Billig: Medisinen professor Samir Brahmachari holder opp koster to dollar i India. Går det som han vil, kan masse nye medisin som kurerer sykdommer vi i dag ikke har midler mot bli tilgjengelig til slike priser. (Bilde: Odd R. Valmot)

ÅPEN KILDEKODE SOM PRINSIPP I MEDISINSK FORSKNING

Nå skal åpen kildekode også brukes til å lage medisiner

Stadig flere bakterier blir multiresistente. Det skal forskning etter åpen kildekode-prinsippet rette på.

Dagens modell for hvordan vi tar frem nye medisiner fører ikke frem.

Den kveles av alt for lang utviklingstid, for mye hemmelighold og alt for lite forsking der det virkelig trengs.

Big Pharma

De store farmasiselskapene, som gjerne omtales som Big Pharma, gjør det som holder aksjekursen oppe, og det er ikke der skoen trykker for mye av verdens befolkning.

Det som betaler seg er alle livsstilsykdommene vi i vesten pådrar oss. Multiresistent tuberkulose er det ikke mye aktivitet på. Hva som rammer de fattigste er ikke det som gir aksjeeierne utbytte.

Det ville den indiske professoren Samir Brahmachari gjør noe med. Siden 1997 hadde han vært sjef for genomikk og integrert biologi ved Indias største forskingsinstitutt CSIR - Council of Scientific and Industrial Research.

Siden 2007 har han vært sjef for instituttet med 16 000 ansatte, 12 000 studenter og en omsetning på en milliard dollar.

Frivillighet og teknologi

Brahmacharis ide var å bruke avansert teknologi og prinsippet som har fungert så godt i dataverdenen med åpen kildekode. Det ville han benytte til å klekke ut de nye molekylene.

Så ville han bruke Indias omfattende medisinske industri til å produsere medisinene veldig billig slik at de ble tilgjengelig for alle.

– Jeg tror det å bidra til å lage nye medisiner på frivillig basis appellerer minst like mye til folk som å lage kode til programvare. Utfordringen var å etablere det samme systemet, sier han.

Vi møtte den indiske professoren og nyskaperen på et kontor i Bioteknologinemda før han skulle ut og holde et foredrag.

–Det var i 2006 det slo meg at dette kunne være en viktig vei fremover for å skape de medisinene verden trenger, og så etablerte jeg prosjektet OSDD - Open Source Drug Discovery. Jeg ba om 100 millioner dollar til prosjektet, men da jeg året etter ble sjef for CSIR og ansvarlig for hele instituttets økonomi, bevilget jeg 30 millioner dollar til prosjektet. Vi startet med ti millioner og har klart oss godt med det. Hele poenget er at dette skal være billig og effektivt og gjennom teknologi og frivillighet.

Les også: Norsk kreftvaksine forlenger livet til pasientene

Tatt av

– Akkurat som Jesus og Buddha trengte disipler for å spre budskapet sitt så trengte jeg det også. Jeg har to flinke som har hjulpet prosjektet videre og som har skaffet flere disipler. I de store medisinselskapene er det de eldre og veletablerte forskerne som arbeider med de nye medisinene. Jeg ville få frem talentet til unge forskere. Det har vi fått til. I 2008 hadde vi 718 som bidro med sin kunnskap fra 22 land. Nå nærmer vi oss 8000 fra 130 land. Seks av dem er fra Norge. Dette er nok verdens største forskningsavdeling innen medisin, sier han.

Akkurat som innen IT får ingen av deltakerne betalt. De får brukt sine evner til noe som er svært verdifullt. De eneste som får betalt er veilederne, og dem er det snart 200 av.

Det Brahmachari vil er at aktiviteten i tillegg til å gi nye og billige medisiner skal være med å dyrke frem de nye talentene vi trenger på dette feltet.

Bedre kvalitet

Fordi hele prosessen er åpen inviteres også folk til å se på hverandres bidrag. På den måten kan man kvalitetssikre arbeidet.

– Jo flere som «eyeballer» bidragene, jo bedre er det. I dag er feilraten i den tradisjonelle farmasøytiske industrien alt for stor. Fra man har hundre potensielle molekylkandidater er det typisk bare én igjen på målstreken. I tillegg tar det gjerne 15 år før produktet er på markedet. Kan vi skrelle ned alle de uegnede molekylkandidatene man trekker med alt for lenge ved bruk av åpenhet og datakraft kan vi redusere dette til noen få år. For ikke å snakke om kostnadsreduksjonene, sier han.

Les også:  – Av 20000 molekyler som testes i dyr, vil kun ti bli testet i mennesker

India perfekt

En del av ideen var å bruke den infrastrukturen India kan tilby til slik forskning.

Moderne genetisk forskning krever enorme dataressurser og India har stor kompetanse og mange superdatamaskiner som brukes til dette.

– Selv om vi har kommet langt innen medisinsk forskning er metodene den fremdeles er basert på prøving og feiling. Se på hvordan vi bygger biler og fly. Her er det ikke mye prøving og feiling, slik vi gjør innen medisin. Vi bruker datamaskiner nesten frem til det ferdige produktet. Det samme gjorde vi da vi dekodet det menneskelig genomet, og se hvor det har ledet hen. Prisen på slik dekoding er snart nede i 1000 dollar, og det kan vi takke datateknologien for.

– Prisen på å ta frem ny medisin har i samme periode beveget seg i stikk motsatt retning, og slik bør det jo ikke være. Begge felter er basert på samme teknologi, sier Brahmachari.

Det er ikke bare IT som gjør India perfekt. Det er også tilgangen på ressurser til utdanningssektoren, på sykehus og alt som trengs fra ide til uttesting og ferdig medisin.

Ikke minst blir den indiske farmasøytiske industrien viktig. Den er allerede tredje størst i verden målt i volum. Men fordi den er basert på generiske produkter er den bare 14. størst i omsetning.

– Når medisinene kommer vil de være åpne for alle til å produsere og her kommer indisk industri inn. Er det noe den kan er det å produsere billige medisiner. Gi dem et molekyl, så lager de medisiner.

Håper på tuberkulose

Et av de mange prosjektene OSDD nå tester ut er et middel mot multiresistent tuberkulose.

– I dag må de som rammes av dette settes på en to år lang og hard kur og bakterien sprer seg raskt. Vi har nå gjort tester som tyder på at folk kan være kvitt sykdommen etter åtte uker. Om det blir dette eller et annet av de medisinene vi tester er jeg ikke sikker på, men vi skal få has på sykdommen, tror Brahmachari.

Les også:

Stamceller blir en del av legens verktøykasse

Hvorfor stanser hjertet hos noen, og hva gjør et infarkt med hjertet?

Her utvikles fremtidens medisiner