Takk til sjefforsker Eivind Grøv i Sintef for et spennende og visjonært debattinnlegg om mer bruk av undergrunnen. Vi deler entusiasmen. Underjordiske lagerløsninger for korn og biomasse kan gi store fordeler for arealbruk og beredskap.
Nettopp derfor er det viktig at vi samtidig har et klart blikk for brannsikkerheten.
Biomasse er levende materiale. I større mengder vil det uunngåelig dekomponere og avgi varme. Ligger massen stille lenge nok, øker risikoen for selvantenning. Og jo større volum, jo større utfordring.
Krevende å slokke
Erfaring viser at:
- Biomasse kan selvantenne
- Rotasjon reduserer risiko, stillstand øker den
- Branner dypt i masser er svært krevende å slokke
- Brann i lukkede rom blir varmere enn i friluft
- Slokkeinnsats krever ofte fysisk tilkomst, det er vanskeligere under bakken
- Bergrom kan holde på kulde som Grøv påpeker, men også på varme fra biologisk dekomponering og brann
Betyr ikke at vi skal la være
Med andre ord: Underjordisk lagring er mulig, men risikobildet blir mer komplekst. Det betyr ikke at vi skal la være, men at vi må vite hva vi gjør.
Vi er helt enige med Grøv i at fagmiljøene må tenke helhetlig og bygge kunnskap på tvers. Skal vi ta steget under bakken, trenger vi en masterplan der brannsikkerhet og beredskap er med fra start.
Spørsmålet blir derfor ikke bare om myndighetene vil handle før krisen kommer, men også om de vil investere i den forskningen og kunnskapsbyggingen som må til for å gjøre det trygt.
Jernbanetilsynet advarer: : Manglende beredskap hos Onrail
