Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Ved hjelp av avansert matematikk har forskere ved Simula regnet seg fram til at hjerteinfarkt sannsynligvis kan føre til hjertesvikt. (Bilde: Shutterstock)

HJERTEINFARKT

Hvorfor stanser hjertet hos noen, og hva gjør et infarkt med hjertet?

Det skal nye datamodeller gi svaret på. Resultatet kan bli bedre behandling.

Hjertesvikt

  • Innebærer at hjertet har svekket evne til å pumpe blodet rundt i kroppen.
  • Er som regel en følge av hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk og skyldes at hjertets pumpekraft er redusert.
  • I noen tilfeller skyldes hjertesvikt at en hjerteklaff er for trang eller lekker, eller sykdom i hjerteposen.
  • I sjeldne tilfeller kan det oppstå hjertesvikt etter infeksjoner, pga. stoffskiftesykdommer eller pga. sykdommer i selve hjertemuskelen.

Fakta om prosjektet

– Vi jobber med å lage bedre metoder og verktøy for å modellere hjertet, altså etterligne hvordan hjertet fungerer i bestemte situasjoner. I dag er det veldig utfordrende å utføre gode datasimuleringer av hjertets fysiologi og av sykdommer i hjertet, forteller Joakim Sundnes, forsker ved Simula Research Laboratory på Fornebu.

Ligninger

Modellering handler om å beskrive en situasjon gjennom å bruke en eller flere matematiske ligninger. Disse ligningene er vanligvis altfor kompliserte til å løses med penn og papir.

Dataprogrammer gjør jobben mye raskere. Når det gjelder hjertet tar ligningene likevel så lang tid å løse og krever så mye datakapasitet at de ikke er praktisk å bruke i forskning, ifølge Sundnes.

Sammen med kollegene prøver han derfor å utvikle dataprogrammer som kan løse ligningene på en enda mer effektiv måte.

Visjonen de har, kan sammenlignes med noe sånt som å trene et dovendyr til å bli like raskt som en gepard.

– I dag kan det ta dager eller uker å regne ut løsningen på en ligning. Målet er å få ned tidsbruken til noen sekunder, sier Sundnes.

Les også: Her utvikles fremtidens medisiner

Fra hjerteinfarkt til hjertesvikt

Han leder et prosjekt der hjertesvikt (se faktaboks) står i sentrum. Hjertesvikt er et stort problem i den industrialiserte verden og rammer stadig flere.

Hjertesvikt utvikler seg ofte etter et hjerteinfarkt, men ingen vet helt sikkert hvordan eller hvorfor.

Ifølge Sundnes er den vanligste hypotesen at cellene rundt infarktet overbelastes. Infarktet fører til at en del av hjertemuskelen dør og erstattes av arrvev som ikke bidrar til å pumpe blodet rundt i kroppen.

Dermed øker belastningen for resten av hjertemuskelen. Flere celler dør og erstattes med arrvev og det blir en ond sirkel som ender i hjertesvikt.

Simula-forskerne har regnet seg fram til at det er en sannsynlig forklaring.

– Vi fant ut at det faktisk er slik at cellene i området rundt infarktet utsettes for en mye større belastning enn cellene som befinner seg lenger unna, forteller Sundnes.

Les også: Vil erstatte dyreforsøk med datasimulering

Joakim Sundnes, forsker ved Simula Research Laboratory. Elin Fugelsnes

Teste hjertemedisiner

– En overordnet målsetting med forskning knyttet til hjertemodellering, er å få mer kunnskap om hva som faktisk skjer i hjertet og dermed kunne utvikle bedre behandlinger, påpeker han.

Forskerne har brukt veletablerte modeller som tar for seg både elektrisk og mekanisk aktivitet i hjertet.

Den elektriske aktiviteten handler om hvordan hjertemuskelen og cellene styres av elektriske signaler, mens mekanisk aktivitet er det som skjer når hjertet trekker seg sammen for å pumpe blod på kommando fra disse signalene.

Dataene de har matet modellene med, er hentet fra dyreforsøk som andre forskere har gjennomført.

Sundnes forteller at både Simula-forskerne og andre miljøer nå lager verktøy for å utvikle modeller med utgangspunkt i hjertepasienter. Med slike modeller kan det for eksempel bli mulig å teste ulike hjertemedisiner.

– Vi ser også for oss at det på sikt skal bli mulig å teste hvilken behandling som er best egnet til spesifikke pasienter, basert på informasjon om deres hjertefunksjon, forteller Sundnes.

Les også: – Av 20000 molekyler som testes i dyr, vil kun ti bli testet i mennesker

Et godt alternativ

Forskerne på Fornebu bruker såkalte differensialligninger. Slike ligninger beskriver en sammenheng mellom en funksjon og endringer i funksjonen – som når et hjerte trekker seg sammen for å pumpe blod ut i kroppen.

Det er bare noen få slike ligninger som har eksakte løsninger, men det finnes mange metoder for å finne tilnærmete løsninger.

Dataprogrammene Sundnes og kollegene jobber med, lager slike tilnærmete løsninger. Elektrisk og mekanisk aktivitet i hjertet beskrives av et stort antall differensiallikninger.

Løsningene programmene gir, sier noe om hvordan de elektriske signalene fungerer, hvordan hjertet pumper, og hvordan disse prosessene henger sammen. 

Sundnes forklarer at det ikke er lett å sammenligne effektiviteten av deres ligninger og metoder med andres.

– Men det vi kan si er at vår metode fungerer, og at det er veldig få miljøer i verden som har klart å løse så kompliserte hjertemodeller som oss. Vår metode er helt klart et godt alternativ til de få metodene som finnes i dag.

Denne artikkelen er levert av Forskningsrådets program eVITA.

Les også:

Nanopartikler i fisk kan gi kur mot tuberkulose

Snart kan du få sprøytestikk uten smerter

Her er din nye kreftlege