Sensorer og GPS-data blir brukt for å forbedre tidene til norske orienteringsløpere som Olav Lundanes og Anne Margrethe Hausken.
Selve orienteringen skjer fortsatt ved hjelp av kart og kompass, men for å analysere denne brukes GPS, sensorer og egenutviklet programvare.
– Målet er å skape dypere forståelse av løpernes egne handlingsmønstre, forteller Jan Kocbach.
Han leder orienteringslandslagets GPS-prosjekt, har doktorgrad i fysikk og er seniorforsker ved Christian Michelsen Research.
Les også: NTNU-studenter lager ny superkjelke
Egenutviklet programvare
Utgangspunktet var at de ikke hadde verktøy for å sammenlikne GPS-data fra flere løpere.
– I begynnelsen av prosjektet kjørte vi animasjoner om og om igjen for å forstå løpernes handlingsmønter. I løpet av GPS-prosjektet har vi utviklet visualiseringer som gir oss langt mer informasjon i ett bilde enn det animasjonene ga oss, forteller Kocbach.
Kocbach utviklet programvaren 3DRerun for å få bedre oversikt. Programmet er kompatibel med data fra ulike GPS-klokker og trackere.
Verktøyet gjør det mulig å kjøre såkalte autoanalyser for å sammenlikne tid og posisjon til løpere.
To løperes GPS-spor sammenliknes ved å dele GPS-sporene opp i en rekke segmenter utfra om løperne velger samme vei eller ulik vei. Hvert segment analyseres så separat, og det markeres hvilken løper som er raskest på segmentet.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor](https://images.gfx.no/1000x333/2844/2844061/INNO_BioTech_1.267.1.jpg)
Analysene gir trenere og løpere en fasit over hva som er det raskeste veivalget fra A til B.
– Utøverne skal under press ute i skogen klare å ta de rette valgene, vi forsøker å hjelpe dem til det, sier Kocbach.
Prosjektet ble nylig presentert under Olympiatoppens forskningskonferanse.
Les også: TEST: Nike+ FuelBand
Analyserte kartlesingen
I orientering taper du tid dersom du leser for mye kart, spesielt i terreng der du må sette ned farten. Enda mer tid går tapt om du roter deg bort fordi du har lest for lite kart.
For å optimalisere kartlesingen, har o-løperne brukt et akselerometer på håndleddet under trening.
Innretningen på 17 gram fra britiske Geneactiv, registrerer når løperen ser på kartet.
Dataene fra akselerometeret kan så kobles med GPS-data. Løperen kan dermed analysere hvor og i hvilket terreng han så på kartet.
– Målet er å bevisstgjøre løperen på når han skal se på kartet, og når han ikke skal se på kartet. Det er for eksempel langt mer effektivt å se på kartet mens man løper på en vei, enn når man løper i terrenget, sier Kocbach.
Analyserte Tour du Ski
Selv om langrenn ikke handler om å finne veien, mener Kocbach at teknologien kan brukes her og i liknende idretter for å forbedre resultatene.
Kocbach har brukt analyseverktøyene for å undersøke duellen mellom Northug og Cologna på årets sisteetappe i Tour du Ski.
Som kjent ble Northug slått på etappen som har målgang på toppen av den fryktede alpinbakken Alpe Cermis, monsterbakken i Val di Fiemme.
– Teknologien har overføringsverdi til langrenn. Vi kjørte for eksempel autoanalyser på resultater fra Tour du Ski. I analysen ser vi hvor i løypa Cologna og Northug tjente og tapte tid, forteller Kocbach.
Han ser for seg at det er mulig å utvikle algoritmer som kan behandle sensordata og kjenne igjen ulike skiteknikker.
Disse sensordataene kan så kobles mot GPS, dermed kan man for eksempel analysere hvilken teknikk som er mest effektiv i ulikt terreng. Dataene kan også sammenliknes med pulsdata.
– Kobling av data fra GPS og andre sensorer åpner for spennende analysemuligheter i langrenn og andre idretter, sier Kocbach.
3D overflyving
Programvaren finnes i en 3D variant basert på Google Earth plugin. Denne ble utviklet for 3D-visning av orienteringsløp på TV-sendinger i tillegg til bruk for analyse.
3D overflyvinger i TV-sendingene fra årets EM, VM og World Cup i orientering ble laget ved hjelp av denne.
I tillegg er det utviklet et rent analyseverktøy i 2D, basert på HTML5/Canvas.
Orienteringssporten i Norge er forresten dominert av ingeniører, ifølge dn.no.
Les også:
Denne skal seile i over 60 knop