Elbillading i borettslag og sameier

Dette er viktig når man velger ladeløsning for elbil

Boligsameier møter en jungel av tilbud og løsninger for lading av elbil.

Her er Intelligent Solutions sin ladeboks installert på en av p-plassen i garasjeanlegget til Tennisveien 29 A sameie.
Her er Intelligent Solutions sin ladeboks installert på en av p-plassen i garasjeanlegget til Tennisveien 29 A sameie. (Foto: Tuva Strøm Johannessen)

Boligsameier møter en jungel av tilbud og løsninger for lading av elbil.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Svein Arild Hildrum er styreleder sameiet Tennisveien 29 A i Oslo. Han husker godt hva som utløste jakten på den beste ladeløsningen i sameiet hans:

– Jackwitz kjøpte seg en BMW. Så begynte diskusjonen, for han ville gjerne ha muligheten til å lade hjemme. Det første spørsmålet var om vi kunne lade fra en vanlig stikkontakt med skjøteledning, og om det bare skulle lades om dagen og plugges ut om natten.

Hildrum møter TU Bygg i sameiets garasjeanlegg sammen med flere av beboerne, deriblant eieren av den nevnte BMW-en, Svein Normann Jackwitz. 

Jungel av tekniske løsninger

– Det er en jungel av ulike tilbud og tekniske løsninger. Skal man hente strømmen fra fellesanlegget eller den enkelte beboers sikringsskap? Spørsmålene er mange og komplekse, Jackwitz har jobbet mye med å finne ut av dette, forteller Hildrum.

Vi er vest i Oslo, og til stede er også leverandøren og installatøren av ladesystemet som sameiet valgte. Henholdsvis Geir Skjæveland fra Intelligent Solutions og Jonny Holen fra Mr. Elektro. Med totalt tolv parkeringsplasser, men bare åtte som ønsker ladeboks, er det viktig for dem å vite at løsningen de har valgt, ikke må byttes ut dersom de resterende fire ønsker seg lademulighet.

Og at det er en jungel av ladesystemer der ute, kan et Google-søk på «ladeløsning for elbil» bekrefte. For en lekmann kan det være svært vanskelig å finne den optimale løsningen. En løsning som er kompatibel med fremtidige produkter som kommer på markedet, og som, kanskje viktigst av alt, sørger for at strømregningen ikke ender med himmelhøye tall.

For innen 2019 skal alle norske husstander ha installert AMS-målere, såkalte smarte strømmålere som kontinuerlig måler strømforbruket. Årsaken er at EU  og alle kraftverkene i 2020 innfører det som kalles «peak measurement». Det vil si at man finner tidspunktene for når den samlede effekten overstiger et optimalt nivå, og at tariffen din blir satt ut fra dette nivået.

Geir Frode Skjæveland (t.v.) i Intelligent Solutions snakker med beboerne i Tennisveien 29 A om installering av hjemmelading i garasjeanlegg. Fra venstre står Svein Normann Jackwitz og hans kone, Jonny Holen i Mr. Elektro, styreleder Svein Arild Hildrum og en kollega av Holen i Mr. Elektro. Foto: Tuva Strøm Johannessen

Elbil- og ladebegreper

Elbilenes batterikapasitet oppgis i kilowatt-timer (kWh).

Effekt på ladestrøm og forbruk oppgis i kilowatt (kW). Watt er produktet av ampere (mengde strøm som forbrukes) og volt (spenning, V).

Jo høyere effekt, dess raskere fylles batteriet opp.

Hvor mange volt som er tilgjengelig, påvirker tiden på ladingen. Med 400 V tilgjengelig kan ladingen gå raskt, men ikke alle elbiler kan lade på anlegg med 400 V. Derfor er ladeplasser med 230 V (vanlig stikkontakt) per i dag det vanligste. Men etter hvert som det kommer flere elbiler med større batterikapasitet på markedet (som Tesla), vil det være nødvendig å konvertere spenningen fra 230 V til 400 V.  Det kan kreve en trafo.

– Uten en ladeløsning med lastbalanseringssystem vil strømregningen antageligvis økes dramatisk, sier Skjæveland og får hjelp av Hildrum til å eksemplifisere.

– Hvis hele Norge gjør det samme en ettermiddag, de setter på vaskemaskinen, koker middag og lader bilen, da får du en effekttopp fra klokka fire til halv sju som er helt hinsides, sier Hildrum. Skjæveland fortsetter.

Les også

– Det som skjer er at vi får en topp på fire–fem kilowatt ekstra. Selv om du kun ligger på den i fem minutter, så betales likevel toppen for en gitt periode, for eksempel en hel uke. Resultatet er at sameier og privatfolk får en regning i størrelsesorden tusenvis av kroner ekstra i måneden, sier han.

Lastbalansering

Skjæveland nevner ladeløsning med lastbalansering, og det er et nøkkelord. Ifølge NAF er slike løsninger å foretrekke. Senior kommunikasjonsrådgiver i NAF, Nils Sødal, har noen råd til styrer i borettslag og sameier som skal velge ladeløsning. 

Nils Sødal er kommunikasjonsrådgiver i NAF. Foto: NAF

– Vi råder borettslag og sameier til å ta regien og tenke langsiktig. Vi anbefaler dem å velge løsninger med laststyring av strøm, slik at anlegget er skalerbart med tanke på antall plasser, samt at de har en løsning for å fordele strøm og kostnader rettferdig, sier Nils Sødal.

Sameiet i Tennisveien valgte å gå for et smart ladesystem med lastbalansering. Det er et system som fordeler strømmen jevnt mellom elbilene som står til lading. Ladeeffekten nedjusteres ettersom flere elbiler kobler seg på, slik at sikringene ikke overbelastes, og høye effekttopper unngås. Systemet tilrettelegger også for at strømnettet kan skaleres opp når flere og sprekere elbiler inntar garasjeplassene.

At de valgte Mr. Elektro og Intelligent Solutions, var nettopp på grunn av NAFs anbefaling.

– Mr. Elektro var kvalitetssikret og godkjent av NAF. Det tilbudet vi fikk fra dem, var det beste både teknisk og økonomisk, forteller Jackwitz.

Flere gode løsninger på markedet

TU Bygg har, i tillegg til Intelligent Solutions, snakket med to andre leverandører av smarte ladesystemer, Schneider Electric og Zaptec. Alle de tre løsningene har ladesystem med  lastbalansering, men det er likevel noen forskjeller mellom dem.

Den eneste norske produsenten, Zaptec, har muligheten til å lade på 1-fase og 3-fase på samme installasjon. 

Kontaktperson Jan Terje Elsrud i selskapet forteller at med deres patenterte teknologi, tilbys dynamisk last- og fasebalanseringssytem. Det gjør at all tilgjengelig kapasitet blir utnyttet. Han forklarer prinsippet, og sammenligner det med en motorvei med tre filer.

– I tradisjonelle systemer kan man risikere at man havner i en fil med mye kø uten å ha mulighet til å skifte til et annet felt med mindre trafikk. Resultatet av dette kan være at man får redusert ladeeffekt. Med vårt ladesystem, Zapcharger pro, vil man kunne unngå dette med at systemet selv velger den filen som det er minst trafikk på, sier han og gir den tekniske forklaringen.

– Teknisk vil dette si at alle tre fasene i systemet vil bli utnyttet optimalt. De vil kunne endre faser i ladesyklusen og nye ladesesjoner vil hele tiden bli plassert på fasen med mest mulig tilgjengelig kapasitet. Dette gjør at en oppnår bedre utnyttelse av tilgjengelig strøm og unngår høye effekttopper som ellers kunne ha ført til høye kostnader, utdyper han.

Bildet viser Zaptecs ladestasjoner. Foto: Zaptec

Balanseringen foregår ved hjelp av en kostnadsfri skytjeneste som leveres med alle Zaptecs anlegg. Dette muliggjør opptil 100 kilometer lading per time på hver enkelt ladestasjon i installasjonen, forteller Elsrud.

– Bruker Zaptec åpne protokoller i skytjenesten, eller er brukeren låst til å bruke deres skytjeneste?

Zapcharger pro har full OCPP 1.6J Core integrasjon, som er en åpen standard for lading. Det betyr at gjør at hvilken som helst OCPP-løsning kan koble seg opp mot våre systemer, svarer Elsrud.

– Går Zaptecs lastbalansering også på hele bygget?

– Vi utviklet en rimelig løsning som heter Zaptec APM (Automatic Power Management, journ. anm.) som kobles opp mot hele bygget. På denne måten kan man, om nødvendig, tilpasse kapasiteten til ladeanlegget i forhold til forbruket til bygget, svarer han, og forklarer at dette gjør at sameier og borettslag kan unngå kostbare oppgraderinger av strømnettet.

Han mener likevel at det ikke vil være et stort behov for lastbalansering av hele bygget med deres løsning.

Les også

– I dag er det ikke mange installasjoner som har behov for dette hvis de har vårt system. Vår utnyttelsesgrad av tilgjengelig kapasitet er optimalisert med last- og fasebalanseringen. Dette systemet kan også enkelt ettermonteres i alle våre anlegg, avslutter han.

Krav til infrastruktur

Schneider Electric smarte ladesystem har dynamisk lastbalansering basert på  det totale forbruket i hele bygget til enhver tid, og mener at det er den beste og mest komplette løsningen.

Årsaken til det, forteller Kjetil Hulbach på telefon til TU Bygg, er at de ser på byggets totale energiforbruk og eventuell skjevbelastning under ett.

– Ved skjevbelastning av strømforbruket i et bygg, hvilket betyr at det benyttes mer strøm i en av de tre fasene enn i de andre, vil det potensielt ligge ubrukt energi i fasene med lavest belastning. Med Schneider Electrics løsning for elbillading kan man dra nytte av denne energien. Det er derfor viktig at det bygges en ordentlig infrastruktur på innsiden av bygget når man etablerer et ladeanlegg, understreker Hulbach.

Ved høyere belastning på fase L1 vil ladeboksene tilkoblet fasene L2 og L3 utnytte tilgjengelig strømkapasitet og lade med høyere effekt slik at total belastning i bygget blir balansert. Dette er det samme prinsippet som gjelder for IT-nett. Illustrasjon: Schneider Electric

Han forteller at det er mange aktører i markedet, og at det ofte snakkes om dynamisk energistyring og dynamisk lastfordeling.

– Selv om flere leverandører sier at de kan tilby dynamisk lastfordeling, er det viktig å spørre på hvilken måte det er dynamisk. Dynamisk energistyring deler effekten som er tilgjengelig, men det kan være kun fra ladeanlegget, det vil si kun laderne seg imellom. Den ladeløsningen vi leverer, har dynamisk energistyring av hele bygget, sier Hulbach.

– Dessuten er det å benytte en 63 ampere flatkabel fra en sikring i sikringsskapet ikke særlig fremtidsrettet, sier han om noen av konkurrentenes løsning. 

Ifølge en rapport fra NVE, «Hva betyr elbiler for strømnettet?», skal store deler av strømnettet skiftes ut innen 2030. Snittalderen på fordelingstransformatorene i det norske strømnettet er 30 år, og levetiden er ca. 40 år.

– Derfor vil det være dumt ikke å investere i en infrastruktur som kan benytte seg av den ekstra kapasiteten de nye trafoene vil gi, sier Hulbach.

– Vår løsning utnytter at strømbehovet er ulikt i forskjellig deler av bygget til forskjellig tider av døgnet. For eksempel brukes kanskje ikke vaskekjelleren i et borettslag så mye om natta, og da kan ledig kapasitet herfra benyttes i ladeanlegget, forklarer han.

Les også

Med en strømmåler og en energistyringsbrikke som de leverer, måles lastfordelingen i bygget, og delegerer strømmen dit hvor det er behov.

Ladesystemet til Schneider Electric, som heter EV-link, operer med åpne protokoller, og brukeren slipper å låse seg til et bestemt skysystem eller én programvare. 

– Anlegget vil være frittstående, og det gir eier av anlegget full fleksibilitet til å velge leverandør av fakturering, betaling eller andre type driftstjenester. Har en kunde kjøpt et anlegg fra Schneider Electric, så er det kunden som eier anlegget, sier han.

Oppgradering av strømnettet

I Tennisveien tar elektroinstallatør Holen med TU Bygg inn i sameiets sikringskap, som står i et rom innerst i garasjeanlegget. Her har han lagt en 63 ampere-kurs ut til ladesystemet. 

Jonny Holen i Mr. Elektro viser fram sikringsskapet til Tennisveien 29 A. Foto:  Tuva Strøm Johannessen

– Det første vi ser på ved befaring, er hvor mye strøm de har tilgjengelig. Så ser vi hvor mange biler som skal ha lademulighet. Her hadde de ledig kapasitet på den ene bryteren, så vi har lagt en 63 ampere-kurs til ladeanlegget, som igjen har lastfordeling av denne effekten til bilene. Slik vil ladingen i parkeringskjelleren variere fra 1,8 til  7,2 kilowatt avhengig av antallet biler som lader samtidig. I dette tilfellet er det snakk om åtte ladeplasser med begrenset daglig kjøring, så her er det romslig med ladekapasitet de neste årene, sier han og legger til at i andre anlegg kan det bli dyrere.

– En del steder trengs det oppgradering av inntaket, da vil dette bli en større jobb, og konsekvensen hadde blitt et betydelig dyrere anlegg.

– Da snakker vi om at vi må bytte ut denne bryteren her, fortsetter han og peker på den største bryteren i sikringsskapet. 

Les også

– Dette er strømmen inn til selve bygget. Her i Tennisveien valgte vi en skalerbar løsning basert på eksisterende 230 volt-anlegg. Du slipper en stor trafo for å få 400 volt ut til ladestasjonene. Dette hadde noen av de andre tilbyderne foreslått, sier Holen, og forklarer at det er forskjellig oppfatning og fagkunnskap hos ulike elektroinstallatører. Det er nok stor verdi å benytte en installatør som jobber med dette på regulær basis, mener han.

App mot «ladesnylting»

Mange garasjeanlegg mangler wifi, noe som kan by på utfordringer. Dette har de tre leverandørene vi har snakket med, løst på ulike måter. Schneider Electric bruker ikke nett for å kommunisere, mens Zaptec og Intelligent Solutions bruker minne i ladeboksene for å sikre at systemene fungerer.

– Hva hvis det ikke er internett i garasjeanlegget, eller at nettet er nede? 

– Alle Zaptecs ladeanlegg settes opp med en velfungerende kommunikasjonsløsning, slik at laderne er tilkoblet skytjenesten. Hvis nettet er nede, husker ladeboksen autentiserte brukere slik at lading kan godkjennes som normalt. Autentisering av nye brukere vil kreve tilgang til skytjenesten, svarer Elsrud i Zaptec.

Skjæveland i Intelligent Solutions beskriver en liknende løsning:

– Strømfordeling i Intelligens Solutions' ladeanlegg har et minne i ladeboksen i tillegg til skylagring. Det betyr at hvis du ikke har internett eller har problemer med ruteren, så vil systemet fungere likevel. Du må ikke ha kontakt med mobilen for å få ladet eller for å få lastbalansert anlegget, forklarer han.

– Når du logger på med egen bruker i vår mobilapp, så kan du få dataene med deg, og slik kan sameiet enklere fordele kostnadene i et excelark.

Det er også nyttig hvis sameiet har gjesteparkeringer, forklarer han.

– Ingen beboere vil betale for at datteren til Olsen kommer hver onsdag og lader elbilen mens hun spiser mors hjemmelagde kjøttboller. Det kan noen beboere bli irriterte over. Derfor har vi nå en en app som kommer mot slutten av året. I den kan du trykke på «gjesteparkering» og få en kode, som belastes kortet ditt.

Hildrum spisser ørene, og kommer med en idé.

Les også

– Nå kan vi etablere Tennisveien 29 A Chargerpoint, sier han, og utløser en hjertelig latter i forsamlingen.

Også Zaptec har løsninger hvis brukerne ønsker å ta direkte betaling fra beboerne eller fra gjester, forteller Elsrud og viser til betalingsløsninger fra selskapene Charge 365 og Fortum.

– Brukerne kan for eksempel betale via bankkort i en app. Uten abonnementstjenesten kan borettslagene selv administrere innbetalingen fra brukerne kostnadsfritt gjennom Zapcloud, skytjenesten vår, sier Elsrud. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå