SpaceX Starship

SpaceX skal bygge romfartøyet som tar de neste astronautene til månen

Nasa har gitt Elon Musks selskap SpaceX oppdraget med å bygge romfartøyet som skal fly de neste amerikanske astronautene til månen.

Prototypen av SpaceXs SN15 Starship på oppskytningsrampen i Boca Chica i Texas tidligere denne måneden.
Prototypen av SpaceXs SN15 Starship på oppskytningsrampen i Boca Chica i Texas tidligere denne måneden. (Foto: AP)

Nasa har gitt Elon Musks selskap SpaceX oppdraget med å bygge romfartøyet som skal fly de neste amerikanske astronautene til månen.

– I dag er vi alle veldig begeistret over å kunngjøre at vi har gitt SpaceX oppdraget med å fortsette utviklingen av vårt integrerte menneskelandingssystem, sier Nasas programsjef for menneskelandingssystemer (HLS), Lisa Watson-Morgan, fredag.

SpaceX konkurrerte med Jeff Bezos' Blue Origin og forsvarsleverandøren Dynetics om kontrakten for å være eneste leverandør av systemet, som inngår i Nasas Artemis-program.

Det er en overraskende vending for Nasa, som tidligere har pleid å velge flere leverandører i tilfelle en av dem skulle få problemer med å oppfylle kontrakter.

Nasas beslutning understreker at SpaceX er Nasas mest pålitelige partner i den private sektor, mener industrianalytikere.

Ny æra

Ifølge The Washington Post er kontrakten verdt over 24 milliarder kroner.

Nasa har valgt Starship til å lande de første astronautene på månens overflate siden Apollo-programmet. Vi er ydmyke over å kunne hjelpe NASA Artemis med å innlede en ny æra i menneskehetens utforskning av verdensrommet, skriver SpaceX på Twitter.

SpaceX ble grunnlagt av Musk i 2002 med et langsiktig mål om å kolonisere Mars.

Starship

I fjor ble SpaceX det første private selskapet som klarte å sende mannskap til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Med det ble også USAs evne til å sende astronauter fra amerikansk jord, for første gang siden romferjeprogrammet ble avsluttet, gjenopprettet.

Ferden til ISS gikk med romkapselen Dragon, som med sitt interiørdesign i manges øyne kan se ut som noe tatt fra Star Trek. Kapselen ble skutt opp med en gjenbrukbar SpaceX-rakett av typen Falcon.

Men til måneoppdraget er det SpaceX-fartøyet Starship som skal benyttes.

Fartøyet er for tiden under uttesting på selskapets anlegg sør i Texas. Så langt har SpaceX testet fire prototyper, som alle har eksplodert. Men selskapet har understreket at testene tross alt har vært vellykket, siden de har bidratt til å innhente mye nyttig og viktig kunnskap som brukes til å forbedre hver versjon av Starship.

Starship er laget for å kunne frakte et stort mannskap samt last for romferder til det ytre rom og lande i stående stilling både på jorda og overflaten på månen og Mars.

Les også

Fire astronauter

Imidlertid er det kun fire astronauter som skal være med på Nasas første bemannede måneferd under Artemis-programmet.

Planen er å bruke Nasas egen rakett Space Launch System (SLS), et prosjekt som har vært under utvikling siden 2011. Denne raketten skal sende opp de fire astronautene, som sitter i en kapsel av typen Orion, til en romstasjon som skal gå i bane rundt månen og som har fått navnet Gateway.

Det er her SpaceX kommer inn i bildet. Selskapets Starship-rakett skal vente der og ta med seg to av de fire astronautene på den siste ferden til månens overflate.

Nasas tanke er at Gateway skal, som navnet indikerer, være en mellomstasjon, men Watson-Morgan sa fredag at dette første oppdraget kan komme til å få en annen form ved at Orion-kapselen kobler seg direkte til Starship.

Astronautene skal deretter tilbringe en uke på bakken på månen før de går om bord i Starship igjen. Den skal frakte dem opp til Gateway-stasjonen, og så går ferden videre med Orion-kapselen til jorda.

Fast tilstedeværelse

SpaceX har separate planer om å kombinere Starship med selskapets egen Super Heavy-rakett. Det vil i så fall skape et fartøy som rager 120 meter over bakken og bli det største oppskytningsfartøyet som noensinne er tatt i bruk av mennesker.

Siste gang mennesket satte sine bein på månen, var under Apollo-programmet i 1972.

Les også

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå