Mindre ressurser til administrasjon og mer til det operative er blant tingene Kristoffersen vil tak i.
– Vi skal ha flere føtter på bakken i den spisse enden, slår han fast.
Mandag dobler den 51 år gamle nordlendingen fra Bjerkvik utenfor Narvik antall stjerner på skjorteklaffen fra to til fire, et heller uvant stjernehopp i Forsvaret.
Kristoffersen er blant de yngste som noen gang har fått toppstillingen som forsvarssjef. Nå skal den høyt dekorerte spesialjegeren og hærsjefen forvalte statens samlede militærmakt og være garantisten for at Norge makter å stå imot trusler utenfra.
– Vil skuffe mange
Det innebærer blant annet at deler av forsvarsledelsen, som i dag holder til i Sør-Norge, må forberede seg på å flytte nordover til de militærstrategisk viktigste delene av Norge. Den skal også omorganiseres til å lede og ikke styre Forsvaret, med vanntette skott mellom plan- og økonomistyring, som Kristoffersen uttrykker det.
– Du har sagt at du kommer til å skuffe mange. Hvem gruer du deg mest til å skuffe?
– Det er mange som har høye forventninger til meg, svarer Kristoffersen, som tar turen til Andøya flystasjon, som skal legges ned, på sin første arbeidsdag for å motivere de ansatte til å holde ut et par år til.
Selv ble han skikkelig overrasket da han i mai fikk beskjed om at jobben var hans.
– Det var så mange andre gode kandidater, sier han med nordlandsk beskjedenhet, men med sjarmørglimt i blikket.
Politikk og penger
Selv tror han det er evnen til å se de store linjene og få raske resultater som gjorde at han fikk jobben.
– Vi skal ha kortere reaksjonstid og bedre grunnberedskap. Vi skal være likt organisert i både fred, krise og krig. Når noe skjer, skal vi reagere sånn, sier Kristoffersen og knipser med fingrene.
Hans forgjenger Haakon Bruun-Hanssen kjempet en seig kamp for å få mer penger til Forsvaret – og lyktes delvis. Men i dagens situasjon med stupende BNP og massive koronautgifter bør ingen ha illusjoner om økte bevilgninger, mener forsvarsanalytikere NTB har snakket med.
– Det vanskeligste blir nok å gi så gode fagmilitære råd at de ser fornuften i helheten og velger å satse, sier Kristoffersen, som varsler at han vil bruke Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til å gi en årlig fagmilitær vurdering i stedet for forsvarssjefens eget råd hvert fjerde år.
Gir milliardbeløp i ammunisjon-støtte til Ukraina
Amerikansk tilstedeværelse
Nylig kom beskjeden om at US Marines skal redusere antall soldater på rotasjon i Norge fra 700 til 20, noe enkelte politikere mener kan ha en uheldig signaleffekt. Kristoffersen tar på sin side saken med ro.
– Egentlig ser vi bare at US Marines går tilbake til det de var for 20–30 år siden, med lette styrker i begrensede perioder. Men de kommer fortsatt til å ha sine forhåndslagre og komme på øvelser. Og amerikanerne har vist stor interesse for planverket og hvordan de kan bidra til forsvarsplanene for Norge, sier han.
Men utviklingen internasjonalt bekymrer. Et Nato der ulike interesser krysser hverandre, og et USA som bedriver stadig mer alenegang, er utfordrende for Norge, som er helt avhengig av at disse alliansene fungerer.
– Verdensordenen er utfordrende. Det er mindre lover og regler, og mer makt som gjelder. Det er kjempeskummelt, mener Kristoffersen, som gjerne ser at Norge deltar mer i internasjonale FN-oppdrag.
– Krig en mulighet
I tillegg kommer et Kina med økende markeringsbehov, samt faren for cyberangrep og terrortrusler. Samtidig er Russland fortsatt Norges største sikkerhetspolitiske utfordring, påpeker han.
– Dessverre er det slik at krig fortsatt er en mulighet. Det er trist. Vi burde vært forbi dette for lenge siden.
– Vi bør være bekymret
