Stortinget vedtok i dag en lov om at personer med fagbrev kan søke rett på høyere utdanning. (Bilde: Colourbox)

YRKESFAG

Nå kan alle med fagbrev søke høyere utdanning

–  Fjerner i praksis forkunnskapskravene fra all teknologisk utdanning i Norge.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet vedtok i dag innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om å innføre På rett vei - kvalitet og mangfold i fellesskolen.

Et av lovforslagene som ble omtalt på tu.no i går har vakt særlig mange reaksjoner blant ingeniører, studentorganisasjoner og dekaner ved ingeniørfakulteter i Norge.

Lovforslaget som ble vedtatt i dag handler om å gjøre det mulig for elever med fagbrev å begynne rett på høyere utdanning.

Tidligere var det nødvendig med et påbygningsår etter at man har startet på yrkesfagutdanningen, nå er det mulig å søke for eksempel ingeniørutdanning rett etter at man har fått fagbrev.

Les også: Vil gjøre ingeniørutdanningen dyrere  

Står ved veiskille

Kunnskaps- og utdanningsminister Kristin Halvorsen forklarte bakgrunnen for lovforslaget som ble vedtatt etter i en debatt på Stortinget i dag.

–  Det er mange 16-åringer som står ved et veiskille – skal man begynne på yrkesfag eller allmenn videregående? Vårt inntrykk er at elever ofte får beskjed fra sine nærmeste om å velge trygt. Altså velge allmenn videregående, fordi man da får matte og andre fag som åpner for flere utdanningsmuligheter senere i livet, sier Halvorsen.

Hun la i sin presentasjon vekt på at de rødgrønne med det nye lovforslaget håper å heise respekten for praktisk læring og yrkesfag.  

– Bakgrunnen for lovforslaget er at nesten halvparten av de elevene som starter på yrkesfag endrer sine planer etter to år, og begynner på påbygningsåret for å få allmenn studiekompetanse. De ønsker å ha flere muligheter til høyere utdanning. Vi har gjennom flere år hatt svært gode erfaringer med y-veien, og det vil vi fortsette med. Men vi ønsker å sette det i system og gjøre enklere for alle elever å velge yrkesfag uten at de føler de går glipp av muligheter.

Også Gunvor Eldegard i Arbeiderpartiet påpekte at mange som starter på allmenn videregående ville egnet seg bedre i yrkesfag og skal få muligheten til å endre valgene sine underveis.

Les også: Vil gjøre det lettere å bli ingeniør  

Ingen slappe elever

Kristin Halvorsen hevder at opposisjonen har et bilde av slappe elever med fagbrev som kommer til å søke seg til høyere utdanning og bidra til den høye frafallstatistikken.

– Elever med fagbrev som vil begynne på høyere utdanning er de som vil investere i fremtiden sin. De sier nei til fast inntekt i tre år og velger å ta et studielån. I tillegg er disse elevene de mest dedikerte og mest ettertraktede på arbeidsmarkedet fordi de har både praktisk og teoretisk erfaring.

Ungdomsambisjoner øker og, det er en trend i samfunnet, nevnte Halvorsen i  stortingsdebatten.

– Ønsket om å trumfe foreldrenes utdanning er høyere enn før. Derfor er det utrolig viktig at vi sikrer at de med fag og svennebrev har større mulighet.

Imot innstillingen

Venstres leder Trine Skei Grande uttrykte generelt en positiv holdning til stortingsmelding nr 20, men var uenig i innstillingen om yrkesfag og akademisk utdanning.

– Hvis du skal prioritere og heve statusen til yrkesfag, så gjøres ikke det ved å tro at de skal være helt like med de akademiske løpene.

– Det er ensbetydende med å diskvalifisere de praktiske yrkesfagsløpene og den høyere utdanningen.

Les også: – Visste du at så mye som 50 prosent av ingeniørstudentene faller fra?  

Er et blindspor for mange

Tor Bremer i Arbeiderpartiet påpekte at innstillingen ikke handler iom å snakke ned fagopplæringen. Tvert imot er det noe av det edleste vi har, mener Bremer.

– Yrkesfagutdanning oppfattes som et blindspor av mange elever. Vi har gode erfaringer med y-veien og vil gjerne bygge videre på det. Det er utdanningsinstitusjoners ansvar å utforme utdanningen.

Selv om mange er i opposisjonen for forslaget, så er arbeidslivet generelt for det, mener Bremer.

– Vi er et land med en høyt utdannet befolkning. Behov for ufaglærte er lite. Det er viktig at alle fullfører videregående utdanning og kan bygge på kompetansen sin gjennom hele livet. Fokuset må vris bort fra opptagsgrunnlag til på fokus på utgangskompetanse.

Les også: 5 av 10 skoler mangler en plan for å heve realfagkompetansen

Overlever ikke et regjeringsskifte

Frps representant i KUF-komiteen, Tord Lien, var svært uenig i innstillingen om yrkesfag og mente at den ikke vil overleve et regjeringsskifte.

Han fokuserte særlig på at elever med fagbrev vil få mulighet til å begynne rett på en ingeniørutdanning etter bare tre uketimer i matematikk fordelt på to år. Elever på allmenn videregående skole har inntil fem timer matematikk i uken fordelt på tre år.

– Vi har ikke bruk for flere som starter på ingeniørutdanningen, som statsråden påpekte, men flere som fullfører den! sier Lien.

Les også: – Vi tar ikke matte på alvor  

Ikke forberedt

Thor Andersen i Nito Skole sier at elever med fagbrev er ikke forberedt på et utdanningsløp på ingeniørutdanningen som ikke er tilrettelagt.

– De med fagbrev har høy faglig kompetanse, men de har ikke tilstrekkelig teoretisk kompetanse i matematikk og fysikk til å gå rett inn i et ingeniørstudie som ikke er tilpasset denne gruppens bakgrunn som y-veien, sier Andersen.

Leder i Nito Studentene, Steinar Pedersen, er skuffet over at lovforslaget er ferdigbehandlet. 

– Vi håper at dette ikke blir iverksatt, fordi det kan betyet tilbakeslag for ingeniørutdanningen. Man anerkjenner ikke den kompetansen som yrkesfaglig utdanning og allmenn videregående gir. Forskjellene er store, og de med fagbrev vil få store problemer i høyere utdanning uten det grunnlaget som man får fra videregående eller påbygningsåret. 

Pedersen er også skeptisk til hvordan Samordna opptak kommer til håndtere de nye vilkårene og opptaket. Reglene og forskriftene rundt dette kommer til å bli utarbeidet etter hvert.

Tekna Studentene er også imot, og mener også at det ferdigbehandlede lovforslaget i praksis fjerner forkunnskapskravene fra all teknologisk utdanning i Norge. 

– Regjeringen fokuserer kun på kvantitet, og ikke på at kandidatene skal ha tilstrekkelig kvalitet.Vi synes det er bekymringsfullt at regjeringspartiene trumfer igjennom et forslag studenter, fagforeninger og alle utdanningsinstitusjonene som tilbyr teknologisk utdanning stiller seg sterkt imot,  sier leder Kim Allgot.

Les også: Trenger flere ingeniører, færre sivilingeniører

Twittermeldinger om #feilvei

Også på Twitter reagerte svært mange på lovforslaget. #feilvei ble i dag brukt mange ganger. Her er noen av reaksjonene:

Når de 1% sterkeste realfagselevene på vgs sliter med matematikken på NTNU, da vet du at regjeringen i dag går #feilvei

Å basere seg på et gjennomsnitt av hva alle kan, vil føre til at vi mister mye, både realfaglig og teknisk. #feilvei

Norske industribedrifter har svært god erfaring med y-veien. Regjeringen ser dessverre ut til å gå #feilvei dag.(Norsk Industri)

Vurderer å bli lege, Stortinget må jo åpne det studiet snart også #feilvei

Les også:

To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn

 – Jeg tror vi er et folk av matteangst