Nye regler gjør det enklere å bruke tegl og betong som fyllmasse

– Dessverre har ombruken av tegl og betong gått ned i Norge de siste årene. Det er et alvorlig problem, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til TU.

Han viser til avfallsdirektivet fra EU, som krever at 70 prosent av byggavfall skal brukes om igjen i 2020. Her ligger Norge på 52 prosent.

– Målet med de nye grenseverdiene for miljø- og helseskadelige stoffer i tegl og betong, er å snu denne trenden. Vi har stor tro på at ved å gjøre regelverket enklere og likt for alle, vil ombruken gå opp, sier Rotevatn.

– For tungvint

Grenseverdiene er samlet i et eget kapittel i både avfallsforskriften og teknisk byggeforskrift (Tek 17). Tidligere har det ikke vært noe regelverk for brukt betong og tegl. Avfallsmottak og gjenvinningsbedrifter har måttet følge de generelle reglene i forurensningsloven.

For å bruke knust betong til for eksempel oppfylling av en parkeringsplass, har tiltakshaver i hvert enkelte tilfelle måttet søke Miljødirektoratet om tillatelse.

– Når du setter i gang med et rivningsprosjekt og finner ut at det kan være for mye tungmetaller eller andre miljøgifter i betongen, kan du søke om dispensasjon for gjenbruk. Men i en slik situasjon har du ikke tid til å vente på saksbehandlingen til Miljødirektoratet. Da sender du heller betongen til deponering, sier Astrid Drake, HMSK-sjef i Franzefoss, en bedrift som har drevet med pukk og gjenvinning siden 1919.

Standardiserte regler

Drake har vært med på høringsrunder om de nye forskriftene som nå er vedtatt av Klima- og miljødepartementet. I flere år har Miljødirektoratet, avfallsbransjen, geologer og andre fagfolk jobbet for å finne fram til nye grenseverdier for helse- og miljøfarlig stoffer som forekommer i tegl og betong, i form av særlig fuger og maling.

Grenseverdier som gjør det enklere å gjenvinne og gjenbruke disse materialene i for eksempel veiunderlag og støyvoller.

– Knust betong har heft-egenskaper som gjør at den faktisk kan være bedre å bruke til slike formål enn stein og pukk. Knust betong gir mindre utvasking og mindre støv, sier Drake.

Her er de nye grenseverdiene som trer i kraft 1. juli 2020:

Kilde: Klima- og miljødepartementet

– Alvorlig problem

Med de nye reglene må man kun søke Miljødirektoratet om tillatelse til å bruke materialene når enkeltverdier overstiger de øvre grensene.

– Kan ikke det øke faren for at folk jukser slik at forurenset tegl og betong havner i bakken?

– Nei, vi er ikke redde for at enklere regler og mindre saksbehandling vil føre til regelbrudd. Formålet er at aktørene skal vite hva som er godkjent gjennom tydelige, omforente standarder. Vi tror det vil fremme sirkulærøkonomien i byggebransjen, sier Rotevatn.

– Hva om dette ikke er nok til å snu trenden?

– Vel, da må vi ta en ny runde og finne ut av det. Men vi har vært grundige og brukt langt tid på dette, og vi hatt tett dialog med bransjen hele veien, så vi har sterk tro på at den nye forskriften vil fungere etter hensikten. Jeg kan ikke se annet enn at dette er en vinn–vinn-situasjon for både byggebransjen og myndighetene, sier Rotevatn. Han var statssekretær i Klima- og miljødepartementet i halvannet år før han ble innsatt som statsråd 24. januar.

Firedobling

En grenseverdi som har vært gjenstand for disputt de siste årene, er den som gjelder seksverdig krom. Siden 2016 har øvre tillatte konsentrasjon vært to milligram per kilo. I den nye forskriften er denne grensen hevet til åtte.

Årsaken er geologiske undersøkelser som viser at utlekket, seksverdig krom langt på vei nøytraliseres når den kommer i kontakt med jord. Dermed mener Miljødirektoratet at det er forsvarlig med en firedobling av denne grenseverdien.

– Her opplevde vi at mange aktører ønsket å heve verdien. Det i seg selv er ikke et argument for å flytte grenser, men vi fikk også ny kunnskap om dette stoffet under høringene som gjorde at en slik endring er forsvarlig, forklarer Rotevatn.

– Fortsatt vanskelig

Astrid Drake i gjenvinningsselskapet Franzefoss er tilfreds med oppjusteringen av grenseverdien for seksverdig krom. Hun sier at stoffet, som inngår i sement, har vært den største begrensningen for gjenbruk av betong de siste årene.

Samtidig er hun usikker på om det nye regelverket vil fremme gjenbruk av tegl og betong i den farten som klima- og miljøministeren ønsker.

– Vi er ikke veldig optimistiske, men dette hjelper en del, er Drakes konklusjon etter å ha blitt fremlagt de nye grenseverdiene.

Hun understreker at hun ikke har lest veilederen til den nye forskriften, som vil publiseres på KMDs nettside en av de neste dagene.

– Med mindre denne veilederen er veldig klargjørende, er det fortsatt mye som er overlatt til oss. Vi må fortsatt ta prøver av rivningsmassene og sende disse til analyse. Det kan for eksempel være vanskelig å vite hvor mange prøver man skal ta, og analysene er kostbare, sier Astrid Drake.