TUMENER

Oljefeltet som endret Norge

LEDER: Ny teknologi og godt ingeniørarbeid gir Ekofisk nytt liv.

INDUSTRI: 83 milliarder investeres nå i fornyelsen av Ekofisk. Norges første og største oljefelt er et knutepunkt for infrastruktur i den sørlige delen av Nordsjøen. FOTO: Ole K. Helgesen
INDUSTRI: 83 milliarder investeres nå i fornyelsen av Ekofisk. Norges første og største oljefelt er et knutepunkt for infrastruktur i den sørlige delen av Nordsjøen. FOTO: Ole K. Helgesen
23. okt. 2012 - 06:51

Fra Ekofisk startet Norges første produksjon av olje og gass i 1971. Ved hjelp av vanninnsprøyting, utskifting av installasjoner og ny teknologi vil feltet være lønnsomt i minst 40 år til.

Nylig hadde vi gleden av å delta på Norsk Petroleumsforenings introduksjonsseminar om norsk olje- og gassvirksomhet. Foreningen feirer i likhet med Oljedirektoratet 40-årsjubileum i år. Det var derfor historisk sus over innledningsforedraget til 83 år gamle Fredrik Hagemann. Han var med på å opprette Industridepartementets oljekontor i 1966 og ledet Oljedirektoratet fra 1972 til 1996.

I dag er det rart å tenke på at det var en tilfeldighet som lå bak funnet av olje på Ekofisk. Norges geologiske undersøkelse hadde i 1958 konkludert med at det ikke fantes verken kull, olje eller gass i Nordsjøen. Men en standhaftig direktør i Phillips ville ikke akseptere dette etter funn i Groningen i Nederland.

Phillips fikk tillatelse til prøveboringer, men fant ikke olje. Selskapet hadde egentlig gitt opp og hadde bare en brønn igjen da man fant den første oljen i 1969.

Norske politikere var nærmest uvitende om mulighetene, men ekspedisjonssjef Jens Evensen i Utenriksdepartementets rettsavdeling hadde som Harvard-student kommet i kontakt med amerikanske oljeselskaper, og han forsto viktigheten av nasjonale retningslinjer for oljevirksomheten.

Daværende statsminister Einar Gerhardsen ble påvirket av Evensen, som fikk i oppgave å sikre Norges interesser på kontinentalsokkelen i form av en ny delelinje og økonomiske soner på 200 mil for å utforske og utvinne egne ressurser.

Selv om dette arbeidet primært ble gjort for å sikre norske fiskeriinteresser, ble grenselinjene den viktigste forutsetningen for landets oljeformue. De aller fleste funn i Nordsjøen og Norskehavet er gjort rett innenfor den norske grensen.

Ekofisks rolle i norsk oljehistorie kan ikke vurderes uten å nevne de to alvorligste ulykkene på norsk sokkel. Den sju dager lange utblåsningen på Bravo-plattformen i 1977 og Alexander L. Kielland-ulykken i 1980, der 123 mennesker omkom, har begge fått stor betydning for konstruksjon, materialbruk og sikkerhetsutstyr i Nordsjøen.

Vanninjisering for å øke utvinningen av olje på Ekofisk var kontroversielt. Phillips som operatør var sterkt imot metoden og Oljedirektoratet måtte lokke selskapet med både kortere avskrivningstid og forlenget lisensperiode for å få innført denne teknologien.

Såkalt subseakompresjon, også kalt havbunnsfabrikker, er det neste store teknologiske skrittet i norsk oljeproduksjon. Men den tredje store utbyggingen av Ekofisk viser at teknologi og godt ingeniørarbeid gir nytt liv til gamle felt.

Les også:

Slik skal de holde liv i gullfeltet

Kritisk å holde budsjett på Ekofisk

Én prosent økt utvinning her tilsvarer et middels norsk oljefelt

Norges oljeressurser eser ut

Nytt forskningssenter skal øke oljeutvinningen  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.