Klimatoppmøtet COP26

Nytt utkast til klimaavtale er klar

Utfasing av kullkraft og innskjerping av klimamål i 2022 er fortsatt med i et nytt utkast til slutterklæring på klimatoppmøtet i Glasgow.

I det siste utkastet er det ikke spesifikt nevnt finansiering knyttet til det som kalles «tap og skade», ifølge nyhetsbyrået AFP. Dette har vært et viktig krav fra utviklingsland på klimamøtet.
I det siste utkastet er det ikke spesifikt nevnt finansiering knyttet til det som kalles «tap og skade», ifølge nyhetsbyrået AFP. Dette har vært et viktig krav fra utviklingsland på klimamøtet. (Foto: AP)

Utfasing av kullkraft og innskjerping av klimamål i 2022 er fortsatt med i et nytt utkast til slutterklæring på klimatoppmøtet i Glasgow.

Det foreløpig siste utkastet ble som varslet offentliggjort lørdag morgen. Her blir landene oppfordret til å skjerpe sine nasjonale utslippsmål innen utgangen av 2022.

Dette er tre år tidligere enn det Parisavtalen i utgangspunktet legger opp til. Mange land har også skjerpet sine målsettinger i år.

I utkastet bes landene om å øke tempoet i innsatsen for å fase ut kullkraft uten utslippsbegrensninger – «unabated coal power» – samt «ineffektive» subsidier av fossil energi. Formuleringen ligner på den som ble brukt i det forrige utkastet fredag. Ordbruken framstår likevel som noe svakere.

«Unabated coal power» er et uttrykk som brukes om kullkraftverk uten fangst og lagring av CO2 (CCS).

– Helt avgjørende

Les også

En ny innskjerping av de nasjonale klimamålene neste år blir regnet som svært viktig for å fortsatt ha en mulighet til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Å holde denne målsettingen «i live» er en viktig ambisjon for det britiske vertskapet på klimatoppmøtet.

Danmarks klimaminister Dan Jørgensen mener det er helt avgjørende at punktet om innskjerping i 2022 blir med i teksten.

– Hvis vi ikke har den muligheten, så er døren lukket. Da kan vi ikke lenger gå rundt og innbille oss at det er noen sjanse for å nå 1,5 grader, sier Jørgensen til nyhetsbyrået Ritzau.

I det nye utkastet er det ikke spesifikt nevnt finansiering knyttet til det som kalles «tap og skade», ifølge nyhetsbyrået AFP. Dette dreier seg om økonomisk hjelp til fattige land som påføres ødeleggelser som følge av klimaendringene.

Et forslag knyttet til slik støtte er blitt fremmet av land som til sammen har over 85 prosent av verdens befolkning, ifølge Ahmadou Sebory Touré. Han leder en forhandlingsgruppe bestående av over 130 utviklingsland. Også Kina er med i denne gruppen.

– Betydelige forbedringer

Bellona-grunnlegger Frederic Hauge har lørdag dykket ned i den delen av teksten som dreier seg om kvotehandel.

Inntrykket hans er at det på dette området er en forbedring fra fredagens utkast. Faren for såkalt dobbeltteling – at samme utslippskutt brukes av flere land til å oppfylle utslippsmål – ser ut til å være borte.

– Alt i alt er det betydelige forbedringer, sier Hauge til NTB.

Norge har hatt en ledende rolle i forhandlingene om kvotehandel i Glasgow. Landene på møtet har hatt ulike oppfatninger om hvor strenge reglene for kvotehandelen bør være.

Også klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er fornøyd med formuleringene om dette temaet i det siste utkastet.

– Våre hovedønsker er oppfylt. Vi får et godt system som unngår dobbelttelling når det gjelder kvoter. Det gjør at man vet hva slags klimakvoter som går til å oppfylle landenes mål. Det er veldig tydelig og klart hva som er hva, sier han til NRK.

Håper på vedtak lørdag

Kvotehandel innebærer at rike land kan betale fattige land for å kutte utslipp – og deretter bruke dette kuttet til å oppfylle egne klimamål.

I Glasgow forhandles det om reglene for hvordan kvotehandelen skal foregå i tråd med Parisavtalen. Også flere ganger tidligere er det gjort forsøk på å løse denne floken.

Klimatoppmøtet skulle egentlig vært avsluttet fredag, og forhandlingene foregår nå på overtid. Både Barth Eide og Hauge tror slutterklæringen kan bli vedtatt lørdag.

Kina og USA – verdens to største utslippsnasjoner – kom onsdag med en felles erklæring om samarbeid på klimamøtet. Den har hatt stor betydning for framdriften, ifølge Espen Barth Eide.

I et intervju med NTB fredag pekte han også på betydningen av at Joe Biden vant fjorårets presidentvalg i USA.

– Man kan nesten ikke understreke tydelig nok hva det betyr for dette møtet, sa Barth Eide.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå