Illustrasjonsbilde: Kyr i fjøs på Vestfossen i Buskerud.
Illustrasjonsbilde: Kyr i fjøs på Vestfossen i Buskerud. (Bilde: Bendiksby, Terje/NTB Scanpix)

SVOVEL GJØDSEL 

Ny studie: Husdyrgjødsel er svovelversting

Vi er svært oppmerksomme på forurensing fra biler og kraftverk. Men ny forskning viser at husdyrgjødsel står for en tredel av den «menneskeskapte» svovelen i atmosfæren.

  • Klima

Danmarks innsats for å redusere utslippet av svovel i atmosfæren, har hittil særlig konsentrert seg om utslipp fra forbrenningsmotorer og kraftverk.

Men en ny studie fra Aarhus Universitet viser at fordampning av hydrogensulfider fra husdyrgjødsel i danske fjøs med svin og storfe, bidrar til opptil 1/3 av det menneskeskapte landbaserte utslippet av svovel.

Studien er nettopp offentliggjort i tidsskriftet Nature Communications, skriver Aarhus Universitet.

Det gir ifølge forskerne nye muligheter for å jobbe mer målrettet for å begrense utslippene av svovel fra husdyrhold.

– Når vi snakker om at husdyrgjødsel står for 1/3 av utslippet, må det understrekes at det er en viss usikkerhet rundt tallene, siden ikke alle kildene er målt grundig. På den andre siden er vi sikre på at landbruket står for et vesentlig bidrag, sier lektor Anders Feilberg ved Institut for Ingeniørvidenskab ved Aarhus Universitet til danske Ingeniøren.

– Derfor vil det være fint å få foretatt flere målinger, også i andre land med andre produksjonsvilkår i landbruket og under andre klimatiske forhold, sier han.

Mobilt massespektrometer

Det har også tidligere vært mulig å undersøke utslippene av hydrogensulfid fra landbruket, men det finnes bare noen få gode undersøkelser.

I løpet av de siste årene har Aarhus Universitet benyttet et mobilt massespektrometer (PTR-MS) plassert på svine- og storfegårder for å fastsette stoffenes molekylvekt i luftprøvene. Ved PTR-MS ioniseres de kjemiske stoffene ved å overføre ett proton til dem.

Man sorterer de protonerte stoffene etter massen deres, og deretter detekterer man ionene som har blitt dannet, og omsetter det til en konsentrasjon i den luften man har målt.

Det er snakk om få målesteder, men det finnes et stort datamateriale fra hvert sted. Forskerne begynte målingene i 2009, og avsluttet dem i 2015.

Målingene er foretatt konstant døgnet rundt, og på forskjellige årstider og i perioder fra syv til 28 dager. Der er fortrinnsvis målt på svinegårder, og bare én enkelt storfebesetning.

Forskerne kunne se variasjon av utslippene og konsentrasjonen gjennom døgnet, samt i forhold til årstiden.

I undersøkelsen har det danske Institutt for Ingeniørvidenskab sammenlignet svovelutslippet fra landbruk og alt annet enn landbruk (basert på henholdsvis utslipp av hydrogensulfid og svoveldioksid).

Der kan man se at tallene for svovelutslipp fra landbruket utgjør cirka 33 prosent – 5,72 Gg (millioner kilo) SO2-S fra andre kilder enn landbruket; det vil si industri, kraftverk, veitransport – og 2,81 Gg SO2-S fra landbruk som driver med svin, kveg og naturgjødsel og smådyrslandbruk – altså 32,9 prosent fra landbruket. Det er bare snakk om landbaserte tall, for utslipp fra skipsfart er ikke med i regnestykket.

Modell med ammoniakk og hydrogensulfider

Når forskerne til tross for de forholdsvis få målingene likevel konkluderer med at husdyrproduksjonen i Danmark står for omkring 1/3 av det «menneskeskapte» bidraget til svovel i atmosfæren i Danmark, er det på grunnlag av en modell de har lagd.

Forskerne har i årenes løp samlet inn en stor mengde data over målinger av hydrogensulfider og ammoniakk på gårder med kjøttproduksjon, slik at de kan bruke de to stoffene som sammenligningsgrunnlag.

– Det var en stor korrelasjon mellom hydrogensulfider og ammoniakk. Når vi ser det igjen og igjen, antar vi at det må være et generelt fenomen at disse stoffene er rimelig korrelerte. Derfor kan man bruke mengdene av ammoniakk som en referanse for å estimere utslipp av hydrogensulfid. Så ett kilo ammoniakk fra en kilde (svin eller storfe) tilsvarer x gram hydrogensulfid, og på den måten kan man bruke dette bredt, siden Danmark har detaljerte fortegnelser over ammoniakk fra landbruket, forteller Anders Feilberg.

Oppfordrer til mer forskning

Ifølge Anders Feilberg er det snakk om et sideprosjekt til en undersøkelse av luktutslipp fra kjøttproduksjon, men man hadde plutselig et stort datamateriale rundt hydrogensulfid og en så interessant oppdagelse at man har valgt å offentliggjøre tallene i en vitenskapelig artikkel for å dele denne kunnskapen.

– Vi synes at det er viktig å få tallene ut, siden svovel betyr noe for atmosfæren, og er en del av et luftforurensingskompleks, sier Anders Feilberg.

– Nå fokuserer vi på ett område – Danmark – hvor det er høy kjøttproduksjon, men vi sier ikke noe om hva undersøkelsen kan innebære på globalt plan. Det bør undersøkes ytterligere, sier han.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)