Norges første sivilingeniør

Oluf Nicolai Roll var sentral i industrioppbyggingen langs Akerselva i Oslo. Han var også havnedirektør, initiativtaker til det som senere ble Norges idrettsforbund – og han ble tildelt både norske og utenlandske utmerkelser for sin innsats.

Norges første sivilingeniør
Oluf Nicolai Roll (1818-1906) var en norsk sivilingeniør, industrigründer og havnedirektør. Illustrasjon: Oslo bymuseum

Norges første sivilingeniør, Oluf Nicolai Roll (1818-1906), ble 2. september hedret med Oslo Byes Vels blå skilt. Rolls nålevende etterkommere var godt representert, og et av hans tipp-tipp-oldebarn sto for avdukingen i Feddersens gate 6 på Torshov i Oslo, der han bodde.

Roll ble født i Trondheim i 1818. Faren var justitiarius Jacob Roll (1783-1870). Moren het Emilie (1797-1822). Hun døde bare 25 år gammel og etterlot seg fire år gamle Oluf Nicolai. Gutten vokste opp i fødebyen, og etter forberedende studier ved universitet i Kristiania ble han en av våre første utenlandsstudenter. I sitt yrkesaktive liv var han en sentral person i industrioppbyggingen langs Akerselva. Han var også Norges havnedirektør i flere tiår.

For folk som er opptatt av teknikk og vitenskap kan det være interessant å se litt nærmere på fagene han studerte. Fra september 1839 var Roll student ved «Höheren Gewerbeschule zu Hannover» – eller «Die Polytechnische Schule zu Hannover», som ble navnet i 1847. 

Dette studieåret var kun tre av studentene utlendinger. Roll ble undervist i «Elementare Mathematik», «Angewante Mathematik» og «Handzeichnen». Neste studieår studerte han teknologi, kjemi, fysikk og høyere matematikk.

Blått skilt som beskriver Rolls liv og virke.
Oslo Byes Vel har i samarbeid med Tekna, Sparebankstiftelsen og Sagene Torshov historielag finansiert Velforeningens blå skilt for å hedre Oluf Nicolai Roll. Tidligere i høst ble skiltet avduket av hans tipp-tipp-oldebarn i Feddersens gate 6 på Torshov. Det var her han bodde mens han tegnet og fikk bygget industri langs Akerselva, blant annet Hjula Væveri.

Han var åpenbart en dyktig student og oppnådde karakteren 1 i de tre førstnevnte fagene og 2 i det siste. Det tredje og siste året i Hannover fulgte han undervisningen i maskinlære (resultat: 1-2), anvendt matematikk (resultat: 1) og praktisk geometri (resultat: 2). Det framgår av skolens notater at Roll var en flittig og pliktoppfyllende student. 

Skolen ga også undervisning i byggekunst og byggetegning, men det er ikke registrert at han fulgte disse forelesningene. Roll rundet av sine utenlandsstudier med å gjennomføre et år ved den velrenommerte «Ecole des arts et métiers» i Paris, ifølge Kari Hoel Malmstrøms bok Fabrikk og bolig ved Akerselva.

Etablerte seg ved Akerselva

Roll var den første nordmann som kunne kalle seg sivilingeniør, og med denne ballasten kastet han seg med stor kraft og iver ut i yrkeslivet. Han etablerte seg i hovedstaden, der Akerselva og områdene rundt ble et viktig satsningsområde. Han startet opp ved Bentse Brug, en papirmølle i Bjølsen-/Sagene-området. Der var han driftsbestyrer og fikk stor betydning for denne virksomheten. I samarbeid med Adam Hiorth startet han i 1848 Nydalens Bomuldspinderi. Dette utviklet seg til en av hjørnesteinsbedriftene i Nydalen og ble senere hetende Nydalens Compagnie. Roll tegnet alle bygningene, inkludert veveriet som ble bygget i 1864. 

I 1847 giftet han seg med Hanne Christine Schou (1825-1867). Hun var søster til Halvor Schou, som snart skulle oppføre Hjula Væveri. De var barn av den velstående bryggerieieren Christian Julius Schou og Birgitte Halvordine Ramm. De nygifte flyttet til Tømte gård i Maridalen, som Roll eide fram til 1855. 

Imponerende veveri

I 1850 -1851 var Roll medlem av et utvalg som gjennom regulering skulle få skikk på Akerselvas noe uregelmessige vannføring. Svoger Halvor Schou ga ham i oppdrag å tegne og lede arbeidet med å oppføre Hjula Væveri (1854-1856).

Les også

Hvis du passerer denne bygningen, legg merke til det spesielle taket. Det var den første norske fabrikken som, etter en idé fra England, fikk overlys gjennom opphøyede vinduer på taket. Hvis vi ser bort fra arbeidsmiljøet, med mye støy fra de mekaniske vevstolene, mye støv, lange arbeidsdager og lav lønn, var selve fabrikken flott, særlig sett fra utsiden. Myrens Verksted sto for leveransen av turbinen som ga kraft til veveriet. I samarbeid med brødrene Jensen som, sammen med en svoger eide og drev dette verkstedet, tok Roll ut et patent på en forbedret reguleringsmekanisme i vannturbiner. Etter en brann ved Knud Graahs Vøien Spinderi i 1859 tegnet Roll også bygningen som skulle erstatte den ødelagte.

Sentral i Polyteknisk forening

Fra 1861-1896 var Roll landets havnedirektør. Det hadde til da vært vanlig at marineoffiserer bekledde denne stillingen. Roll satte sitt preg på nær sagt alle Norges havneanlegg. Disse oppgavene medførte at han ble en landskjent embetsmann.

Han var politisk engasjert og satt i perioden 1859-1885 vekselvis i byens formannskap og representantskap (bystyre). Han satt naturlig nok også i en lang rekke byggekomiteer.

Oluf Nicolai Roll fikk en fyldig nekrolog i Teknisk Ukeblad 15. november 1906.
Oluf Nicolai Roll fikk en fyldig nekrolog i Teknisk Ukeblad 15. november 1906.

Roll var en av stifterne av Polyteknisk forening, som ble stiftet 23. juni 1852. Han var foreningens første president og ble æresmedlem fra 1880.

Han tok initiativ til stiftelsen av «Centralforeningen for udbredelse af Legemsøvelser og Vaapenbruk». Dette var kimen til det som senere ble Norges idrettsforbund.

For sin store innsats mottok han en rekke utmerkelser. Roll ble utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden (1894). Han var ridder av den svenske Vasaorden og mottok den russiske St. Annas Orden.

Roll døde i 1906, 88 år gammel. Han var i høy grad med på å prege Norges industrialisering og etterlater seg monumentale fabrikkbygninger. Teknisk Ukeblad trykket en omfattende og respektfull nekrolog i sitt nummer 15. november 1906.

I 1858 kjøpte Roll løkke-eiendommen Rosenlund på Torshov. Han bodde der en lang periode og viste stort sosialt engasjement ved å gi bort en mindre del av eiendommen slik at «Sagene Børneasyl» skulle kunne bygges. Denne barneomsorgsbygningen kom i drift fra 1868.

Huset hvor Roll og familien bodde, hadde adressen Sandakerveien 25. I dag kan det blå skiltet beskues fra stedet som fortsatt bærer hans navn, Rollparken. Denne er tilgjengelig fra Feddersens gate.

Uten finansiell støtte fra Tekna og Sparebankstiftelsen ville Rolls skilt fortsatt vært en ønskedrøm. Sagene Torshov historielag og Arbeidermuseet bidro også med hjelp både under prosessen og i forbindelse med selve markeringen. Skiltet bidrar til at en betydningsfull mann ikke blir glemt.

Du kan lese mer om Roll i Sagene Torshov historielags bok, Bydelsminner 2. Tallak Moland: «Oluf N. Roll, ingeniør og filantrop».

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 10/2021

Les også

Les mer om: