– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac, sier Børge Lund.
Teknologirøttene i Lunch bekreftes når Lund forteller at en av seriens ferskeste tilskudd, den arrogante sivilingeniøren Terje (med en alltid godt synlig NTH-ring) ble en umiddelbar suksess blant leserne.
– Mange tok kontakt og ville ha mer. Mobber du en yrkesgruppe generelt, slår det tydeligvis an. Inntil videre har jeg sendt Terje på personlighetsutviklingskurs, der han selvsagt trodde han skulle forelese, sier Lund.
Favner bredt
Til tross for serieskaperens egen teknologibakgrunn (se fakta), og at mange ingeniører mener å se sin egen hverdag i serien, røper Børge Lunds striper faktisk aldri spesifikt hva Kjell, Thorsen, Nico & co. egentlig driver med.
– Nei, det handler om hverdagen på et kontor. Jeg prøver å ikke røpe hva de gjør, sier han.
– Men siden det er vi som spør, kan du vel innrømme at det er en ingeniørbedrift?
– Jeg kan strekke meg til at det er en ingeniørTUNG bedrift, sier Lund.
For selv om Lunch nå på rekordtid har vokst ut til et bredt publikum, er det ikke helt tilfeldig at det skulle bli nettopp TU som «oppdaget» Lunds talent.
– Det opplevdes som full match, ja. Bladet trengte et eller annet, og jeg trengte TU. Jeg hadde gjesteopptredener andre steder, men det ble den første «ekte» kontrakten, minnes suksesstegneren.
– Kan jeg få skrive at serien lå med brukket rygg og at vi fisket deg opp av rennesteinen?
– Ja, greit, skriv det. Lunch lå egentlig nede da jeg tok kontakt med TU, sier Lund.
Les også:
Nok en teknolog tapt
Etter en gradvis nedtrapping av kontorjobben, ble Børge Lund serietegner på fulltid fra nyttår.
– Jeg ble egentlig tvunget til det. Lunch vokste seg så stort, så fort. Jeg slipper ikke ballen for å satse enda hardere, men for å greie å holde produksjonen oppe, sier han.
Hans tidlige kontrakt med bladet du holder i hånda har dermed uforvarende bidratt til å forverre en allerede tilspisset bemanningssituasjon i Teknologi-Norge, noe vi minner serietegneren om.
– Dette intervjuet kommer i karriereseksjonen av tu.no, så spørsmålet må stilles: Det sies at Norge mangler 16 000 ingeniører og at denne bemanningskrisen er den fremste veksthemmeren vi har. Vi trenger alle våre beste menn, og her vraker du altså en god og produktiv teknologijobb for å lage vitsetegninger. Føler du det ikke som et svik mot fedrelandet?
– Godt poeng. På den annen side, kanskje jeg kan øke interessen for sivilingeniøryrket? Mange oppfatter kontoret som kjedelig, mens alle som jobber på kontor jo vet at det ikke er tilfelle, sier Lund.
– Jobbmarkedet for sånne som deg gløder. Er det bittert med alle pengene du går glipp av?
– Jeg skal ta innersvingen på dem med serietegning. Men jeg vil ikke gi det helt opp, det er jo det jeg kan. Heldigvis jobber jeg i et kontorfellesskap med andre folk som ikke driver med tegneseirer, deriblant ingeniører. Så jeg beholder en fot i det virkelige liv, forsikrer han.
Kontor eller ingenting
Som industridesigner lå tegnetalentet der hele tiden, men Lund oppdaget også «et spesielt talent for å tegne menn med slips». Kontormiljøet ble nærliggende for Lunch.
– Kunne du vært morsom om noe annet?
– Nei, jeg tror ikke det. Du må kjenne miljøet, og det finnes nok serier om familiefedre og andre temaer. Jeg prøvde å ta serien utenfor kontoret iblant, men har lagt det bort. Jeg trekkes mot det daglige spillet, at alle må forholde seg til uskrevne spilleregler – og når så forskjellige typer spiller samme spill, blir det morsomt. Spesielt møter er et lite realityshow i seg selv, sier Lund.
Han beskriver den kreative prosessen som «Sudoku for møteskriblere».
– Var det slik det hele begynte – du trakk møteskriblingen så langt at du like gjerne kunne slutte i jobben?
– Det er definitivt lettere å se ut som du er konsentrert enn faktisk å være konsentrert, ja.
Les også:
