Europa bygger ned nesten 50 kvadratmeter natur og matjord i sekundet. Norge topper lista over land med mest nedbygd natur per person, ifølge NRK. Samtidig har vi aldri hatt tilgang til mer data og kunnskap om naturen og økosystemene vi bygger ned.
– Vi skaffer oss mer og mer økologiske data som grunnlag for arealplanlegging. Da skulle en jo tro at beslutningene vi tar, bare blir bedre og bedre for naturens del. Sånn er det jo ikke. Så hva er det egentlig som skjer? spør Arron Wilde Tippett.
Vet ikke hva de skal brukes til
I doktorgraden sin ved NTNU Institutt for internasjonal forretningsdrift forsker han på hvordan data om natur og miljø kan brukes i arealplaner og byggesaker som krever bruk av natur. Økologiske data kan være kart over naturtyper, registreringer av ulike plante- og dyrearter eller målinger av vannkvalitet og biologiske forhold i innsjøer og elver. Som økolog sier Tippett han er lært opp til å produsere og analysere omfattende datasett om arter og økosystemer, og hvilke naturgoder de gir oss.
– Vi leverer fra oss dataene i rapporter, men så: Stopper det der. Ute i kommunene vet de ikke alltid hva de skal gjøre med informasjonen. Vi må slutte å produsere data for dataenes skyld, og heller bli flinkere til å sørge for at kunnskapen faktisk blir brukt, sier han.
Så mye mer vil de ti mest kjøpte elbilene koste deg
Kortslutning om kunnskap
Det ligner en kortslutning i de kommunale planprosessene. På fagspråket kalles det «Kunnskapsunderskuddsmodellen». Den bygger den på antakelsen om at jo mer kunnskap vi har, jo bedre beslutninger tar vi.
– Slik er det jo ikke alltid, slår Tippett fast, og viser til medierapportene om hvordan vi ofrer tusenvis av sårbare naturområder vi har blitt enige om å ta vare på.
– Alle har fått med seg at naturkrisen pågår, sier forskeren, som har dybdeintervjuet 16 arealplanleggere i kommuner over hele landet.
Jobber i silo, samarbeider lite
Etter Plan- og bygningsloven, har kommunene stor selvråderett. Planlegging skjer gjennom kommuneplaner, områdeplaner og detaljreguleringsplaner. Det er de siste det er mest av: I 7 av 10 slike planer står private interesser bak, ifølge den nye studien fra NTNU og Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Studien viser også at:
- Nokså få interessenter engasjerer seg i plan- og reguleringssaker
- Plansystemene legger ikke spesielt til rette for å engasjere
- Det ikke alltid blir tydelig opplyst at saker starter opp
- Ulike etater kan jobbe med samme sak, men i lys av ulike lovverk
- Det er lite samarbeid på tvers av etater
- Relevant informasjon blir ikke delt
Vil sikre mer medvirkning
Forskerne fremhever at jo flere som kan engasjere seg med innsikt og kunnskap, jo bedre beslutninger blir tatt. I artikkelen «A new conceptual model for ecological data communication in the context of spatial planning and policy» foreslår de nye måter å bruke økologiske data på. De lanserer PRISME-modellen som de mener bør erstatte dagens arealplan-arbeid. Enkelt forklart handler det om å bryte opp dataene og spre kunnskapen ut til flere.
.jpg)
Vindkraft koster mer enn det gis inntrykk av
– På samme måte som hvitt lys brytes opp i en regnbue når det passerer gjennom et prisme, forklarer Tippett.
– Idéen er å engasjere så mange som mulig: Ved å vise hvordan de berøres og hva som faktisk står på spill kan vi sikre mer og tidligere medvirkning.
Nå kommer Naturregnskapet
Noe av bakteppet for forskningen er at Norge har forpliktet seg til å levere et nasjonalt naturregnskap bygget på en standard fra FN. Rapporteringen starter trolig allerede neste år. Målet er å øke bevisstheten om naturens egenverdi, og at flere beslutningstakere forstår at vi som samfunn er avhengig av at den fungerer godt.
Naturregnskapet skal rapportere om tilstanden til økosystemer, arealer og naturtyper. Det skal gi oss et slags Brutto nasjonalt naturprodukt, på linje med mer kjentebrutto nasjonalprodukt (BNP ).
– PRISME-modellen vil bake naturregnskapet inn i regulering og planarbeid. Den vil hjelpe til med å balansere hva lokal natur faktisk tåler, opp mot planlagt bruk, mener Arron Wilde Tippett.
Naturen er et døgnåpent servicetorg for livsviktige tjenester. Den leverer ren luft å puste i og vann å drikke. Den forsyner oss med mat, tilbyr rekreasjon og god helse. Den sørger for insekter som pollinerer planter, den lagrer karbon og demper flommer. Allikevel hogger vi ned skog og graver opp myr i høyt tempo og stort omfang.
Mer solkraft og lokal lagring vil styrke norsk beredskap
Hardt pressede kommuner
– Det er mye jobb i vente. Særlig små kommuner i distriktene kan få krevende utfordringer med kartlegging av naturtyper og tilstanden deres. Mange er allerede hardt presset. En del har kanskje bare én arealplanlegger som får alle byggesaker på sitt bord, sier NTNU-forsker Tippett.
Samtidig skal kommunene skape bolyst. De skal holde folketallet stabilt og aller helst øke det. For å få til utvikling, arbeidsplasser og skatteinntekter må de tiltrekke seg private utbyggere.
Veier, infrastruktur, næringsarealer, hyttefelt, datasenter. Å veie urørt natur opp mot kommunens overlevelse er krevende. Tippett sier flere av informantene i studien var oppgitt over politikere med en helt annen agenda enn hensynet til sårbar natur.
– Det skjer jo at folkevalgte velger å vedta utbygginger, stikk imot faglige råd. Min respekt for planleggerne har vokst gjennom dette arbeidet. De står ofte i en vanskelig situasjon, sier NTNU-forskeren.
– Ingen vidunderkur
Et annet paradoks er at det gjerne er de minste kommunene som har aller mest verdifull natur. De har også gjerne få arealplanleggere og fagressurser.
– Det finnes ikke én vidunderkur som kan snu tapet av natur og biologisk mangfold. Men jeg tror mye kan bli bedre om vi begynner vi å samkjøre kunnskapen vi har bedre.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
Referanse: Arron Wilde Tippett, Christina Carozzo Hellevik, Liv Guri Velle, Dina Margrethe Aspen: «A new conceptual model for ecological data communication in the context of spatial planning and policy».
75.000 liter olje havnet i sjøen: Tilfeldig at det ikke ble mer
