner kroner.

Dataene viser at det varme vannet nede på dypet, kombinert med mindre avlusing, har ført til at fisken spiser mer enn de hadde forventet på denne tiden av året.

– Vi knuser budsjettet, sier Eide.

I enkelte anlegg har de klart å fôre opp laksen fra 200 gram til fem kilo på ti måneder, som er fem til seks måneder raskere enn gjennomsnittet i regionen.

– På vårt beste er det vanskelig å slå oss, sier han.

Felles eierskap

I praksis kunne de styrt fôringen av fisken fra mobiltelefonen. Men målet er ikke å flytte oppgavene fra røkteren, det er heller å involvere flere i røktingen. Dataplattformen inneholder et slags sosialt nettverk der røkterne kan kommentere og legge inn forklaringer på avvik som dataene viser.

Et eksempel var da røkter Frode Westervik på anlegget i Fensfjorden fant ut at fullmåne henger sammen med sterke strømmer, og at det tyder på at man bør unngå avlusing på det tidspunktet.

– Det er ikke Facebook, men Fishbook, sier Westervik, som sammenligner avlusing i sterk strøm med en bombetrussel på en fotballstadion.

– Det kan bli så mye trengsel at fisken blir klemt ihjel.

Utvikler maskinlæring

Det er selskapet Searis i Trondheim som har utviklet dataplattformen de siste par årene. Eide eier 20 prosent av selskapet og er utviklingspartner.

– Vi har sett at det er en utfordring å koble menneskelige innsikter med store mengder data. Det stopper ofte opp i slik komplisert industri der mange ting påvirker hverandre, sier Tore Hagtun, daglig leder i Searis.

Plattformen skal utvikles videre med mer maskinlæring.

– Det første steget er å gjøre dataene tilgjengelig for fagfolkene. Neste steg, som vi holder på å utvikle nå, er å se om vi får maskinene til å se nye sammenhenger. Vi holder på å bygge en data science-avdeling i Trondheim for å gjøre akkurat det, sier Hagtun.

«Den store sigeren»

Turen går videre til Eide Fjordbruks hovedkvarter og settefiskanlegg i Sunnhordland. På veggene henger plakater med historien til selskapet, helt fra Erlends bestefar startet med fiskeoppdrett som en bigeskjeft på sauegården. Etter hvert ble bigeskjeften hovedgeskjeften, og nå er det helt slutt for sauene. Kontoret er fortsatt i samme lokaler som gården.

Siste plakat i historien på veggen har overskriften «den store sigeren» og forteller historien om en årelang tvist mellom Eide og Fyllingsnes fisk på den ene siden, og staten på den andre. Rettssaken dreide seg om hvorvidt oppdretterne skulle hatt tre konsesjoner i en konsesjonsrunde i 2009.

I 2016 vant selskapet rettssaken og fikk de tre konsesjonene og én til som kompensasjon. På plakaten har de festet en laminert utgave av brevene med tilsagn om konsesjoner fra Fiskeridirektoratet.

Rettssaken, høye laksepriser og et oppkjøp av selskapet Fyllingsnes fisk har bidratt til betydelige inntekter for selskapet. I 2014 omsatte de for knappe 100 millioner kroner, i 2018 hadde de inntekter på over 800 millioner kroner. Resultatet før skatt økte fra 32 til 127 millioner kroner i samme periode.

Google-inspirert innredning

Erlend, som er utdannet subseaingeniør og marinbiolog, har ansvaret for det tekniske. Hans masteroppgave var utgangspunktet for utviklingskonseptet Salmon Zero, som selskapet har søkt om tillatelse til. Konseptet fikk avslag, men selskapet har klaget og klagen er fortsatt til behandling.

Broren hans, Sondre Eide, er daglig leder og var den som tok med seg ideen om å bruke stordata i oppdrett fra studietiden i San Fransisco. Derfra tok han også med seg den Google-inspirerte innredningen på noen av kontorene på settefiskanlegget; gulvet er byttet ut med kunstgress, veggene er fargerike og stolen henger fra taket. På veggen står det: «Det viktigaste er å ha det gøy!».

Forslaget om å innføre 40 prosent grunnrenteskatt i oppdrettsbransjen etter mal fra kraftbransjen, synes ikke oppdretteren er gøy.

– Dette handler om framtida, ikke nåtida. Teknologien er i enorm utvikling i denne næringen, og innovasjonen som pågår nå handler om flytte produksjonen fra kysten og ut på havet eller på land. Skatt vil kunne stimulere til innovasjon på landbasert og havbasert oppdrett der Norge vil miste sitt naturgitte fortrinn, sier Sondre Eide.