Nullutslipps hurtigbåt: Vil ha hydrogendrevet hurtigbåt i Finnmark

De 11 søkerne kjemper om midler fra en pott på 24 millioner kroner fra Klimasats-ordningen til å kutte utslipp fra hurtigbåter.

Søknadene er fra ni fylkeskommuner, en kommune og kollektivselskapet Ruter i Oslo-området. Til sammen har de søkt om 73,4 millioner kroner.

Maks støtte er satt til 12 millioner kroner per prosjekt. Søknadsbeløpene varier fra 12 millioner kroner, via 2-3 millioner og ned til 600.000 kroner.

Glede og sorg

Hvem som får støtte, og hvem som blir skuffet, blir avgjort tidlig i desember.

Dem som ikke vinner fram, får ny sjanse neste år. Da vil regjeringen øke beløpet til 80 millioner kroner.

Det er stort spenn i søknadene. Finnmarks fylkeskommune har søkt om 12 millioner kroner i støtte til hydrogendrevet hurtigbåt, mens Nordland søker om samme beløp til elektrisk hurtigbåt til Reinefjorden.

Kollektivselskapet Ruter vil ha tre millioner kroner til en samarbeidsmodell for nullutslipps infrastruktur.

Sogn og Fjordane har allerede utlyst nullutslipps hurtigbåtanbud. De er svært presise i sin søknad, som er spesifisert ned på kronen, det vil si 5.491.875 kroner. (Se liste nederst for alle søknadene.)

Miljøuvennlig

Hurtigbåttransport har en klar for del: Hastighet. Ulempe: Høyt drivstofforbruk med negativ innvirkning på helse og klima.

Ifølge Transportøkonomisk institutt slipper hurtigbåter ut i gjennomsnitt 900 gram CO₂ per passasjerkilometer. Det er 10 ganger mer enn rutebusser (92 gram CO₂ per kilometer). Selv utslippene fra fly er betraktelig mindre, med 198 gram CO₂ per kilometer.

Kan utslippene elimineres, kan det åpne helt nye transportmuligheter. Og Norge ligger igjen i tet. Fem industrigrupper presenterte i september fem nullutslippskonsepter. Disse kan nå få mer fart framover mot konkrete anbud.

Revolusjon

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen er glad for den store interessen.

– Vi står foran en nullutslippsrevolusjon på hurtigbåter. Det er ingen tvil om at regjeringens grep med å sette av et øremerket tilskudd i revidert budsjett 2019 var viktig og riktig. Vi fortsetter satsingen med 80 millioner på 2020-budsjettet, sier klima- og miljøministeren i en pressemelding.

Hege Økland, daglig leder i klyngen NCE Maritime Cleantech, synes det er flott at så mange fylker og kommuner vil satse på nullutslipps hurtigbåter.

– Det er viktig at støtten munner ut i konkrete anbud, slik de gjør i Sogn og Fjordane, sier Økland til TU.

På tvers

Økland tror den store variasjonen i beløp det er søkt støtte til, reflekterer at det er ulik modenhet.

– Nå er det viktig at fylker og kommuner trår riktig. Det kan være mye å hente på å samarbeide på tvers av grenser med tanke på ruteplanlegging og infrastruktur, sier Økland.

Hun påpeker også at det er avgjørende at regjeringens satsing ikke bare er et enkeltstående stunt. Det må følge med penger som sørger for at fylkene ikke må kutte i andre tilbud for å fortsette prosessen med overgang til utslippsfri transport.

Krav

Miljødirektoratet satte fire krav til å støtte prosjektene:

1. Nybygging eller ombygging av eksisterende hurtigbåter
2. Tiltak eller prosjekter som framskynder utviklingen av hurtigbåter som i drift er uten klimagassutslipp
3. Tiltak eller prosjekter som har betydelig reduserte utslipp sammenlignet med dagens hurtigbåter
4. Aktuelle energikilder er el, hydrogen, ammoniakk og biogass

Ekstra-krav

Skal et prosjekt nå opp, må det i tillegg ha en del andre aspekter og kvaliteter:

• Bidra til at utviklingen dras et tydelig skritt videre - for båt og tilhørende infrastruktur for energi
• Bygger videre på eksisterende kunnskap
• Nyttig for flere og deler informasjon og kunnskap
• Involverer sentrale aktører når det er relevant
• Gjennomføringsplan med tydelig ansvarsfordeling, troverdig og god risikostyring
• Søker har undersøkt med Enova at prosjektet ikke faller inn under deres ordninger, og arbeidet organiseres slik at tildelingen ikke er statsstøtte etter lovverket for statsstøtte

Dette er prosjektene: