KOMMENTAR: The Explorer

Norges «Tinder for næringslivet» må sikres varig finansiering for å lykkes

Finansieringen av The Explorer må bli mer forutsigbar for å lykkes, skriver sjefredaktør Jan M. Moberg i denne kommentaren.

Helene Friis fra Innovasjon Norge har fått 100 internasjonale bedrifter til å registrere seg på The Explorer. De skal matches med satsingens 250 norske bedrifter som tilbyr grønnere, bedre og smartere løsninger. Fra Norge. – Nå er vi klare for matchmaking, bedyrer Friis.
Helene Friis fra Innovasjon Norge har fått 100 internasjonale bedrifter til å registrere seg på The Explorer. De skal matches med satsingens 250 norske bedrifter som tilbyr grønnere, bedre og smartere løsninger. Fra Norge. – Nå er vi klare for matchmaking, bedyrer Friis.

Finansieringen av The Explorer må bli mer forutsigbar for å lykkes, skriver sjefredaktør Jan M. Moberg i denne kommentaren.

Da Innovasjon Norge lanserte The Explorer i mai 2018, kalte statsminister Erna Solberg nyvinningen for «Tinder for næringslivet». Ikke en helt fjern beskrivelse av tjenesten som da skulle fylles med norske fremtidige grønne eksportsuksesser.

Målet var å samle innovative grønne teknologier fra vårt langstrakte land inn i en presentabel, digital og internasjonal form. Initiativet til satsingen kom fra regjeringen selv. Slett ikke et dumt initiativ derfra – å etablere den offisielle markedsplassen for grønn teknologi fra Norge. Tanken var vel rett og slett så enkel som at med en organisert og profesjonell synlighet internasjonalt, så øker mulighetene for norsk eksport.

250 bedrifter er med

Etter snaut halvannet år er 250 bedrifter representert via The Explorer. Jobben med å komme på, gjøres i stor grad av bedriftene selv. Men, som Explorer-sjef Helene Friis sa til TU i en podkast tidligere i år, så er det ikke alle bedrifter som er klar for jobben med å presentere seg (på profesjonelt engelsk).

Uten å mene å skjære alle over en kam, er det vel rett og slett slik at ingeniører og teknologer ikke er kjent for å lage godt og selgende markedsmateriell.  Friis og hennes kolleger i Innovasjon Norge har derfor i stor grad bidratt til at flere norske grønne og innovative løsninger nå er tilgjengelig på plattformen. Til overmål er tjenesten gratis for bedriftene. Den finansielle terskelen for å la seg representere synes dermed flat som et stuegulv.

Men hva nå, da? Når skryt og ros kommer lett. Og stadig flere får øynene opp for hvor god idé det var å organisere, digitalisere og presentere en slik mulighetsbase av norske løsninger og teknologier for verden. Er det ikke da bare å kjøre på?

Må gjennom et nåløye

Jo da. Til dels. Eller, det kunne i hvert fall virke slik, da «Team Norway in the UK» arrangerte dagskonferanse med tema «Blue opportunities – building a sustainable ocean economy» denne uken. Fra talerstolen i ærverdige Royal Geographical Society – i bygningen ved siden av Royal Albert Hall – kunne Friis fortelle om hvor mange smarte grønne prospekter verden kan finne ved å bruke The Explorer.

For de 250 bedriftene som nå er representert har det ikke bare vært rett frem. For det første må bedriftene gjennom en kvalifisering. Et slags nåløye.

Kriteriene for å få plass på The Explorer er at produktet eller tjenesten er norskutviklet og kvalifiserer som grønn. I tillegg må løsningen være klar for eksportmarkedet. Bedriftene som nå er representert på det engelskspråklige nettstedet representerer store, små, etablerte og nystartede selskaper innen alt fra fornybar energi og sjømatnæring til sirkulærøkonomi, olje, gass og elektronikk.

Velkjente for TUs brukere

Flere av selskapene som presenteres på The Explorer er – ikke uventet – også gjengangere i spaltene her i TU. Blue Eye Robotics med sin undervannsdrone, Stingray som skyter lakselus med laser og fiskebåten Karoline er eksempler på det. Alle representerer de løsninger for fremtiden. Med internasjonalt potensial.

Regjeringen tok selv initiativet til det som nå fremstår som en smart måte å bringe norske løsninger til verden på. Nå gjelder det å gjøre innholdet kjent. Via digitale kanaler. Da trengs finansiering til mer enn oppstarten.

Hittil ser det ikke helt håpløst ut. I statsbudsjettet for neste år er det bevilget 10,5 millioner kroner, fra Miljø- og klimadepartementet. Bra det, men hvor i all verden er departementet for næringslivet?

Signalene fra myndighetene er uansett at næringslivet selv på sikt må bidra til å finansiere satsingen. Da kanskje lurt å hive seg på mens gildet fortsatt er gratis?  

Verden spør etter teknologi for å gjøre livene våre grønnere. Da er det smart at bedrifter fra vår lille nasjon samles for å fortelle omgivelsene hva vi har å tilby.

God forutsigbar finansiering er et premiss for at det som skal være en slags internasjonal Tinder for bedrifter ikke ender opp som næringslivets svar på et «one night stand».

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå