La meg begynne med å understreke at dette ikke er mitt ansvarsområde i dag, og at jeg derfor heller ikke uttaler meg på vegne av andre enn meg selv. Men siden det var jeg som i sin tid ga konsesjonene, bør det likevel være mulig å komme med noen refleksjoner rundt Trønder-Avisas lederartikkel 7. januar, hvor de mener at vindkraftanleggene på Fosen må rives.
1. Vindkraft og vannkraft bygges ikke ut for gøy noe sted, heller ikke i Norge
Vi har bruk for kraften, nå mer enn noen gang. Lite tilgang på kraft, lite vann i magasinene, høye gasspriser, høye CO2 priser, nedbygging av kull og atomkraft og et samstemt ønske om å erstatte fossile energikilder med fornybare har kjørt energi og strømprisene gjennom taket i Europa og Norge.
Ved siden av korona er det høye strømpriser som har preget de siste månedene mest i Norge. Med god grunn.
2. Ingen energiutbygginger i Norge er uten konsekvenser
Snarere tvert imot. Selv om vi i dag med stolthet kan si at vi har en av verdens reneste kraftforsyningssystemer er vi sannsynligvis av de land som har brukt mest av naturen vår på å få det til. Omtrent to tredeler av norske vassdrag er regulerte. Dette er selvsagt også årsaken til at kampen mot vannkraft har vært blant de sterkeste konfliktlinjene i norsk politikk gjennom flere generasjoner.
Og konflikten har gått gjennom de fleste partier og vært opphav til mange av dagens miljøorganisasjoner.
Reineiere på Fosen vant over vindkraftutbyggerne i Høyesterett
3. Dette kommer til å bli verre før det (kanskje) blir bra
Samfunnets ambisjon er å gjøre alt elektrisk og at vi i tillegg skal bygge ny industri på fornybar kraft. Batterifabrikker, datasentre, hydrogen og ammoniakkproduksjon. For å nevne noe. Det kommer til å kreve enorme mengder ny, fornybar energiproduksjon. Vi har i Norge brukt 140 år på å bygge ut om lag 150 TWh. Nå snakker Statnett om 50 nye TWh i norsk forbruk i 2040 uten kraftig enøk!
Det er 30 prosent økning på 18 år. Den kraften må nødvendigvis komme fra et sted.
4. Vi får selvsagt ikke i pose og sekk fremover heller
Urørt natur, billig strøm, industriutbygging og reduserte CO2 utslipp på samme tid er ikke mulig. Som før vil vi som samfunn være nødt til å veie ulike hensyn opp mot hverandre.
5. Fosen-utbyggingen var resultatet av forrige kraftkrise i Midt-Norge
For den med god husk vil minnes at vi hadde vår egen kraftkrise i etterkant av Ormen Lange utbyggingen med til dels svært mye høyere kraftpris enn i dag. Og selvsagt ditto dårlig stemning i landsdelen.
Jeg vil anta at det finnes mange og harmdirrende ledere fra Trønder-Avisa som handler om urimeligheten i at vi den gang betalte langt mer enn resten av landet og hadde betydelig dårligere forsyningssikkerhet.
6. Vindkraft på Trøndelagskysten representerer betydelig økt produksjon i landsdelen
…om lag 4 TWh om jeg ikke husker feil. Det er nesten dobbelt så mye som forbruket i Trondheim. Like viktig er linja som øker forsyningssikkerheten inn til landsdelen.
7. Derfor har Midt-Norge og Nord-Norge denne gangen betydelig lavere strømpris enn resten av landet
Det er lett å glemme, men slett ikke uvesentlig. Har dette kommet uten inngrep i naturen? Og uten at det vises eller påvirker noen?
Selvsagt ikke, like lite her som andre steder.
8. Høyesterett har meg bekjent sagt at de avbøtende tiltakene for reindrifta ikke er gode nok til å sikre samene deres rett til å utøve sin kultur over tid
Det må vi alle sammen selvsagt ta til etterretning. Og det er ingen som mener at det ikke er et svært viktig hensyn.
Men at det automatisk skal bety at all vindkraft på Fosen skal rives ned, på statens regning og med de konsekvensene det vil ha, er etter mitt skjønn ikke riktig. Marte Mjøs Persen har sagt at man vil gjøre de endringene som skal til for å sikre reindriftens rettigheter. Og at beslutningen må være kunnskapsbasert. Det er ansvarlig.
9. Skjønner jeg at folk er mot vindkraft?
Definitivt. Det vises, det er store inngrep og legger beslag på natur.
Trenger Trøndelag og Norge kraften? Like definitivt. Der står vi.
Kronikken ble først publisert på nettstedet Trønderdebatt.no.
Enighet i Fosen-saken: – Et umenneskelig press
