Her løper Olav Lundanes inn til gull på langdistanse under årets VM i orientering. Omfattende bruk av data fra GPS og andre sensorer er brukt i treningen. (Bilde: Sören Andersson, Scanpix)
(Bilde: Jan Kocbach)

3DRERUN

Norske o-løpere kutter tider med egenutviklet programvare

 

Sensorer og GPS-data blir brukt for å forbedre tidene til norske orienteringsløpere som Olav Lundanes og Anne Margrethe Hausken.

Selve orienteringen skjer fortsatt ved hjelp av kart og kompass, men for å analysere denne brukes GPS, sensorer og egenutviklet programvare.

– Målet er å skape dypere forståelse av løpernes egne handlingsmønstre, forteller Jan Kocbach.

Han leder orienteringslandslagets GPS-prosjekt, har doktorgrad i fysikk og er seniorforsker ved Christian Michelsen Research.

Les også: NTNU-studenter lager ny superkjelke

Egenutviklet programvare

Utgangspunktet var at de ikke hadde verktøy for å sammenlikne GPS-data fra flere løpere.

– I begynnelsen av prosjektet kjørte vi animasjoner om og om igjen for å forstå løpernes handlingsmønter. I løpet av GPS-prosjektet har vi utviklet visualiseringer som gir oss langt mer informasjon i ett bilde enn det animasjonene ga oss, forteller Kocbach.

Kocbach utviklet programvaren 3DRerun for å få bedre oversikt. Programmet er kompatibel med data fra ulike GPS-klokker og trackere.

Verktøyet gjør det mulig å kjøre såkalte autoanalyser for å sammenlikne tid og posisjon til løpere.

To løperes GPS-spor sammenliknes ved å dele GPS-sporene opp i en rekke segmenter utfra om løperne velger samme vei eller ulik vei. Hvert segment analyseres så separat, og det markeres hvilken løper som er raskest på segmentet.

Analysene gir trenere og løpere en fasit over hva som er det raskeste veivalget fra A til B.

– Utøverne skal under press ute i skogen klare å ta de rette valgene, vi forsøker å hjelpe dem til det, sier Kocbach.

Prosjektet ble nylig presentert under Olympiatoppens forskningskonferanse.

Her er en sammenlikning av løpene til Olav Lundanes og Carl Waaler Kaas.
Prosjektet ble nylig presentert under Olympiatoppens forskningskonferanse.Her er en sammenlikning av løpene til Olav Lundanes og Carl Waaler Kaas. Jan Kocbach

Les også: TEST: Nike+ FuelBand

Analyserte kartlesingen

I orientering taper du tid dersom du leser for mye kart, spesielt i terreng der du må sette ned farten. Enda mer tid går tapt om du roter deg bort fordi du har lest for lite kart.

For å optimalisere kartlesingen, har o-løperne brukt et akselerometer på håndleddet under trening.

Innretningen på 17 gram fra britiske Geneactiv, registrerer når løperen ser på kartet.

Akselerometeret registrerer når o-løperen ser på kartet. Dette kan så kobles med GPS-data.
Akselerometeret registrerer når o-løperen ser på kartet. Dette kan så kobles med GPS-data. Jan Kocbach
 

Dataene fra akselerometeret kan så kobles med GPS-data. Løperen kan dermed analysere hvor og i hvilket terreng han så på kartet.

– Målet er å bevisstgjøre løperen på når han skal se på kartet, og når han ikke skal se på kartet. Det er for eksempel langt mer effektivt å se på kartet mens man løper på en vei, enn når man løper i terrenget, sier Kocbach.

Analyserte Tour du Ski

Selv om langrenn ikke handler om å finne veien, mener Kocbach at teknologien kan brukes her og i liknende idretter for å forbedre resultatene.

Kocbach har brukt analyseverktøyene for å undersøke duellen mellom Northug og Cologna på årets sisteetappe i Tour du Ski.

Som kjent ble Northug slått på etappen som har målgang på toppen av den fryktede alpinbakken Alpe Cermis, monsterbakken i Val di Fiemme.

Her er autoanalysen Jan Kocbach kjørte på sisteetappen av Tour du Ski.
Her er autoanalysen Jan Kocbach kjørte på sisteetappen av Tour du Ski. Jan Kocbach
 

– Teknologien har overføringsverdi til langrenn. Vi kjørte for eksempel autoanalyser på resultater fra Tour du Ski. I analysen ser vi hvor i løypa Cologna og Northug tjente og tapte tid, forteller Kocbach.

Han ser for seg at det er mulig å utvikle algoritmer som kan behandle sensordata og kjenne igjen ulike skiteknikker.

Disse sensordataene kan så kobles mot GPS, dermed kan man for eksempel analysere hvilken teknikk som er mest effektiv i ulikt terreng. Dataene kan også sammenliknes med pulsdata.

– Kobling av data fra GPS og andre sensorer åpner for spennende analysemuligheter i langrenn og andre idretter, sier Kocbach.

3D overflyving

Programvaren finnes i en 3D variant basert på Google Earth plugin. Denne ble utviklet for 3D-visning av orienteringsløp på TV-sendinger i tillegg til bruk for analyse.

3D overflyvinger i TV-sendingene fra årets EM, VM og World Cup i orientering ble laget ved hjelp av denne.

I tillegg er det utviklet et rent analyseverktøy i 2D, basert på HTML5/Canvas.

Orienteringssporten i Norge er forresten dominert av ingeniører, ifølge dn.no.

Les også:

Verdens raskeste sykkel

Denne skal seile i over 60 knop  

Disse sensorene hjelper norske utøvere til OL-gull

Denne sykkelen endrer form etter terrenget