Ultralydløsningen som er under utvikling hos Eyelife i Narvik bygger på en trådløs probe, der bildet kan hentes opp direkte på et nettbrett eller annen type skjerm. (Bilde: Pressebilde)

EYELIFE

Norsk-amerikansk teknologi skal gi ultralyd til alle

Utvikler trådløst ultralydapparat for nettbrett.

Slik fungerer ultralydscanning

  • I ultralydapparater dannes en høyfrekvent lydbølge (ultralyd) ved hjelp av piezoelektriske elementer
  • Ved å sende elektriske impulser over disse elementene begynner de å vibrere med en bestemt frekvens
  • Ultralydbølgen som produseres skytes så inn i kroppen og kan fokuseres på en gitt dybde
  • Bølgen som reflekteres av kroppen returnerer tilbake mot det piezoelektriske elementet (transduseren eller lydhodet) og får det til å vibrere
  • Denne vibrasjonen gir opphav til en liten strømpuls som kan videre behandles for bildegenerering
  • Pulsen blir prosessert og transformert til et digitalt bilde på en monitor

- Ingeniørmessig er jeg trygg på at vi skal få dette til, sier daglig leder Rune Nystad om å finne den rette kompetansen til teknologibedriften Eyelife i Narvik.

Allerede er 15 teknologer på to sider av Atlanteren i gang med å utvikle verdens første trådløse touchscreenbaserte ultralydapparat til medisinsk bransje. Avdelingskontoret befinner seg i Boca Raton i Florida.

Konkurransefortrinnet skal være en løsning som koster langt mindre å fremstille enn dagens apparater. Dermed vil det bli økonomisk mulig for langt større grupper i helsevesenet å ta i bruk ultralyd.

Kutter innmat og kostnad

Selskapet bygger på en oppfatning om at ultralydapparatene er store og komplekse, selv om det finnes mindre og mer mobile utgaver. Produktforbedringene har hovedsakelig kommet fra forbedringer av programvaren for bildebehandling.

Ultralydproben, selve leseren som skanner kroppen, har stort sett vært uforandret de siste 15-20 årene.

Denne er kostbar fordi den inneholder mange såkalte transdusere og forsterkere. Se faktaboksen.

Her har Eyelife sikret seg patent på en teknologi reduserer antallet slike komponenter og dermed gir lavere produksjonskostnad.

Les også: Big data kan krympe sykehusene

Teknologioverføring

- Ideen er ikke vår egen. Vi kom over arbeidet til forskeren William Glenn ved Florida Atlantic University, forklarer Nystad. Etter at Glenn døde, ble teknologien lagt ut på universitetets Techology Transfer-tjeneste.

Detter er portaler med oversikt over forskningsresultater som andre kan jobbe videre med.

- Vi har sikret oss rettighetene til noe av hans arbeid om slike ultralydløsninger fra 2004. Dette handler mye om mikroelektronikk, børsteløse motorer og ikke minst mobilteknologi. Så denne forskeren var nok litt tidlig ute, mener Nystad og sikter til utviklingen av smarttelefonene.

Prototype

- Hvor langt er dere kommet med arbeidet?

- Vi er litt tilbakeholdne med å røpe for mye av hensyn til en del patenter som er på gang. Men vi er i gang med å ferdigstille neste generasjon trådløse prober, svarer Eyelife-sjefen.

Neste år blir preget av å klargjøre den kommersielle fasen, bygge opp et salgsapparat og gjøre siste finpuss på komponentene for å sikre nødvendige godkjenninger.

Den ferdige løsningen skal lanseres i 2016.

Les også: Styrer pc-en med ultralyd

Skissen illustrerer neste generasjon trådløse prober, med færre komponenter og dermed lavere produksjonskostnader. Eyelife

Streame fra ulykke

Troen på produktet handler om digitaliseringen av helsesektoren og økonomiske betingelser.

- Vi ser at alle grupper leger ønsker å bruke ultralyd, ikke bare spesialister. Det henger jo sammen med muligheten til å flytte apparatet rundt, og at pasienten ikke må komme til apparatet. Og med mobile trådløse enheter kan helsepesonell streame ultralyd ute fra et ulykkessted. Bildene vil jo kunne hentes opp enhver mobil enhet, som smarttelefon eller nettbrett, sier Nystad.

Les også: «Kinas Steve Jobs» topper verdens største mobilmarked

Programmerer økonomien

Den økonomiske biten handler om refusjon av utgifter fra staten eller fra medisinske forsikringsselskaper i for eksempel USA. I proben blir det lagt inn programvare som overfører nødvendige data om en ultralydundersøkelse direkte til systemet som håndterer krav om refusjon.

Ifølge Nystad er den en særlig aktuell problemstilling i USA.

Han vil ikke røpe hvor mye penger det kan være å hente.

Globalt er det snakk om mellom fem og seks milliarder US dollar. Eyelife sikter seg inn på den delen av markedet som kalles "point of care", med flyttbare løsninger. Omsetningen her er på rundt 1,3 milliarder US dollar i 2014.

- Det er vanskelig å anslå hva vi kan få ut av det. Når et ultralydapparat blir billigere å anskaffe, kommer etterspørselen til å øke. Flere grupper vil ta det i bruk, så veksten innenfor point of care er vanskelig se i forkant, mener Nystad.

Les også: Disse merkelige patentene gir amerikanerne hodepine

Bygger i Narvik

Han har flere etableringer på samvittigheten og har samlet erfaring fra flere verdenshjørner.

Så Nystad er realist i forhold å bygge et norsk teknologiselskap.

- Målet er å ha hovedkontoret her i Narvik, men 45 prosent av verdensmarkedet er i USA, så der må vi også være til stede, påpeker han.

Produksjonen skal foregå både i Norge og i USA.

Her er en strategi å inngå partnerskap med amerikanske interesser for å få en fot innenfor.

I forrige uke falt en viktig brikke på plass for selskapet, da Brian Scovil ble valgt som styreleder. Han er konserndirektør for den operasjonelle driften i selskapet Torax Medical Inc. og satt i ledelsen hos Boston Scientific Group. Scovil regnes som en tungvekter i amerikansk helseindustri og skal dermed kunne hjelpe Eyelife til å bli hørt på dette kontinentet.

I tiden frem til lansering kommer selskapet til å ansette flere.

- Vi ser etter både programvareutviklere, folk med kompetanse på henholdsvis design, mekanikk ig elektronikk, sier Nystad.

Les også:

Ny togsensor oppdager skader lenge før inspektørene

– Dette er som «Google Glass for bilen»

Denne trøya kartlegger din fysiske form