EU har meldt at de ønsker å innføre toll på import av ferrolegeringer fra land utenfor EU. Norge er ikke EU-medlem, og EØS-avtalen inkluderer ikke ferrolegeringer. Det bekymrer mange i industribyen Mo i Rana.
Elkem Rana produserer ferrolegeringer og har over 300 ansatte. Blir dette resultatet fra EU, så vil flere industrisamfunn i Norge gå tøffe tider i møte.
For Norge kommer dette i tillegg til tollforhandlinger med USA. Også resten av Europa har fått merke USAs tariffer.
Industridød over år
Europa er allerede havnet i en vanskelig situasjon, industridøden har pågått over tid.
Det har, for å si det forsiktig, vært en kollektiv vestlig naivitet rundt at CO2-toll på produkter skulle slå to fluer i ett smekk: reduserte utslipp og beskyttelse av egen industri og marked.
I dag er Kina godt på vei mot sitt mål om 60 prosent fornybar energi. Da får ikke EUs CO2-toll den tiltenkte konkurranse-effekten.
I dag er slaget nær tapt for europeisk bilindustri. Battericelle-produksjonen i Europa var tenkt som en viktig del av dette. Batteriet i en elbil utgjør 35-40 prosent av kostnaden for bilen.
Hva gjenstår for Europa?
Solcelleindustrien i Europa overlot man i stor grad til Kina. Det er et paradoks, ettersom sol er den raskest voksende energiformen og batterier trengs for å lagre den variable energien.
Toner ned tollkrisen med EU: : Lover stort kutt i EØS-etterslepet
I USA gryr nå innenlands produksjon av solkomponenter. Hittil har ikke Europa lyktes med å styre i retning selvforsyning på kritiske komponenter for fornybar energi.
Europeisk mobilproduksjon utgjør i dag omtrent én prosent av markedet, det er bare noen få produksjonsområder på teknologi har man klart å beholde, Asia har tatt stort sett det hele.
Europeisk klesindustri er historie. Hva gjenstår for EU og Norge?
Gass: Norges forhandlingskort
Etter den russiske invasjonen av Ukraina, var irritasjonen mot Norge merkbar som følge av gasskrisen: Energiprisene var skyhøye, og Norge tok seg for godt betalt. Flere i Europa mente Norge var usolidarisk i denne situasjonen.
I dag kjøper en rekke europeiske land russisk LNG og fôrer dermed Russlands krigsmaskin. Hvis EUs van der Leyen sikrer flertall for sitt forslag, så vil russisk gass bli faset ut innen utgangen av 2026.
EUs innovasjonsfond har varslet et sterkere fokus på hydrogen. Målet er avkarbonisering og nye industriarbeidsplasser, men ikke minst å redusere bruk av fossile energikilder, les: russisk gass.
Industrien frykter mer usikre tider: – Svekker norsk konkurransekraft
I Norge er en tredjedel av reservert nettkapasitet bundet opp til hydrogenprosjekter, men kun en håndfull er realisert. Hundrevis står stille fordi det mangler et fungerende marked. I stedet binder det opp nettkapasitet og hindrer annen utvikling.
Det gjenstår å se om hydrogen i EU blir den redningen man håper på.
Nå ferrolegering, hva blir det neste
Toll på norske ferrolegeringer til EU er altså en del av det som nå ryster norske industrisamfunn. EU har tapt på flere fronter i den globale kampen, men ferrolegering kan være «undulaten i gruven».
EU vil fortsette å beskytte sin industri. Skipsbygging, metaller, gjødsel, kalk og sement – Norges store enemerker – kan bli det neste på «menyen».
USAs tollbarrierer og America first øker ikke bare Norges eksportutfordringer, men hele EUs. I likhet med Norge, går mer av medlemslandenes budsjetter til forsvar.
En ny EU-debatt kommer
Det finnes ikke mange fornøyde briter etter Brexit, men en tilbakekomst til EU vil være hard og med synlige tap: EU kan ikke belønne utmelding. Norge kan heller ikke forvente en evig toleranse for sin «cherry picking» av regler og direktiver.
Norsk gass vil åpenbart bli et sterkt forhandlingskort, men spørsmålet er hvor ofte det kan brukes. Norge kan også komme til å oppleve større press mot tollbarrierene på norske landbruksprodukter.
Jeg spår at vi i tiden som kommer går inn i en ny EU-debatt, uavhengig av lyst. Det vil være helt nødvendig. For Norges individualisme kan til slutt koste mange norske arbeidsplasser.
Trumps toll: Forsyningskjedene rykkes opp
