Orion-kapselen fløy rundt baksiden av månen og var på et tidspunkt snaut 130 kilometer unna overflaten. Fordi månen skygget for Orion under deler av ferden, var radiokontakt umulig i en halvtimes tid. På kontrollsenteret i Houston visste de ikke om styrerakettene var avfyrt som planlagt før kapselen dukket opp etter turen rundt månen, 375.000 kilometer unna oss.
Denne gangen var det ingen mennesker om bord, men tre testdukker. Flyturen som startet sist onsdag, har kostet 4,1 milliarder dollar – godt over 40 milliarder kroner – og visitten i månens nabolag var en viktig milepæl.
I løpet av turen fløy kapselen over landingsplassene til Apollo 11, 12 og 14 – de tre første bemannede måneferdene.
– Dette er en av de dagene du har tenkt på og snakket om så lenge, sier flysjef Zeb Scoville mens han ventet på at kapselen skulle komme ut av radioskyggen og gjenopprette kontakten med jorden.
Etter planen skal styrerakettene fyres av igjen på fredag og legge kapselen i bane rundt månen. Nesten helg skal Nasa knuse avstandsrekorden for romfartøy laget for å ha mennesker om bord. På det meste skal kapselen være 433.000 kilometer unna jorden – 33.000 kilometer lenger enn Apollo 13 fløy i 1970.
Etter rundt en uke i bane rundt månen skal Orion hjem, og etter planen lander den i Stillehavet 11. desember.
Det er meningen at en bemannet versjon skal fly rundt månen med astronauter om bord i 2024. Året etter er det meningen å forsøke å lande på månen, 56 år etter Neil Armstrongs «store sprang for menneskeheten» i juli 1969. Det blir ikke i en Orion-kapsel – den har ikke noe månelandingsfartøy, men med SpaceX' Starship.
Nå har Odysseus landet på månen – USAs første månelanding på over 51 år
