Hele den maritime verden er på leting etter framtidas nullutslippsteknologi. Den store utfordringen er de havgående skipene som seiler flere tusen nautiske mil uten bunkringsmulighet.
Kjernekraft seiler opp som en mulighet med flere internasjonale initiativ.
Også i Norge er det aktivitet.
NTNU, ved professor Jan Emblemsvåg fra Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, er med i et internasjonalt konsortium som har satt i gang prosjektet Nuclear Propulsion of Merchant Ships (NuProShip). De har nylig søkt Norges forskningsråd om midler, skriver magasinet Energiteknikk.
Ideologi og atomer
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har ikke noe imot kjernekraft for skip.
– Jeg har ikke noen ideologisk sperre mot kjernekraft som nullutslipps framdriftssystem. Spørsmålet er om det er mulig å gjøre det lønnsomt, sier Eide til TU.
Han er heller ikke sikker på at Norge har noe teknologisk fortrinn, selv om Norge er langt framme på annen grønn teknologi og drivstoff for skip.
Det internasjonale konsortiet bak NuProShip skal vurdere tre ulike teknologier for SMR-reaktorer (Small Modular Reactor) for å finne den som er best egnet.
NuProShip skal blant annet se på brest-konseptet, som kjøles av flytende bly. Det er samme teknologi som Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) og Blykalla har utviklet videre til reaktoren Sealer.
– Dette blir en mindre versjon av Sealer. Sammen med NTNU skal vi arbeide videre med design og integrasjon av denne reaktortypen i et marint system, sier professor Pär Olsson, sjef for KTHs forskningssenter for kjernekraft.
NuProShip skal også se nærmere på teknologien for saltsmeltereaktorer og gasskonseptet med helium som kjølemiddel. Alle tre design, inklusive Sealer, tilhører Generasjon 4-teknologien og går under begrepet små modulære reaktorer.
Bly og serieproduksjon
Det svenske selskapet Blykalla har gått sammen med tyske Uniper og dannet selskapet Swedish Modular Reactor. De har fått støtte av energimyndighetene i Sverige til å bygge en prototyp av en SMR kjernekraftreaktor (Small Modular Reactor).
Reaktorene utviklet av Bykalla vil ha en effekt på 55 MW og kjøles med bly i stedet for vann, som i konvensjonelle kjernekraftanlegg.
Blykalla regner med å starte serieproduksjon av en SMR-reaktor i 2032, beregnet for landbasert energiproduksjon. Serieproduksjon kan få ned kostnadene.
– I forhold til dagens kjernekraft blir investeringskostnaden lav, fordi reaktorene blir små og fabrikkbygget, sier Jan Emblemsvåg til Energiteknikk.
Frykt
Emeblemsvåg legger ikke skjul på sin entusiasme for kjernekraft. I april 2021 var han gjest i TUs podkast Teknisk sett og fortalte om nye generasjoner kjernekraftreaktorer.
Overfor Energiteknikk understreker han at den aktuelle kjernekraftteknologien absolutt ikke har samme sikkerhetsutfordringer som vi normalt forbinder med atomkraft. Sikkerhet både under drift, ved eventuelle ulykker og ved forlis er tatt hånd om.
– Skulle et skip synke med en generasjon 4-reaktor om bord, vil reaktoren gå til den ebber ut av nøytronabsorberende elementer. Hvis det skjer det på grunt vann, hentes reaktoren ut av skipet, sier han.
IMO-mål
Professorkollega Asgeir Sørensen ved NTNU Amos ser heller ikke bort fra at atomdrevne skip kan bli et av flere alternativer for å nå IMOs klimamål.
I et intervju med TU om framtidstrender sa han at IMO-mål om 40 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for shipping er innenfor rekkevidde og begrunnet det slik:
– Jeg tror vi vil lykkes og at det kanskje kan gå fortere enn vi kan forestille oss. Jeg har tro på elektrifiserte, hybride systemer der ulike energibærere basert på hydrokarboner, hydrogen, endog kjernekraft og energilagring med bruk batterier, kan samvirke på energiøkonomiske måter.
