Her jubler Eirik Verås Larsen for OL-gull i London. Padleren har brukt norsk sensorteknologi for å forbedre padleteknikken. (Bilde: Heiko Junge, Scanpix)

IMU-KOMPONENTER I TOPPIDRETT

Disse sensorene hjelper norske utøvere til OL-gull

 

Med kompliserte algoritmer, prinsipper fra treghetsnavigasjon og en sensor på størrelse med en fyrstikkeske, kan idrettsforskerne måle hvor fort en ski akselererer eller hvor mye kraft OL-vinner Eirik Verås Larsen legger i padleåra.

Bittesmå IMU-komponenter som akselerometere, gyrometere og magnetometere måler små detaljer, som kan være avgjørende i toppidretten.

– Sensoren kan for eksempel brukes til teknikkanalyse, forteller Felix Breitschädel, doktorgradsstipendiat ved NTNU og fagkonsulent ved Olympatoppen.

Han presenterte nylig bruk av mikrosensurer i norsk idrett under Olympiatoppens forskningskonferanse.

Les også: Dette er Norges ukjente milliardbutikk

Hjalp gullvinner

– Vi måler små ting som kan gi forbedringer i toppidretten, sier NTNU-forskeren.

De har blant annet samarbeidet med kajakkpadleren Eirik Verås Larsen, som tok OL-gull i sommer, og padleforbundet.

Her viser sensoren hvilke krefter kajakken til Eirik Verås Larsen blir utsatt for i ulike faser av padletaket.
Her viser sensoren hvilke krefter kajakken til Eirik Verås Larsen blir utsatt for i ulike faser av padletaket. Felix Breitschädel
 

Idrettsforskerne plasserte en sensor i kajakken til Larsen. Sensoren registrerte alle kajakkens bevegelser. På et display i cocpiten kunne Larsen se hvor mye kajakken krenget og kraften i høyre og venstre åretak under trening.

– Målet var å skape større bevissthet om han sitter stødig i båten, om padletakene er symetriske og arbeidsoppgavene fra treneren, forteller Breitschädel.

Les også: Denne skal seile i over 60 knop

Måler skiglid

Forskerne har også festet sensoren på ski, for å kunne måle marginale forskjeller i glid. Sensoren gjør det mulig å si noe om hvilket skipar som har best akselerasjon på en objektiv måte.

Sensoren og programvaren er utviklet av norske Apertus. Roald Ramsdal
 

De har også brukt sensoren på aking. Her har de brukt den for å måle fart, vibrasjoner og hvor høyt i svingene kjelken befinner seg.

Les også:  Finsliper årets skiteknologi

Sensor-business

Adidas Speed Cell, Nike + iPod-sensor og Polars fotsensor er eksempler på populære systemer som inneholder IMU-komponenter som akselerometer. Dermed kan disse løsningene blant annet fortelle hvor fort du løper. Akselerometere kan også brukes for å øke presisjonen på GPS-data.

– Sensorer har blitt big business i idrettsverdenen, forteller Breitschädel.

De siste årene har sensorene blitt bedre, billigere og mindre. At mobiltelefoner inneholder gyrometer og akselerometer, har bidratt til denne utviklingen.

Problemet for idrettsforskerne, er at flere av de kommersiellt tilgjengelige sensorløsningene ikke er nøyaktige nok.

– Nøyaktighet er mest interessant for oss. Det er ikke lett å finne gode nok sensorer, sier Breitschädel.

Breitschädel bruker en test av glid på ski som eksempel. Dersom en sensor måler tre meter for mye eller for lite, er det ikke mulig å skille en veldig god ski fra en god ski i en glidtest.

Egenutviklet sensor

Kravene til nøyaktighet har gjort at Olympiatoppen har brukt et system utviklet av det norske selskapet Apertus.

De har utviklet en løsning som består av sensorer, samt algoritmer og brukergrensesnitt implementert i software for PC og Android.

Selve sensoren er foreløpig en tilsynelatende ganske kjedelig innretning  i hvit plast, på størrelse med en fyrstikkeske eller Emit-brikke.

– Vi har laget en totalløsning for å kunne analysere teknikk, bevegelser og ytelser, forteller Vebjørn Berre i Apertus.

Vel så viktig som selve hardwaren, er programvaren Apertus har utviklet. Denne gjør at data fra sensorene kan gi opplysninger om hvorvidt Eirik Verås Larsen har symetriske åretak når han padler, eller hvor mye båten krenger.

– Utøveren og treneren kan få tilbakemeldinger i sanntid, få en enkel oppsummering av resultatene direkte etter en treningsøkt og analysere resultatene i dybden for å forbedre den tekniske utførelsen og utstyret, forklarer Berre.

– Ved å bruke løsningene systematisk på en smart måte i treningsarbeidet, kan du få hjelp til å spare mange sekunder i konkurransene. Det dreier seg om å utnytte den fysiske kapasiteten optimalt ved å jobbe effektivt, sier han.

Les også:

Verdens raskeste sykkel

Her settes verdensrekord i fritt fall  

Denne sykkelen endrer form etter terrenget

Lag ditt eget sykkelfelt med laser