Det er nesten 2000 kWh som skiller beregningene til Solkart.no fra Oslo Solkart. Skjermdump
Det er nesten 2000 kWh som skiller beregningene til Solkart.no fra Oslo Solkart. Skjermdump

Solkart

Nytt solkart: Store forskjeller mellom konkurrentene

Og kan du egentlig stole på dem?

Er det kommersielle solkartet bare et verktøy for å lure folk til å kjøpe dyre solceller som ikke vil lønne seg her i det mørke, kalde landet vårt?

Vi har tatt noen stikkprøver av det nye kartet fra Oslo kommune og sammenlignet hvor treffsikkert det er i forhold til den mest kjente solkarttjenesten i Norge, Solkart.no.

Mens vi fortsatt venter på Google Sunroof, så har nemlig Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune laget et eget solkart som skal være helt fri for kommersielle interesser. Det har en oppløsning ned på en halv meter på takene.

De har brukt historiske solinnstrålingsdata fra Meteorologisk institutt fra fire år tilbake - i kombinasjon med egenutviklede 3D-kart over Oslo, som gir oversikt over topografi, vegetasjon og alle husvinkler basert på laserskanninger av byen. Slik at de skal kunne ta hensyn til alle mulige skyggeforhold. 

Har du solceller installert på ditt tak? Og vet du din årsproduksjon? Sammenlign da vel, og fortell oss resultatet i kommentarfeltet.

Den kommersielle tjenesten, solkart.no, har til sammenligning solinnstrålingsdata fra PVGIS (EUs solkartleggingsprogram) og en analyse av alle eiendommene i Norge.

– I tillegg så får vi faktiske data fra de solcellepanelene vi har montert, sier Carl Christian Strømberg, adm. direktør i Solcellespesialisten og ildsjelen bak Solkartet.no til tu.no.

Det er altså rundt 300 anlegg som de henter data fra. 

Trude L. N. Isaksen (kommunikasjonsdirektør), Stein Moen (enhetsleder for plan- og temakart), Helene Egeland, (seniorarkitekt og prosjektleder for solkartet) og Stefanie Adamou (geodataingeniør) presenterer sitt nye solkart. Foto: Hanne Løvik/tu.no.
Trude L. N. Isaksen (kommunikasjonsdirektør), Stein Moen (enhetsleder for plan- og temakart), Helene Egeland, (seniorarkitekt og prosjektleder for solkartet) og Stefanie Adamou (geodataingeniør) presenterer sitt nye solkart. Foto: Hanne Løvik/tu.no.

Men risikoen for å gjøre bomkjøp er tilstede uansett hvilket kart du måtte bruke, uten å skaffe en individuell vurdering av produksjons-potensialet til det aktuelle hustaket. 

Treet halverer produksjonen

Vegetasjon er spesielt viktig når man skal beregne hvor mange kilowattimer et solpanel potensielt kan produsere i løpet av et år. Et tre eller en bygning som kaster skygge på panelene i den mest solrike perioden av døgnet, kan redusere energiutbyttet betraktelig.

Ved Maridalsveien står det et hus med et stort tre ved siden av.

Hos Solkart.no ser du tydelig treet og kan ta det med i beregningen. Men kartet viser også taket som «Velegnet» med gul fargekode.

Ottovo beregner årlig produksjon på taket til 3.000 kWh i året.

Men hos Oslo kommunes kart havner taket i kategorien «Uegnet». Og viser taket med blå fargekode. De anslår produksjonen på 1.533 kWh i året.

Hos Solkart.no (tv) ser man treet, men det tas ikke hensyn til det i utregningen. Men hos Oslo solkart (th) har man regnet taket som «uegnet». Skjermdump
Hos Solkart.no (tv) ser man treet, men det tas ikke hensyn til det i utregningen. Men hos Oslo solkart (th) har man regnet taket som «uegnet». Skjermdump

Og hva med landskapet?

Et av stedene der det tidligere har blitt påpekt at har lite sol boligene i og nedenfor Ekebergskrenten.

Her bekrefter Carl Christian Strømberg, adm. direktør i Solcellespesialisten og ildsjelen bak Solkartet.no,  at de har hørt på kritikken og justert litt.

– Vi fikk kjeft fordi vi var for optimistiske og vi har justert ned mellom 10-15 prosent i noen områder, forteller han til tu.no.

Han synes det er viktig å understreke at solkartet.no er et privat prosjekt som ble svært populært.

– Det viktigste for oss er at det er et verktøy for å finne ut hvilken takflate som er best egnet. Det skal også gi et edruelig anslag for hvilken produksjon man kan vente seg.

Av sammenligningen under kan man tydelig se at de (til venstre) fortsatt ligger litt over det kartet fra Oslo kommune gjør (til høyre). (Beklager dårlig oppløsning.)

 

Bor du på sørsiden av Konowsgate før den møter Ekebergveien har du sannsynligvis lite igjen for å installere solceller. Det viser begge karttjenestene. Skjermdump.
Bor du på sørsiden av Konowsgate før den møter Ekebergveien har du sannsynligvis lite igjen for å installere solceller. Det viser begge karttjenestene. Skjermdump.

 

Faktisk produksjon

TU.no har testet begge kartene også opp mot allerede monterte solceller og den produksjonen de har. Vi har valgt oss et typisk Oslo-hus med 50 kvm solceller og et stort industribygg.

Vi tok derfor kontakt med Marius Gjerset som har solceller på sitt hus. Han forteller gjerne hvor stor produksjonen det første året var på hans 50 m2.

Oslo Solkart viser taket hans som rødt med kategorien «Veldig Bra». Og så regner de seg frem til at årlig produksjon er 8.070 kWh.

 

Det er nesten 2000 kWh som skiller beregningene til Solkart.no fra Oslo Solkart. Skjermdump
Det er nesten 2000 kWh som skiller beregningene til Solkart.no fra Oslo Solkart. Skjermdump

Solkart.no sier også at taket er rødt. Med kategorien «Svært egnet». Og Ottovo regner seg fram til et årlig forbruk på 6.300 kWh.

Og fasiten: 8.000 kWh i året.

– For stort avvik

Når tu.no presenterer funnene for Strømberg innrømmer han at det er et for stort avvik.

– Vi ønsker å ligge på pluss minus 10 prosent, men det er litt ironisk at vi tidligere fikk kritikk for at generelt var for optimistiske i våre estimater, sier han til tu.no.

Asko Norge med solceller. Foto: Asko.
Asko Norge med solceller. Foto: Asko.

Industribygget er det Asko Norge som står for. De har solceller på flere av sine bygg. På Kalbakken i Oslo har de to bygg. Det ene i Bedriftsveien 9 har de 7168 m2 solceller som produserer strøm. De holder også på å monterer på nabobygget.

Oslo Solkart viser kartet som oransje og i kategorien «veldig bra», men deler kartet opp i flere deler. 

Taket til Asko regnes som flere tak hos Oslo Solkart.
Taket til Asko regnes som flere tak hos Oslo Solkart.

Det er derfor noen feilkilder når det kommer til hvor mange m2 det er med solceller på hver takflate. Men hvis vi prøver å fordele ganske jevnt, basert på flyfoto fra Asko. Får vi en anslått årsproduksjon på 992.908 kWh i året.

Mens Solkart.no viser taket som gult og «velegnet». Her får vi taket samlet og uavhengig av taktekke får vi en årlig produksjon på 457.761 kWh i året.

Fra Asko har vi fått produksjon første halvår for 2017. Fasiten her er altså 303.258 kWh. Ganger vi det på to får vi 606.516 kWh i året. Og her har altså begge karttjeneste bommet.

Vanskelig med flate tak

Hos Oslo kommune sier geodataingeniør Stefanie Adamou at det er flere variabler som kan påvirke produksjonen som de ikke kan ta høyde for.

– Det avhenger både av hvor stor solinnstrålingen er og hvor høy virkningsgrad det er på annlegget. På flate tak vil også solcellenes monteringsvinkel kunne virke inn, sier hun til tu.no.

Hun tror det er en kombinasjon av faktorer som gjør at avviket blir såpass stort i dette tilfellet.

Strømberg forklarer avviket med at på flate tak stipulerer Solkart-tjenesten at anlegget er sydvendt og at 80 prosent av takflaten er i bruk.

– Hadde vi prosjektert anlegg med øst/vest-vendte paneler så kunne vi nesten doblet antallet. Men det ville også redusert produksjonen på hvert panel med 20 prosent, sier Strømberg.

Han legger til at flate tak må uansett prosjekteres manuelt.

– Det varier hvilken snølast taket tåler og hvor tett vi kan legge panlene. Man må også ta en del hensyn til brannsikkerhet, forteller han.

Konklusjonen og svaret på spørsmålet må dermed bli at ingen av tjenestene treffer helt. Avviket på flate tak er relativt stort. Men de kan begge gi deg en pekepinn på om det kan være et poeng å få en individuell vurdering.

Mer poulær

Siden Oslo Solkart ble lansert, har de hatt i overkant av 1000 unike brukere.

Solkart.no har hatt over 115.000 unike brukere som har trykket og sett detaljer på over 500.000 tak de siste 12 månendene. Det ble så populært at Solcellespesialisten ikke hadde mulighet til å følge opp alle henvendelsene selv. Det er derfor Otovo fikk ta over oppfølgingen.

– Vi ble tatt litt på sengen av hvor populær Solkart.no ble. Siden vi ikke har et salgsapparat for å håndtere direktesalg til privatpersoner var det naturlig å inngå et samarbeid med en aktør som Otovo, forteller Strømberg.

Men nå tar det kartet et skritt videre og er involvert i to forskjellige videreutviklingsprosjekter. Det ene er rettet mot andre solcelleleverandører.

Vil bli enige om hvor mye sol det er

– Vi ønsker å få på plass en felles database, som skal være offentlig, men som er ment å være en ressurs for både leverandører, sier han.

Han understreker at også potensielle kunder også bør kunne ha nytte av en slik tjeneste.

– Slik situasjonen er i dag ser vi at det er ofte den leverandøren som lover flest kliovattimer som vinner anbudet. De som skryter mest vinner. Det beste hadde vært om vi alle kunne blitt enige om hvor mye sol det er i Norge, sier han.

Det andre er rettet inn mot de som har solceller allerede installert.

– Vi ønsker å ta i bruk maskinlæring og meteorologiske data for å forutse hvor stor strømproduksjonen er, forteller han.

Dermed skal man kunne planlegge strømforbruket sitt etter når solinnstrålingen og dermed strømproduksjonen er størst.

I mellomtiden ønsker enheten i PBE å spre sine metoder til andre kommuner og lover å dele kunnskapen med alle som spør.

Flyttet en benk

Stein Moen demonstrerer 3D-versjonen av Oslo. Han vil legge solkartet som et av mange informasjonslag som de kan lyse på det. Foto: Hanne Løvik/tu.no.
Stein Moen demonstrerer 3D-versjonen av Oslo. Han vil legge solkartet som et av mange informasjonslag som de kan lyse på det. Foto: Hanne Løvik/tu.no.

– Så langt er det Bodø og Bergen og Akershus som har vist noen interesse, forteller de til tu.no.

Oslo kommune vil også trenge kartet i framtiden, da alle nye kommunale bygg etter hvert skal være plusshus. Men så langt har ikke kartet satt i gang et kommunalt rush av solceller. Den aller første bruken av bakgrunnsdataene var til å finne den ideelle plasseringen av en ny benk på Grünerløkka.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)