Luften suges inn i bunnen av vinduet og varmes opp før den slippes inn i rommet fra toppen av vinduet. (Bilde: Ventilasjonsvinduet)
Ventilasjonsvinduet kan både varme opp og kjøle ned et rom avhengig av utetemperaturen. (Bilde: Ventilasjonsvinduet)

VENTILASJONSVINDUER

Disse vinduene fungerer både som ventilasjon og oppvarming

For å bedre inneklima, og redusere energibruk i bygg, har danske Ventilasjonsvinduet utviklet et nytt vindu.

Vinduet er, som navnet tilsier, en kombinasjon av ventilasjon og vindu, og vil ifølge produsenten redusere energibehovet til temperaturregulering med opp mot 25 prosent.

– Det er ikke unormalt å ha en luftventil bygget inn i vinduet. Forskjellen er at vinduet her forvarmer luften før den kommer inn i bygningen, så ikke innetemperaturen senkes av temperaturen på luften ute, sier adm. direktør i Ventilasjonsvinduet, Martin Wall.

Selvvarmende vindu

Luften som slippes inn i bygget varmes opp av en kombinasjon av sollys og varmetap mellom to vinduslag. Den trekkes inn utenfra i bunnen av vinduet, varmes, og slippes inn i bygget fra toppen.

– På den måten får man frisk luft inn i bygget uten at du får for lav temperatur eller noen trekkfølelse, sier Wall.

Om sommeren har vinduet motsatt effekt.

– Ved 23 grader eller mer blir vinduet selvkjølende. Det slipper da frisk luft utenfra direkte inn i bygget, forklarer Wall.

Det krever ingen elektronisk styring.

Les også: Flere klager over tretthet og hodepine i nye miljøbygg

Ventilasjonssystemet er festet mellom to glass i midten av vinduet. Ventilasjonsvinduet

Tjener inn ekstrakostnaden

Konkret pris på vinduet er Wall usikker på.

– Det er klart det ha en god del høyere pris enn andre vinduer, siden dette både er et ventilasjonssystem og et vindu. Men det er viktig å huske på potensialet for sparing vinduet gir, sier han.

Beregninger produsenten har utført, viser at vinduet gir potensialet for å kunne kostandene til oppvarming om vinteren, og nedkjøling om sommeren, med 25 prosent.

– I løpet av mellom fire og åtte år kan man ha spart inn ekstrakostnaden ved kutt i energikostnadene, sier Wall.

Les også: Misforståelser om ventilasjon kan gjøre passivhus dyrere enn nødvendig

Får EU-støtte

Vinduet er 140 mm dypt, med en karm på 10 mm. Den delen av vinduet som vender ut består av komposittmaterialer, mens innvendig del av karmen består av polyuretan, dekket av et tynt lag tre.

U-verdi på vinduet kan bli så lavt som 0,58 W/m².

Utviklingen av vinduet er en del av EUs climawin-prosjekt, og har fått støtte av EU.

Markedsdirektør i Norda, Johannes Rasmussen, sier kombinasjonen av vinduer og ventilasjon er kjent, også i Norge.

– Vi har sett liknende ideer og løsninger tidligere, men har selv valgt å ikke gå videre med løsningen, sier han.

Rasmussen synes besparelsesberegningene høres lovende ut.

– Men konstruksjonen er relativt komplisert, sier han.

Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Ventilasjonsvinduet. Ventilasjonsvinduet

Uegnet for kaldt klima

Også passivhusekspert Tor Helge Dokka i Skanska, er godt kjent med ideen om ventilasjonsvinduer.

– Allerede på 1990-tallet ble det forsket på denne type vinduer på NTNU. Forskjellen fra da til nå er at vinduet fra Ventilasjonsvinduet til en viss grad kan regulere luftmengden som slippes ut og inn, sier han.

Til tross for EU-støtte og positiv energieffekt i Danmark, har ikke Dokka noen tro på at vinduet vil ha tiltenkt effekt i Norge.

– Når luft trekkes inn i vinduet vil mye av flatene i vinduet kjøres ned. Det går greit i et mildere klima som i Danmark, men vil bli problematisk i kaldere klima som det vi har her i Norge, sier han.

Dokka ser ikke bort fra at produsentens dokumenterte effekt kan stemme i hjemlandet.

– Men det vil ikke ha positiv effekt på energibruken i det kalde klimaet vi har her. Om vi hadde byttet disse vinduene med vinduer bygget etter norsk byggestandard ville trolig energibehovet til oppvarming om vinteren blitt høyere enn dagens, sier han.

Les også:

Se hvordan soppen fullstendig overtok huset

Bruker gammel fasade som innvendige vegger

– Varmepumper senker ikke strømforbruket