NVE forbereder leveringsplikt på kvikkleiredata

Initiativet til en slik plikt har ligget tilnærmet ubehandlet i Olje- og energidepartementet i snart ti år. NVE leverer nytt forslag innen utgangen av året.

Etter at skredet gikk på Ask i Gjerdrum fikk den nasjonale databasen Nadag mye oppmerksomhet, blant annet om at mange aktører, verken de som utfører grunnboringene eller kommuner som bestiller dem, har delt dataene med Nadag.

– Vi deler i dag og vi deler gjerne mer, sa Odd Arne Fauskerud i Multiconsult til Teknisk Ukeblad i januar i år. Fauskerud brukte det samme intervjuet til en uformell invitasjon til de større aktørene om å møtes for å diskutere hvordan data best kan deles med Nadag.

Det initiativet er fulgt opp.

Stort potensial - vil dele mer

Multiconsult tok, i samarbeid med NGI, initiativ til et innledende møte der deltagere fra NGU, Statens vegvesen, NVE og Bane Nor var med. Møtet ble gjennomført i juni i år.

Primærhensikten var å starte diskusjonen rundt hvordan bransjen som helhet kan mobiliseres på dette temaet, hvordan starte arbeidet og se på potensielle hindringer.

– Utkommet fra møtet opplever jeg fra mitt ståsted å være at vi er enige om at dette er et tema med samfunnsmessig verdi og at det ligger et potensial i det å dele mer. Samtidig ser vi at det ligger elementer i dette som det må jobbes litt med, blant annet knyttet til teknologi, plattformer, dataflyt/utveksling, typer data, formater, juridiske og forretningsmessige aspekter, skriver Fauskerud, som lover at Multiconsult og NGI vil følge opp med «relevante aktører».

Det er fem store aktører på grunnboring i Norge, de tre øvrige er Norconsult, Rambøll og Sweco.

Inger-Lise Solberg, geolog og forsker hos NGU, Norges geologiske undersøkelse, og medlem av Gjerdrumutvalget, har ledet arbeidet med Nadag siden databasen ble opprettet i 2012.

Hun forteller at det siden mars i år er lagt inn data fra ytterligere 11.200 geotekniske boringer, og de fleste av disse er levert av konsulenter. Antall borehull totalt i databasen har økt med 30 prosent siden mai 2020. I 2020 var det 15 nye kommuner som begynte å levere data, og så langt i 2021 har 13 nye kommuner kommet i gang.

Tid- og arbeidskrevende

Ved forrige årsskifte lå det data fra nærmere en halv million borehull i basen, dette har ikke endret seg, til tross for økte leveranser de siste ni månedene.

– Mange av disse kommunene leverer stadig nye datasett, men har nok ikke kommet gjennom alle rapportene de har. Å levere data til Nadag er tidkrevende arbeid, spesielt for kommuner som sitter på analoge data. At vi ser at stadig flere kommuner kommer i gang med å levere data er veldig bra, men vi håper selvsagt at flere prioriterer og setter av ressurser til dette viktige arbeidet, sier Solberg.

Hun legger til at for konsulenter som sitter på GeoSuite-prosjekter er det raskt å levere data, men de kan ha behov for å avklare leveranser med dataeier.

– Vi ønsker også å være i dialog med bransjen om eventuelle ønsker for dataflyt på nye formater som kan bli vanlig å benytte framover, sier Solberg.

Da skredet gikk, natt til 30. desember i fjor lå det ingen data i Nadag fra Ask/Gjerdrum. Solberg forteller at kommunen før jul hadde kontaktet Nadag med planer om å levere boredata. Skredet utsatte det, men de kom i gang i løpet av våren.

– Nå er det levert mye fra Gjerdrum, både fra gamle boringer, og nye som NGI har gjort etter skredet.

Potensial for verdiskaping

Tidligere har rådgiverne, blant annet Multiconsult, pekt på at slike grunnundersøkelser er gjort ut fra en spesiell situasjon, og at det ikke er gitt at de kan gjenbrukes. Dette avviser Solberg.

– Data fra boringer kan brukes om igjen, selv om de er laget for en spesifisert hensikt. Man må sette seg inn i bakgrunnen for undersøkelsen, og se hva som ligger både i metadataene og resultatene, og vurdere kvaliteten i forhold til hva det skal brukes til. Men dette kan geoteknikere. Uansett hvilken kvalitet gamle data har vil de gi en pekepinn om grunnforholdene som man kan bygge videre på, og så vil det selvsagt kunne være behov for supplerende undersøkelser, sier Solberg.

Fauskerud antyder at nesten 96 prosent av dataene som genereres i bygg og anlegg blir liggende ubrukt/ikke gjenbrukt slik det er i dag.

– Her ligger det etter min oppfatning et veldig stort potensial for verdiskaping, blant annet med generering av høykvalitets beslutningsstøtte og både kvantitative og kvalitative risikovurderinger. Dette er en bransjeutfordring og vi ser at mangelen på oversikt og helhetstankegang kan bidra til at feil og avvik oppstår. Deling av og verdiøkning på grunnundersøkelsesdata vil være en del av løsningen, men den store endringen må skje på måten vi fanger og forvalter den informasjonen som er tilgjengelig og den som genereres gjennom prosjektene, holistisk sett, dersom vi skal generere samfunnsnytte og redusert risiko, skriver Fauskerud.

Motviljen mot å levere data til Nadag har vært så stor at det flere ganger har vært lansert planer om å innføre leveringsplikt, første gang i 2012. På vårparten 2020 leverte NVE et notat til Olje- og energidepartementet der det het at «NVE mener det er behov for innmeldingsplikt».

Nå kan de se ut som om den endelig kommer. NVE jobber nå med en utredning om innmeldingsplikt på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Fristen for levering er nyttårsaften, 31.12.21.

Det betyr at Støre-regjeringens olje- og energiminister vil få forslaget på bordet. Vedkommende blir da den syvende statsråden som skal vurdere innmeldingsplikt, og muligens den første som klarer å innføre en slik plikt.