Da Jon-Ivar Nygård overtok kontoret til sin forgjenger Knut Arild Hareide torsdag, var han Norges første samferdselsminister fra Østlandet på over 20 år.
48-åringen er et ferskt navn i nasjonal politikk. Faren var jernbanearbeider, selv tok han statsvitenskap og samfunnsøkonomi på Blindern.
Voksenlivet han blitt tilbrakt i lokalpolitikken, de ti siste årene som ordfører i Fredrikstad.
Nesten like fersk for nasjonal oppmerksomhet er Ap- og Sp-regjeringens Hurdalplattform, som ble offentliggjort dagen før Nygårds overtakelse. Sammen med ministeren fikk vi noen minutter til å se nærmere på plattformen som staker ut samferdselskursen for de neste årene.
Husk at det er første dag på jobb, minner ministerens kommunikasjonsrådgiver om.
Erstatte bompenger med «totalitær» veiprising?
– I Hurdalplattformen går dere inn for å utrede «løsninger som kan erstatte bompenger i fremtiden». Hva legger dere i det?
– Veiprising har vært et kjent alternativ, men jeg kan ikke si om det blir løsningen. Utredningene får vise om det finnes gode og realistiske alternativer, og om teknologien er moden, sier Nygård.
Arbeiderpartiet har virket gjennomgående positive til veiprising. Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet, omtalte på sin side digital veiprising som «totalitært» i et intervju med Bygg.no i mai.
Storslagne, nye prosjekter versus etterslep
Et annet punkt det er delte meninger om i begge partier, gjelder hva som skal gjøres med de mest storslagne og kostbare ambisjonene for bygging av nye veier, bruer og tunneler. Skal man prioritere dem, eller milliardetterslepet på eksisterende infrastruktur – eller kanskje begge deler?
– I plattformen står det mye om at man skal vedlikeholde veier og ruste opp det eksisterende. Men det står ingenting om for eksempel ferjefri E39 og andre større, nye veiprosjekter?
– Det ligger mange store veiprosjekter i Nasjonal transportplan, og den har hele Stortinget sluttet seg til. Det er ingenting i vår politikk som tilsier at vi skal stoppe den typen prosjekter, svarer Nygård.
Avveininger kan likevel bli aktuelle etter hvert. Den nye regjeringen skal også gjennomføre konseptvalgutredning» med mål om å realisere» Nord-Norgebanen. De skal også opprettholde ambisjonene i Intercity-planen fra 2013, noe som kan komme ministerens Fredrikstad til gode.
Biodrivstoff «veldig aktuelt» på veiene
For transportsektoren ønsker Sp og Ap en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff. Den er én av to satsinger som omtales som «storstilt» i Hurdalplattformen – den andre er havvind.
Bioenergi og avansert biodrivstoff kan brukes til så mangt. Men hvor relevant er det for norske veier?
– Jeg mener det er veldig aktuelt for veitrafikken, svarer Nygård.
Riktignok kan elektrifisering av tungtrafikk gjennomføres på kortere avstander, sier han.
– Men vi vet at teknologien ikke er så moden når det gjelder trailere og lastebiler på langtransport, så elektrifisering er ikke spesielt aktuelt.
– Vi må jobbe for å finne andre alternative energikilder.
Kan ikke love penger til ladeinfrastruktur for tungtransport
Når det gjelder eventuell støtte til ladeinfrastruktur for tungtransport, gjentar Nygård at det er mest aktuelt på kortere strekninger.
– Jeg kan ikke love konkrete penger fra et samferdselsbudsjett på det området, sier han.
Innbakt i regjeringens bio-satsing er en plan for en helhetlig, industriell verdikjede for norske bioressurser. Det skal blant annet undersøkes hvor mye som kan høstes bærekraftig, og biodrivstoff med høy avskogingsrisiko skal utelukkes.
– Det kan ta noe tid å etablere en norsk bioenergi-industri i den skalaen man trenger?
– Ja. Det er derfor man skal dra i gang utviklingsprosjekter og stimulere til at det skjer, svarer Nygård.
Ingen konkrete virkemidler for elsykler
Når det gjelder de lettere transportmidlene, er verken elsykler eller elektriske lastesykler nevnt i plattformen.
– Er det noe regjeringen vil satse på?
– Vi er positive, men har ikke noen konkrete virkemidler eller konkrete punkter på det, som du sier. Det er særlig i byområder at elsykkel er et viktig transportmiddel. Jeg observerer dem jo i Fredrikstad, og Oslo har allerede et stort omfang på det.
– Men kan ikke elsykler være aktuelle også på mindre steder, som i bratte vestlandsbygder?
– Jo, de er sikkert bedre egnet der. Elsykler og el-lastesykler kan øke rekkevidde og bruk, også med tanke på ulik topografi. Jeg kommer fra et område hvor det er ganske flatt, så der er ikke behovet veldig stort. Men i andre områder er det sikkert det.
Selvkjørende busser: En morsom greie
På spørsmål om det er noe spesielt som fenger Nygård når det kommer til teknologi og transport, svarer han at han ikke har noe bestemt «hjertebarn».
– Det ligger mye spennende i fremtiden. Men man har også en tendens til å være litt for optimistisk for hva det kan bety for samfunnet og samfunnsutviklingen på kort sikt. Jeg husker blant annet da de såkalt selvkjørende bussene kom – de er vel egentlig ikke noe annet enn en morsom greie. Teknologien må være moden før det kan ha betydning for transportsektoren.
– Vil dere bidra til å modne teknologien?
– Det står masse penger til samferdselsforskning i budsjettene. Så det er helt sikkert et område det er muligheter for å stimulere, sier Nygård.
Vil ha slutt på vinglete bypakker
Når Nygård skal trekke fram én erfaring fra Fredrikstad som vil komme til nytte i ministerjobben, velger han bypakkene – spleiselagene mellom stat, lokale myndigheter og bompenger.
– Dette kan kanskje virke litt paradoksalt, i og med at jeg nå representerer en ny politisk ledelse. Men jeg har jobbet mye med bypakker, og helt uavhengig av sittende regjeringer, har reglene og vilkårene som gjelder for å få pakkene gjennom stadig skiftet. Det utgjør et enormt energitap for lokale myndigheter.
For å få mer langsiktighet, bør bypakkene helst ha en bred politisk forankring, sier Nygård.
– Jeg har en ambisjon om at vi skal få til noe som står seg over tid.
