SAMFERDSEL

Norconsult slakter beregningene for problemanlegget som stengte Follobane

Norconsult mente de eksisterende rapportene var for enkle og skriver at rapportene ikke gir et troverdig grunnlag for de faktiske belastningene av anlegget.

Follobanens prosjektdirektør Per David Borenstein forklarer at rapporten ble håndtert så langt ned i organisasjonen som mulig. Bildet er fra en pressebrief 5. januar 2023.
Follobanens prosjektdirektør Per David Borenstein forklarer at rapporten ble håndtert så langt ned i organisasjonen som mulig. Bildet er fra en pressebrief 5. januar 2023. Foto: Eirik Helland Urke

Tirsdag beordret samferdselsministeren ekstern gransking av Follobane-trøbbelet. Hovedårsaken var at en kritisk rapport advarte om den tekniske løsningen som i ettertid viste seg å være årsaken til at banen måtte stengte bare en drøy uke etter åpning. 

Fredag publiserte Bane Nor rapporten etter purringer fra mange medier, blant annet TU. I rapporten ber Norconsult blant annet om mer detaljerte beregninger.

Selskapet skriver at flere av de eksisterende rapportene de har gått gjennom, fremstår som for enkle – og at det blant annet kun er vurdert strøm som følge av spenningsgradienten mellom ulike punkter i returkretsen, ikke som følge av induksjon fra strøm i senterleder.

Svært kritiske til beregningsgrunnlaget

Norconsult skriver videre at rapportene ikke gir et troverdig grunnlag for de faktiske belastningene av returstrømanlegget til Follobanen.

De har flere innvendinger til rapporten. Den viktigste er at indusert spenning fra senterlederen til skjermen ikke er vurdert.

Norconsult vurderer dette forholdet til å ha større virkning for kabelens termiske belastning enn den effekten som er vurdert i rapporten.

Flere deler av rapporten er sladdet. Det skal være av samfunnssikkerhetsmessige hensyn, fortalte Bane Nor torsdag. 

Norconsults anbefalinger

Anbefaling 1: En bør i tiden etter idriftsettelse følge med på stabiliteten for de enkeltisolerte
sporfeltene på strekningen. Dersom de viser tegn til å bli påvirket av forstyrrelser fra returstrømmer,
bør det vurderes tiltak. Aktuelle tiltak er:
• Forbedringer i returkretsen slik at mindre returstrøm går i jordet kjøreskinne.
• Bruk av enkeltisolert sporfelt type 2
Basert på vurderingene i denne rapporten forventes det imidlertid ikke slike påvirkninger.
Anbefaling 2: Mating til Kongshavntunnelen bør endres.
• Sugetransformator 4.1 bør fjernes.
• Normal mating til Kongshavntunnelen bør være fra Oslo koplingshus via KL-kiosk 4.
Det er her anbefalt å gjøre begge disse endringene, men de kan ved behov gjennomføres uavhengig
av hverandre.
Anbefaling 3: Langsgående jordledere med 120 mm2 aluminium i kabelkanal som er koplet til øvrig
returkrets i bare en ende, bør inspiseres regelmessig, spesielt etter kortslutninger med stor strøm. Det
kan vurderes å utbedre ved å kople «åpne» ender av langsgående jordledere i kabelkanal til
nærmeste jordet kjøreskinne.
Anbefaling 4: Det bør verifiseres med bedre beregning og/eller måling at strøm i kabelskjermer ved
jording i begge ender ikke fører til uakseptabel termisk belastning av kabelen.
Anbefaling 5: Det er anbefalt målepunkter for verifisering av beregnet strømfordeling mellom ledere i
returkretsen ved måling. Måling bør gjøres i en testsituasjon med kjent total strømbelastning for
kretsen.
Anbefaling 6: Jordingsskjema UOS-10-R-85229 og UOS-10-R-85239 bør oppdateres slik at
forbindelse mellom langsgående jordleder i kabelkanal og kjøreskinner blir fjernet ved km 1,965 og km
2,000 for hhv. sporene FB1 og FB2.
Anbefaling 7: Det bør følges med på koplinger med C-press mellom langsgående jordleder i
aluminium og utjevningsforbindelser i kopper, spesielt den første perioden. Ved tegn til korrosjon ved
kontaktpunktene bør koplingene byttes.
Anbefaling 8: Sammenkoplinger mellom kjøreskinner/filterimpedanser og jordledere bør framgå både
av returkretsskjemaer og av jordingsplaner. Jordingsplanene UOS-10-R-85228, UOS-10-R-85229 og
UOS-10-R-85239, og returkretsskjemaet UOS-10-R-86122, bør vise slike sammenkoplinger mellom
langsgående jordleder og filterimpedanser ved dobbeltisolert sporfelt.
Anbefaling 9: Returkretsskjemaet UFB-30-R-65700 revisjon 02C bør oppdateres med korrigert
retningsangivelse for detalj A og detalj D.

Kilde: Rapporten

Ble håndtert så langt ned som mulig

Follobanens prosjektdirektørforklarer til TU at de kritiske elementene i rapporten ble håndtert så langt ned i organisasjonen som mulig. Han kan imidlertid ikke svare på om de klarte å kvittere ut alle de kritiske punktene – tross gjentatte spørsmål fra TU.

Organisasjonens toppledelse var ikke involvert i håndteringen av rapporten – den øverste lederen som var involvert i å kvittere ut de kritiske punktene, var delprosjektlederen for tunnel, forteller Borenstein.

Les også

Det var Bane Nor som bestilte rapporten av Norconsult. Hovedmotivasjonen var å finne ut hvordan returstrømsystemet ville påvirke signalsystemet på Oslo S, forklarte Borenstein torsdag. I tillegg ønsket de at Norconsult vurderte en del beregninger, ettersom den formen for returstrømanlegg var ganske ukjent for dem. 

Ingen kommentar

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Norconsult. Selskapet svarer at de ikke ønsker å kommentere rapporten og at alle henvendelser vedrørende Follobanen skal rettes til Bane Nor.

– Det er Bane Nor som eier rapporten. Vi har ingen ytterligere kommentarer til den, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Charlesen.

Heller ikke totalentreprenøren i prosjektet AGJV ønsker å kommentere rapporten. 

– Bane Nor er klienten i prosjektet, som er svært komplekst og har en rekke involverte aktører. Vi kan ikke gå inn i detaljene på nåværende tidspunkt, skriver de i en e-post til TU.

Saken oppdateres.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.