– Jeg sier bare «look to Hønefoss», sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
Tirsdag var han og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Hønefoss og møtte det lokale beredskapsrådet. Ute herjet snøværet, og inne handlet samtalen mye om en annen beredskapssituasjon: ekstremværet «Hans» som rammet kommunen i 2023.
– Her har de gjort det vi nå mener bør gjøres alle steder. De har etablert en åpen dør for at kommuneledelse, politi, sivilforsvar og frivillighet kommer sammen og samvirker i krisen. Og de har et ferskt eksempel med hvordan det fungerte under ekstremværet, sier statsministeren.
Nytt rammeverk
Fredag legger regjeringen fram totalberedskapsmeldingen, som skal forberede Norge best mulig på kriser og krig.
Der foreslår regjeringen å innføre et krav om at alle kommuner skal ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd, med både beredskapsmyndigheter, frivillighet og næringsliv.
– Et samfunn kan bli snudd ganske opp ned om det kommer et ras, eller om det kommer en flom eller en vital funksjon slås ut. Vi skal trekke opp en struktur for hvordan vi samhandler bedre i en krise, sier statsministeren.
Norge vil gi direkte støtte til Ukrainas forsvarsindustri
– Så fort som mulig
Flere kommuner har allerede et beredskapsråd.
– Men om lag en firedel av dem har ikke det. Det vil vi ha på plass så fort som mulig, sier Støre.
I Hønefoss ble 2500 mennesker evakuert da elven flommet over under ekstremværet.
De lokale myndighetene beskriver en situasjon der det oppsto mange kriser i krisen, men også hvor frivilligheten, næringslivet og kommunen fant hverandre og samarbeidet godt.
– Dette handler egentlig om å utfordre folk, bedrifter, arbeidslivet, men også kommuner, på «hva gjør dere i en tenkt situasjon hvis krisen inntreffer?» sier Støre.
Ny struktur
I totalberedskapsmeldingen skisserer regjeringen en helt ny struktur, hvor de lokale beredskapsrådene skal henge sammen med beredskapsråd i fylkeskommunene og nasjonale råd.
På nasjonalt nivå vil regjeringen etablere ett råd for hvert kritiske samfunnsområde, ledet av det ansvarlige departementet. Her skal også næringslivet, frivilligheten og andre offentlige aktører bidra.
– Det er viktig at ressursene finner hverandre når noe skjer. At frivillighet, politi, brann, kommunen og flere kan sitte sammen og snakke sammen. Hvis man har organisert seg på denne måten på forhånd, så er det mye lettere å håndtere en vanskelig situasjon, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.
Rammer bredt
Hun gir et eksempel på hvordan en krise rammer på flere nivåer samtidig, og at samfunnet må forberede seg i alle ledd.
.png){kind=logo}
– Under ekstremværet «Hans» ble mange isolert hjemme hos seg selv og måtte klare seg selv over flere dager. Der har vi for eksempel råd om at folk må ha litt mat og vann hjemme, sier hun.
– Samtidig var det en periode at det ble full stans i transporten mellom Oslo og Trondheim. Det rammer jo folk som ikke kan reise, men også logistikk og for eksempel matforsyning. Alle disse sårbarhetene må vi ha tenkt igjennom, sånn at vi kan minimere konsekvensene av ulike kriser mest mulig, sier hun.
Besøkte sprengstoff-fabrikk: – Kan bidra til forsvarsevnen i hele Nato
