TRONDHEIM: Nå ønsker NTNU-forskere å bruke robotteknologi for å undersøke forekomstene nærmere.
– Det kan være en skikkelig gullgruve vi snakker om. Estimatene NTNU har gjort viser dette. Neste steg blir derfor å søke om midler for å dra på cruise på havbunnen i 2015. Vi kommer til å fokusere på deler av Den midtatlantiske ryggen som går igjennom norsk sokkel; Mohns- og Knipovichryggen. Til sammen er disse cirka 1500 kilometer lange, sier førsteamanuensis ved NTNU, Steinar Løve Ellefmo til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nytt funn kan doble Nussirs kobberforekomst
Forskere fra 14 nasjoner
NGU arrangerte nylig en workshop med 55 deltakere fra 14 nasjoner hvor tema var gruvedrift under vann. På Atlanterhavsryggen har store mengder kobber, sink, sølv og gull blitt avsatt når kokende vann fra jordas indre møter iskald sjø.
For Norge er området mellom Jan Mayen og Svalbard svært aktuelt. Betydelige forekomster som «Lokeslottet» og «Soria Moria» er allerede oppdaget av Universitetet i Bergen. Men Norge er ennå langt fra å kunne utvinne verdiene på havbunnen.
– Første steg blir å kartlegge områdene grundig. Når det er gjort, blir neste steg å finne ut hvor mye som kan utvinnes. Deretter blir det viktig å ta i bruk riktig teknologi i selve utvinningsfasen, sier Ellefmo.
Forskerne vil trolig ta i bruk AUV eller ROV i kartleggingen av havbunnen. Dette er undervannsfarkoster (roboter) som tar svært detaljerte bilder og høyoppløselig video av havbunnen, og som dermed gir forskerne verdifull informasjon.
Les også: – Det er nærmest som alkymi
Dypt vann
Norge har topp internasjonal kunnskap om marinteknikk og utvikling av robotteknologi, og har derfor gode forutsetninger for å få til god logistikk. Et annet fortrinn for Norge er at mineralressursene ligger på norsk sokkel, samt lang erfaring fra operasjoner offshore.
– Vi har allerede levert offshore gruvedriftsinstallasjoner for diamantutvinning i grunt vann (150 meter) i namibiske farvann. Men vi er helt overbevist om at det rent teknologisk er mulig å utvinne mineraler på dypt vann også, sier Wiebe Boomsma, produktutvikler hos det nederlandske firmaet IHC Mining B.V.
Forskerne innser likevel at det kan ta oppimot ti til 20 år før Norge og resten av verden vil kunne oppleve gruvedrift ned mot 3500 meters dyp.
– Et dypvannsgruvesystem starter med en crawler som graver ut steinmaterialet. Crawleren er koplet til et vertikalt transportsystem med et fleksibelt stigerør. Transportsystemet inneholder flere elektriske sentrifugalpumper for å tvinge slam oppover. På fartøyet blir materialet knust og mineralene skilt ut. Det materialet som ikke benyttes, samt avløpsvann, blir transportert tilbake til havbunnen, forklarer Boomsma.
Les også: Løs klemring brakte Super Puma på kanten av dekk
Lovgiving og miljø
Flere selskaper rundt om i verden utvikler teknologi som kan brukes i gruvedrift på dypt vann. Men før teknologien kan benyttes, må myndighetene i Norge og andre land tillate det.
Lovgivingen må på plass. Miljøaspektet er også viktig. Forskerne mener det er lite aktuelt å utvinne mineraler fra aktive felt, selv om de er enklest å finne pga. røyken og lukten fra mineralene.
– Vi står derfor mest sannsynlig igjen med de feltene som ikke er aktive, og de er vanskeligere å finne, sier Boomsma.
Les også:
Dette har folk prøvd å få til i 150 år
