Biotower: Illustrasjonen viser hvordan et bygg med alger i fasaden vil endre farge i løpet av få dager ettersom algene vokser. Her er det grønne alger, kraftig røde er også mulig.

ALGER I FASADER

Alger i fasaden kan halvere energibehovet i bygg

To pilotanlegg er allerede i drift, et tredje er under oppføring. Det er arkitekten Anouk Legendre i selskapet XTU som står bak den høyst uvanlige fasadekonstruksjonen som produserer biomasse.

Hun bruker fasaden som en bioreaktor. Fasaden har flere lag med et glasslag ytterst.

Etter et luftlag følger så ytterligere to lag glass med kun fem centimeter avstand. Mellom de to innerste er det store mengder alger.

– Det hele er et automatisert system. Inn til algene fører vi ren CO2. Ut kommer det ren luft, og mikroalger eller annen biomasse som industrien trenger, sier Legendre.

Opptatt av FoU

Hun ble invitert til å holde foredrag på DogA, Norsk design- og arkitektursenter i samarbeid med Norsk Form og Institut Francais. Legendre skiller seg tydelig fra sin egen yrkesgruppe.

I tider med ledig kapasitet ber hun sine ansatte bruke tiden på FoU-prosjekter.

– Byggenæringen i Frankrike er like konservativ som alle andre steder. Min interesse for forskning og teknologi startet da jeg hadde ansvaret for flere museer, både i Frankrike og i andre land. Jeg kom i kontakt med forskere og ble kjent med hva som fantes av vitenskap. I et museum i Sør-Korea ble vi trukket langt mer inn i museumsvirksomheten enn bare å føre opp bygget, forteller hun.

Teknikken med alger, eller mikroalger for å være korrekt, startet i 2008. I de første forsøkene ble algene holdt i glassrør mellom to lag glass.

Det viste seg uheldig fordi for stor andel av algene ikke fikk tilstrekkelig tilgang på lys. Deretter ble det flate elementer med algene mellom to glassplater.

Les også: Utvinner råolje fra alger på under en time

Tror på teknikk: Anouk Legendre er en fransk arkitkekt med stor tro på å bruke mer tid og ressurser på forskning og utvikling i byggenæringen. Joachim Seehusen

Pilotanlegg montert

Nå er to pilotanlegg i gang, og et tredje under bygging. Det ene står på universitetet i Nantes Saint Nazaire der forskerne bruker all verdene sensorer.

Det andre står på et tak i Paris og et tredje skal føres opp på en industrihall og dekke 600 kvadratmeter.

Avhengig av hva slags alger som blir brukt får bygget forskjellige farger og bruken av overskuddet - algene formerer seg raskt - vil også variere.

– Vi kan benytte en mikroalge som kalles haematococcus pluvialis, fra den kan man utvinne astaxanthin som er brukt blant annet i farmasøytisk industri og i kosmetikkindustrien. Astaxanthin skal blant annet virke mot infeksjoner og kan kanskje erstatte antibiotika. Den er svært komplisert og kostbar å produsere industrielt, i industriell produksjon oppstår også problemer med gifter, men vi lager den naturlig.

Les også: Ett gram alger kan vokse til et tonn på ti dager

Produserer varme

Med andre alger kan Legendre oppnå andre effekter, noen alger ernærer seg på nitrogen eller nitrøse gasser, de kan benyttes til å rense forurenset luft i tette byområder med mye trafikk. Andre alger kan benyttes til å produsere olje.

Algeveggene kan gjøre mer enn å produsere råvarer. De bidrar også til å dekke byggets varmebehov.

Ifølge et notat fra Legendres arkitektkontor, XTU, kan en algeproduserende fasade bidra til å redusere energibehovet med 50 prosent.

– Dette tror jeg vil fungere godt også i Norge, sier Legendre.

Økende interessePrinsippskisse: Skissen viser hvordan CO2 pumpes inn nederst, ut kommer biomasse og ren O2. I midten en boligblokk eller et kontorbygg. Løsningen bidrar også til å gi bygget varme.

Økende interesse

I starten stod forskerarkitekten alene med algeideen sin. Etter hvert har stadig flere fått opp øyene for det spektakulære prosjektet.

Nå har hun med seg en rekke franske forskningsinstitutter og bedrifter. Nylig vant hun en konkurranse om innovasjons- og forskningsmidler og mottok 1.7 millioner euro fra den franske stat for å kjøre et fireårig program.

I Hamburg er det ført opp et bygg med en såkalt bioreaktor i fasaden. Legendre hevder de kom etter henne, og at teknikken som er brukt der er foreldet.

Det tyske bygget har alger som produserer biomasse og varme på to av veggene. Visstnok skal det være støyproblemer.

– Det skyldes at de pumper gass inn med alt for store bobler. I vårt system er det svært små gassbobler, det gir ingen støy.

Algeproduksjon er ikke det eneste Legendre steller med. Hun har blant annet arbeidet for å få frem betong som kan danne grobunn for planter.

Les også: Her dyrkes vårt nye drivstoff

Grønne planter på betongGrønn betong: Den franske teknologiarkitekten har også et prosjekt der hun vil la planter vokse på betong. Det er i tidlig fase, og ingen pilot er ennå laget.

Grønne planter på betong

– Vi så noen planter som vokste og trivdes i svært karrige vulkanske bergarter. Nå har vi prøvd oss frem med en rekke betongtyper og planter. Den kjemiske sammensetningen av betong egner seg i utgangspunktet dårlig for planter.

Hun har identifisert 150 arter som kan vokse på og i betongkonstruksjoner.

– Vi har forsøkt med 500 forskjellige planter. Lenger er vi ikke kommet, så det er ikke forsøkt i praksis. Men jeg tror det kan benyttes langs motorveger, i doble vegger og murer. Nå er vi i samtaler med en produsent for å se om vi kan få til noe.

Les også:

Nyutviklet komposittfasade gjør nytt hovedbibliotek til passivhus

Disse vinduene fungerer både som ventilasjon og oppvarming

Nå brukes «gråstein» som betongarmering