Se for deg at du trykker i deg pizza, hamburgere og frityrstekt kylling. Du føler deg ikke bra, angrer sannsynligvis, og kjenner at valkene vokser.
Men svelg en pille som inneholder alginat, og vips, holder du deg like tynn som før.
Så enkelt blir det kanskje ikke, men faktum er at den norske stortaren inneholder et av forskernes nye vidundermidler: Alginat.
Kan bli viktig
For noen dager siden offentliggjorde legemiddelprodusenten Algipharma forskning som viser at deres nye medisin som er basert på norsk alginat kan forlenge livet til pasienter som har den dødelige sykdommen cystisk fibrose.
Og for kort tid siden fant forskere ved University of Newcastle ut at alginat har evnen til å forhindre kroppen i absorbere fett.
Nå finnes allerede alginat i mat, og blir blant annet brukt som stabilisator i syltetøy og til å gi perfekt ølskum, men det er ikke utbredt i andre matvarer.
Det siste kan forandres nå.
Les også: Alger i fasaden kan halvere energibehovet i bygg
Viktig bestanddel
Når vi spiser blir fettet i maten fordøyet ved hjelp av lipaser, som er enzymer i kroppen som bryter ned fettet.
Hvis man klarer å få ned andelen fett kroppen fordøyer, gjør at det at mindre blir tatt opp av kroppen.
Det er her alginater kommer inn i bildet. Forskerne ved University of Newcastle har gjennom flere forsøk funnet ut at stoffet, som for øvrig tilsvarer cellulosen hos planter som vokser på land, hjelper til med å hindre kroppen i å fordøye fettet.
Gikk fra olje
Dette er gode nyheter, ikke bare for overvektige og andre som ønsker å holde seg slanke, men også for en nyansatt fabrikksjef på Karmøy.
Tor Arthur Halvorsen avsluttet nettopp en 20 år lang karriere i Hydro og Statoil, der han blant annet var sjef for Karmøy Carbon på aluminiumsfabrikken til Hydro og plattformsjef på Oseberg Øst og Troll B. Muligheten til å bli sjef for FMCs alginatfabrikk ble til slutt for god å takke nei til.
Nå vil han være med på å utvikle tare-eventyret videre i Norge.
Les også: Utvinner råolje fra alger på under en time
Tradisjonsrik
Fabrikken, som har hatt produksjon i 50 år allerede, prosesserer hvert år 170.000 tonn tare som blir røsket opp fra havbunnen med selskapets egne båter.
Båtene legger ut på høsteturer så langt nord som Nordland og helt ned til Rogaland i sør.
Vel hjemme på fabrikken prosesseres tangen gjennom en komplisert prosess hvor alginatet ekstraheres ut av taren gjennom en syre- og lutbehandling.
Ut på andre siden kommer rundt 5000 tonn alginat hvert år, som i all hovedsak blir brukt i en medisin som forhindrer sure oppstøt og halsbrann.
Den store globale etterspørselen gjør at fabrikken er konstant utsolgt. Skulle også alginat slå til som et middel mot fedme, er det bare fantasien som setter grensen for hvor langt man kan nå.
Skal utvide
Derfor vil den nye fabrikksjefen gjøre alt han kan for å utvide kapasiteten.
– Oljeindustrien har vært fantastisk i mange tiår allerede, men i et historisk perspektiv er oljen en epoke. I fremtiden må Norge leve av fornybare ressurser og bærekraftig uttak av disse. Jeg er overbevist om at vi ikke har sett potensialet i ressursene våre, og at tare er en viktig del av Norges fremtid. Derfor ser vi for oss å utvide kapasiteten i fabrikken vår i løpet av de neste årene, sier Halvorsen.
Les også: Disse oljefeltene er størst i verden
Stor tilvekst
Det er enormt mye tare å ta av langs norskekysten.
FMC høster som nevnt 170.000 tonn, mens vær og vind sørger for at mellom 8-9 millioner tonn også blir røsket opp. Det vil si at den menneskelige høstingen kun står for omtrent fire prosent av den årlige tilveksten.
– Vårt uttak har veldig liten innvirkning på balansen i tareskogen. Dessuten har vi samarbeidet med Havforskningsinstituttet for å få dokumentert hvilken effekt tarehøstingen har på livet i havet. Det er skepsis langs kysten når det gjelder tarehøsting, men forskning viser at det er lite skadelig. Flere rapporter understøtter dette, sier fabrikksjef Halvorsen til Teknisk Ukeblad.
Viktig ressurs
I rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050, som blant annet Sintef står bak, er makroalger (tang og tare) spådd den raskeste veksten innenfor de biomarine næringene i tiden frem mot 2050.
Forskerne mener næringen i 2050 vil omsette for 40 milliarder mot litt over én milliard i dag. Til sammenligning tror forskerne at tradisjonelt fiskeri vil omsette for 50 milliarder i 2050.
Les også:
Nå skal oppdrettere DNA-registrere laksen sin
Tror det ligger mineraler for 1000 milliarder på havbunnen
Norsk brønnteknologi kan bli brukt til elbillading og Mars-boring
