Norsk maritim næring har i ei årrekke vore i front globalt innan utvikling og bruk av batteriteknologi. Dette har vore mogleg gjennom tett samarbeid mellom reiarlag, leverandørar, styresmakter og forskingsmiljø – og har gitt Noreg både eksport og ein unik posisjon som føregangsland i det grøne skiftet til sjøs.
Difor er det med uro me no ser forslaget til ny forskrift om bruk av batteri om bord i skip, lagt fram av Sjøfartsdirektoratet. Intensjonen om å styrke tryggleiken deler me fullt ut. Likevel meiner me at både prosessen og fleire av dei konkrete føreslåtte krava skaper utfordringar som må løysast før forskrifta kan innførast.
Ikkje invitert inn
Forskrifta er omfattande, teknisk detaljert og vil få stor praktisk betydning – ikkje berre for nye fartøy, men også for eksisterande og kontraherte fartøy. Likevel har det ikkje vore gjennomført ein open og inkluderande prosess i forkant. Næringa har ikkje blitt invitert inn til dialog eller samarbeid i utviklinga av forslaget.
Dette skapar uvisse og gjer det vanskeleg for aktørar å ta gode og trygge avgjerder knytt til investeringar og teknologival. For ei næring som er i rask utvikling, og som i stor grad driv fram innovasjon og ny teknologi, er føreseielege rammevilkår heilt avgjerande.
Me forstår at dette berre er eit høyringsforslag og at ein gjer endringar i tråd med høyringsinnspel. Likevel skapar intensjonen og prosessen stor usikkerheit.
Sikkerheit og samarbeid
Sikkerheit har alltid vore førsteprioritet i maritim sektor – og det gjeld sjølvsagt òg for bruk av batterisystem. Det finst i dag solide internasjonale standardar og klassereglar som regulerer trygg drift, og desse blir allereie følgt av norske aktørar. Moderne løysingar for overvaking og automatisert risikohandtering er tekne i bruk i stor skala, og erfaringane er gode.
Me meiner derfor at vidare utvikling av sikkerheita må skje gjennom samarbeid – der nye krav blir utforma i dialog med næringa og basert på realistiske vurderingar av teknologi og drift. Regelverket må vere teknologinøytralt og opne for innovasjon, ikkje spesifisere einskilde løysingar.
Lovleg kan bli ulovleg
Eit av dei mest alvorlege punkta i forslaget er at fleire krav er foreslått å gjelde med tilbakeverkande kraft.
Det inneber at batterisystem og tekniske løysingar som allereie er godkjende, bestilte og under produksjon, kan vise seg å ikkje vere lovlege når dei skal installerast.
Dette skapar ein svært krevjande og uføreseieleg situasjon for reiarlag, teknologileverandørar og verft. For desse kan forskriftsendringa bety store økonomiske tap, forseinkingar i leveransar og i verste fall at fartøy ikkje blir realiserte. Slik risiko svekker insentiva for å investere i grøn teknologi.
For ferje- og hurtigbåtsegmentet har dette òg ei viktig offentleg side: oppdragsgivarar i desse prosjekta er ofte fylkeskommunar, som allereie står i ein pressa økonomisk situasjon. Når forskriftskrav blir endra etter at kontrakt er inngått, er det fylkeskommunane som må ta meirkostnadene og forseinkingane. Det kan føre til kutt i rutetilbod, utsetjing av nye prosjekt eller svekka tillit til grøn skipsfart som heilskap.
Me meiner det må seiast heilt tydeleg: Å innføre krav med tilbakeverkande kraft, utan overgangsordningar for løysingar som allereie er bestilt og godkjent, er ikkje forsvarleg.
Overgangsordningar
Noreg har ei historisk moglegheit til å halde fram som leiande innan nullutsleppsteknologi til sjøs. Skal me lykkast med verdiskapinga i dette, treng me eit regelverk som kombinerer høg sikkerheit med innovasjonskraft, teknologinøytralitet og at det praktisk kan gjennomførast.
Me oppmodar Sjøfartsdirektoratet til å ta med seg innspela frå næringa i det vidare arbeidet. Det bør etablerast tekniske arbeidsgrupper med brei deltaking, og det bør vere overgangsordningar som sikrar at krav ikkje får tilbakeverkande effekt.
Me trur på løysingar som sikrar både tryggleiken og driv utviklinga framover. Men for å få det til, må me snakke meir saman.
Begynner i dag: Førdefjorden til retten igjen – strid om fortsatt gruvedumping
