- Mer makt til Acer
- Automatisk konsesjoner til nye kraftlinjer hvis NVE ikke holder frister
- Deler av Statnetts flaskehals-inntekter sluses rett inn i nettprosjekter bestemt av EU.
Nå kommer alt som Rødt og Sp har ropt ulv om i alle år! EUs nye nettpakke har vært på høring i Norge siden før jul, uten særlig mye oppmerksomhet.
Er det en dekkoperasjon, hvor energibransjen og landets EU-tilhengere prøver å la forslagene gli gjennom i stillhet?
«Alle» er imot
På ingen måte. I høringssvarene er så og si alle kritiske til de nevnte forslagene i nettpakken. Både fagbevegelsen, Fornybar Norge, Norsk Industri steiler over forslagene. Absolutt alle politiske partier, inkludert regjeringen, er imot.
Aller mest kritisk er Statnett selv. De vil slett ikke gi fra seg makt til Acer og EU-kommisjonen og mener, naturlig nok, at de systemansvarlige nettselskapene - ikke Acer - er best skikket til å planlegge hvilke kraftlinjer og kabler som bør bygges.
Hvis Statnett må gi fra seg 25 prosent av , blir det mindre penger igjen til vedlikehold, lavere nettleie og prosjekter i Norge.
Forsvinner til utlandet?
Flaskehalsinntektene går i dag til å dempe kostnadene i nettet i hvert enkelt land. Ifølge Energidepartementet har 10 milliarder kroner gått til lavere nettleie siden ordningen kom på plass, skriver Montel.
Norsk Industri er blant dem som frykter at det kan bli høyere nettleie for forbrukere og industri hvis deler av disse pengene forsvinner til utlandet.
EU-kommisjonen skriver ikke nøyaktig hvilke linjer og kabler de vil prioritere, men peker på bedre tilknytning av Spania/Portugal, Baltikum og øyene Irland og Kypros. De viser også til havnett i Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier til Montel at forslaget er en «i prinsippet og i utgangspunktet, dårlig idé» som vil være veldig urimelig for Sverige og Norge.
Siden Sverige og Norge er delt inn i flere prisområder enn andre land, har vi også mer flaskehalsinntekter. Dermed vil også de 25 prosentene utgjøre flere euro enn for andre land.
Store EU-land protesterer
Sverige har også protestert høylytt mot EU-kommisjonens forslag. Skandinavene er heller ikke alene: Alle de fem største EU-landene har sterke motforestillinger mot nettpakken.
Tysklands regjering er ikke positiv til idéen om sentralisert EU-planlegging. Og en fransk diplomat har kalt fremleggingen av nettpakken katastrofal, både i form og substans.
Disse diskusjonene gikk i Brussel allerede i desember. Så hvorfor er ikke motstanden større i Norge? Noe handler nok om den sedvanlige tregheten Norge har i EU-saker; mye går rett og slett under radaren.
Men det handler nok også om at man har litt is i magen. Det tar tid før et forslag blir til politikk i EU-systemet. Først skal det diskuteres i alle EU-landene og i EU-parlamentet, og det kan komme store endringer på veien. Regjeringen sier også at det er for tidlig å si hvilke deler av nettpakken som er EØS-relevant.
Ropte ulv
Det er nå et år siden Sp gikk ut av regjering på grunn av fem tørre, gamle EU-direktiver uten kontroversielt innhold. Sp ropte og skrek om kraftkabler, høyere strømpris og mer makt til EU, selv om direktivene ikke handlet om noe av dette.
Da Sp forlot regjeringen ble tre av direktivene innført. Etterpå var verden helt den samme.
Sp og Rødt ropte ulv også i 2018, da Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke og tilslutning til energibyrået ACER. Byrået ble fremstilt som selveste Beelzebub, men innebar i korte trekk bare mer samarbeid mellom NVE og deres like i Europa.
EUs nettpakke ligner derimot mye mer på det nei-partiene har advart om. Men det er vanskeligere å få en politisk seier på noe alle er enige om.
– Et politisk pinnsvin
Det ultimate beviset på at Norge står samlet mot forslaget, er at til og med Europabevegelsen er kritiske.
Nestleder Rasmus Hanson sier til Nettavisen at EU-kritiske røster sikkert vil bruke saken som argument for at Norge må holde seg langt unna EU.
– Men det hjelper jo ikke industri, arbeidsplasser eller strømkunder om Norge bare ruller seg sammen som et politisk pinnsvin og håper at kjipe EU-forslag bare fordamper. For det gjøre de ikke.
Åpner for gassrør til Barentshavet: : Kan koste 53 milliarder kroner
