Kompetanse: Big data-analyse og stadig rimeligere telemedisinsk utstyr kan redusere behovet for sykehusareal, men det krever at helsesektoren har kompetanse på egen databehandling og til å vurdere nye teknologier, ifølge IKT Norge. (Bilde: Colourbox)

SUNN IT

Big data kan krympe sykehusene

It-næringen har invitert helsesektoren og -myndighetene til et strukturet samarbeid om bruk av ny teknologi.

– Det skjer mye innovasjon på helse- og velferdsteknologi. Ideen vår er at privat og offentlig sektor må samkjøre seg for at samfunnet skal få mest mulig effekt av dette, sier prosjektleder Nard Schreurs hos IKT Norge. Prosjektet kalles «Sunn it, innovasjon for bedre helse».

– Hvordan skal helsevesenet gjøre bruk av Google-brillen og nettbrettet? For at et tungt helsebyråkrati skal kunne takle ny teknologi, må vi få til et strukturert samspill mellom industri, myndigheter og helsesektoren, sier han.

– Hvilket behov er det for å ta i bruk ny teknologi nå? Googlebrillen og nettbrett er ferske verktøy. Bør ikke sykehusene få ta seg tid og la omgangen med teknologi modne litt først?

– Det er viktig å finne en balanse, men like sentralt å ta grep allerede nå. Hvis du legger planer for Helse-Norge ti år frem i tid og ikke tar høyde for hvor teknologien kan være da, kan du bomme på målene. Du må ta hensyn til at ny teknologi kan endre på spillereglene, svarer prosjektlederen. Derfor mener næringen at helsesektoren blir i stand til å vurdere slik teknologi.

Les også: Melder fra om influensa-utbrudd ni uker i forveien

ALTERNATIVT HOVEDBILDE Big data-analyse og stadig rimeligere telemedisinsk utstyr kan redusere behovet for sykehusareal, men det krever at helsesektoren har kompetanse på egen databehandling og til å vurdere nye teknologier, ifølge IKT Norge. Foto: Colourbox Colourbox

Må takle ny teknologi

– Om noen år er det ikke sikkert at den nye portalen helsenorge.no er en så interessant kanal for kommunikasjon. Kanskje det er andre metoder som fungerer langt bedre. Poenget er ikke å henge seg opp i ulike teknologier, men at helsesektoren blir i stand til å vurdere de nye teknologiene som dukker opp og ser hvilke som kan bidra til å nå de målene man setter seg, sier Schreurs.

Han ser for seg at helsevesenet organiserer seg på helt nye måter.

Mens vi i dag havner på sykehus når vi blir syke, kan analyse av store datamengder snart brukes til å kartlegge helsen hos et menneske. Da vil det gjøre en mer forebyggende innsats enn bare å reparere i etterkant.

– Da må vi sammen stille spørsmål som hvordan vi kan utnytte de store mengdene med helsedata, hvem som skal eie, hvor lenge de skal lagres, sier IKT Norges prosjektleder.

Les også: Bli med inn i fremtidens operasjonsstue

Prosjektleder Nard Schreurs, IKT Norge. Foto: Espen Zachariassen Espen Zachariassen

Støtte fra sykehuset

Interesseorganisasjonen får støtte for sine ideer fra Oslo Universitetssykehus (OUS). Her har Andreas Moan ansvaret for å planlegge innovasjon i det nye storsykehuset, som skal erstatte dagens spredte bygningsmasse.

Dette er et apparat som håndterer Rikshospitalet for hele landets befolkning, og i tillegg har regionalt ansvar for 2,5 millioner potensielle pasienter og 250.000 mennesker lokalt.

Og da mener Moan at informasjonsteknologi kan bidra til at et nytt sykehus kan blir mindre i fysisk omfang enn det OUS omfatter i dag.

– Nå som sykehuset er i en planleggingsfase, må vi ta høyde for løsninger innen både ehelse og big data, forklarer prosjektdirektøren. Hans poeng er at store datamengder åpner for analyser som går mer i retning av bedre og mer effektive forebyggende tiltak. Og han mener at helserelaterte sensorer blir så rimelige og tilgjengelige på verktøy som nettbrett, at folk selv kan ta prøver som blodtrykk, blodsukker og søvnrytme. Dette er data som legen vil ha tilgang til ved hjelp av telemedisin.

Les også: Merck KGA legger over tre milliarder på bordet

Mindre areal

– Dermed kan stadig flere oppgaver utføres uten at det krever plass til pasient og utstyr på sykehuset. I tillegg kan vi designe sykehuset for mer omfattende telemedisin, som å delta i fjernstyrte operasjoner ved lokale sykehus. Det vil bety at operasjonssaler kan erstattes av fjernstyringsredskap og monitorer, som også krever mindre areal, sier Moan til Teknisk Ukeblad. Han sier ikke at dette kommer til å bli løsningen, men at dette er spørsmål som må stilles nå som OUS er i ferd med å kartlegge behovene ved det nye storsykehuset.

Første skritt i samarbeidet er å få i stand møteplasser med både it-næringen og helsesektoren.

IKT Norge er litt tilbakeholden med detaljer før noe er spikret, men Nard Schreurs røper at det har vært møter med helsemyndigheter for å se om det er grunnlag for en nasjonal møteplass rundt e-helse.

Det planlegges også en nasjonal konferanse om temaet.

Les også:

Nå skal åpen kildekode også brukes til å lage medisiner

Stamceller blir en del av legens verktøykasse