Det tar muligens ikke så lang tid før en vaksine mot coronavirus er utviklet.
Forskere fra hele verden har satt på turboen for å kunne forebygge flere utbrudd av det nye 2019-nCoV-viruset som dukket opp i den kinesiske storbyen Wuhan før nyttår og deretter har blitt transportert med reisende til flere land verden rundt.
Blant annet gikk forskere tilknyttet NIAID (National Institute of Allergy and Infectious Diseases) i USA raskt i gang med å se på vaksineutviklingen ved å basere seg på viten fra tidligere coronautbrudd med SARS og MERS, og generelt utvikler teknologiene seg stadig vekk, slik at det er mulig å bli raskere, skriver instituttet.
De mener at en kandidat kan være klar til menneskeforsøk innen tre måneder. Det tok 20 måneder å komme fram til menneskeforsøk med tester av vaksiner mot SARS.
Norge kommer ikke til å hoppe direkte til EUs nye energidirektiver
Ett år er raskt
Ifølge overlege Anders Fomsgaard fra Statens Serum Institut (SSI) i Danmark, kan det likevel fort gå et år før den tillates brukt på sykehus.
«Når en utbruddsvaksine med beviselig effekt i laboratoriet og i dyreforsøk er funnet, må den først testes ut på mennesker. Det er den vanskeligste, dyreste og langsomste delen hvor sikkerheten undersøkes, samtidig med at den også skal vise effekt på sykdommen hos mennesker», sier Anders Fomsgaard til Politiken.
I «gamle dager» kunne det fort ta opptil ti år å utvikle og ferdigteste en vaksine, men for fem år siden ble det fart i utviklingen i forbindelse med ebolaepidemien.
På bare ni måneder lyktes det å komme opp med en vaksine, inklusive test på en avgrenset gruppe mennesker i Kongo som hadde blitt smittet av sykdommen. Derfor kan det gjerne gå rimelig kjapt nå. Men om det kommer til å gå enda raskere med en coronavaksine tviler Anders Fomsgaard på.
Heldigvis ser det fortsatt ikke ut til at coronaviruset har en høy smittespredning, selv om nesten 10.000 nå er bekreftet smittet, og av dem er 213 døde, ifølge Johns Hopkins-universitetet i USA.
Hongkong klar til test av kandidat
At det ikke ser enda verre ut, skyldes at viruset ikke ser ut til å være luftbårent, som for eksempel med meslinger, hvor hver smittet sender viruset videre til ca. 18 nye mennesker i gjennomsnitt. Her ser coronaviruset ut til å ligge på en videresmitte på under fire personer, og få prosent er døde av den, relativt sett.
Anders Fomsgaard forteller dessuten til videnskab.dk at vaksinen antakelig blir utviklet ved hjelp av noen av de samme teknikkene som ble brukt til ebolavaksinen.
Her benyttet man et uskadelig virus hvor man la til et gen som uttrykker et protein fra ebola. Når vaksinen så blir sprøytet inn i blodet, kan proteinet trene immunforsvaret til å kjenne igjen og motarbeide den ekte viruset. Ifølge Anders Fomsgaard er utfordringen å gjøre vaksinen kraftig nok til mennesker.
Foreløpig har en gruppe forskere fra Hongkong Universitet meldt at de allerede er klar med en vaksinekandidat. Men professor Yuen Kwok-yung sier til South China Morning Post at det ganske riktig vil ta lang tid først å teste den på dyr og senere på mennesker. Minst ett år.
Forskergruppen har brukt kunnskap fra en nesespray-vaksine mot influensa som gruppen tidligere hadde utviklet, og som de har videreutviklet til også å kunne angripe Corona.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren
Viktige fremskritt for verden: Seks gledelige nyheter fra året som er gått
