- Vi må synliggjøre ingeniørrollen for dem på tinget. Veldig mange, for mange, ingeniørting blir tatt som en selvfølge, da blir du usynlig som ingeniør, sier Nito-presidenten.

PROFIL: NITO-PRESIDENT TROND MARKUSSEN

– Visste du at så mye som 50 prosent av ingeniørstudentene faller fra?

Nito-president Trond Markussen vil ha gjort noe med både holdningene og undervisningen.

Trond Markussen har vært visepresident i Nito, med Marit Stykket som president i ni år. I september i fjor overtok han presidentvervet. Hvis medlemmene vil, blir han sittende minst seks år.

– En periode på tre år er for lite, så får vi se, svarer Markussen på spørsmål om hvor lenge han ser for seg å sitte som president.

Han er vokst opp på Sortland i Nordland, og ble uteksaminert fra Narvik ingeniørhøgskole i 1984 innen elektronikk og svakstrøm. Han fortsatte to år til, med tillegg innen data. Senere er det blitt økonomiutdanning på toppen og en mastergrad i ledelse fra BI.

– He, he, vet du hva? Ikke si det til noen, men jeg er medlemsberettiget i Tekna.

Så vidt vites har ingen fra Tekna forsøkt å verve ham. Men han ser gevinster i å få de to organisasjonene til å samarbeide på felt der de ikke er konkurrenter.

Les også: Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe

Teknologiens hus

Markussen sitter i styret i Teknisk Museum, og han sitter også i styret i Teknisk Museums venner. Han ser at museet sårt trenger nye lokaler.

– Et Teknologiens hus, det hadde vært fint. Med Teknisk Museum, kanskje Teknisk Ukeblad og muligens andre institusjoner med tett og nær tilknytning til teknologi. Så kanskje et konferansehotell i tilknytning til museet. Det er en fin tomt på Vippetangen, det er Havnevesenet som eier den. Der står det noen siloer i dag. For et Teknologiens hus er den tomten velegnet.

Om et slikt prosjekt lar seg realisere og Teknisk Museum flytter fra Kjelsås til sentrum, vil det bidra sterkt til å synliggjøre teknologene.

– Vi lever veldig godt med Tekna, både som samarbeidspartner og konkurrent, men vi må synliggjøre ingeniørrollen. Der er det mye vi kan gjøre sammen. Veldig mange ingeniørting blir tatt som en selvfølge, det bidrar til å gjøre ingeniøren usynlig. Når vi trykker på en bryter, blir det lys. Når vi vrir på kranen, kommer det vann, men svært få er oppmerksomme på alt det som ligger bak.

Det høres litt ut som indremedisin, men det vil ikke Nito-presidenten uten videre være med på.

– Nei, ikke egentlig. Vi skal også jobbe mot beslutningstakerne der ingeniørrollen heller ikke er synlig nok. Se på Stortinget, i denne perioden er det ikke mer enn tre ingeniører på Stortinget Vi har kompetansen, vi kan hjelpe dem med de rette valgene.

Les også: Kommunene betaler best til nyutdannede ingeniører

Har lest partiprogrammer

Det går mot stortingsvalg. Nito sentralt har gått gjennom programforslagene til samtlige partier og sett på de punktene som angår ingeniørarbeidsplasser, rekruttering og utdanning. Samtlige partier har fått ingeniørorganisasjonens synspunkter.

– I tillegg har alle lokallagene våre gått gjennom programutkastene til de tre største partiene, Ap, Frp og Høyre. De har kontaktet fylkeslagene i partiene før landsmøtene. De får vite hva vi mener, og vi skaper grunnlaget for en dialog.

Arbeidet med å fremme faglig stolthet og gjøre ingeniøren mer synlig er mer enn internt arbeid ingeniører i mellom, det er også mer enn å få frem ingeniørenes synspunkter i mediene. Arbeidsgiverne har også et ansvar.

Markussen er kritisk til hvordan kommunesektoren håndterer det ansvaret.

– Vi spør alle våre nyutdannete hvor de kunne tenke seg å jobbe. Mindre enn tre prosent svarer at de kunne tenke seg å jobbe i en kommune. Kommunene er altfor dårlige på innsalg og på å vise hvor spennende en ingeniørjobb i kommunen kan være. Riktignok er lønn en faktor, men det er ikke det viktigste. Vi er i dialog med KS (kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, red.anm). Det står store oppgaver og venter.

Nyutdannete bringer med en gang tanken over på ingeniørmangelen og rekruttering. Noe av ingeniørmangelen skyldes nok at undervisningen i realfagene i skoleverket ikke er ideell.

Les også: Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju

Gode mattelærere

– Selv ble jeg nok ingeniør fordi jeg hadde veldig gode mattelærere både på ungdomsskolen og på videregående. Jeg var ikke flink, men lærerne fikk meg til å like matte. En av lærerne hadde åpent hus da han brukte kveldene til å rette oppgaver. Da fikk vi komme for å øve på oppgaver, diskutere problemstillinger og få forklart ting vi ikke skjønte. Matte er et modningsfag, og det er avhengig av engasjerte lærere.

Nå er det snakk om å kreve minst 60 studiepoeng i matte for å bli mattelærer.

– Det er flott, men disse menneskene finnes jo ikke.

Nito-presidenten mener det blir for snevert å tenke bare på mattelærerne, barna bør få begynne å leke med matematikk allerede i barnehagen, å skape nysgjerrighet bidrar til å skape interesse.

– Det har vært debattert at en stor andel i videregående skole faller fra. Men situasjonen er egentlig verre. Visste du at så mye som 50 prosent av ingeniørstudentene faller fra?

Det visste vi ikke.

– Men slik er det, og derfor er det så viktig å få gjort noe med både holdningene og undervisningen, hele veien fra barnehagen via grunnskolen og videre opp i videregående skole.

I en årrekke har Trond Markussen drevet sitt eget rådgivningsselskap innen kvalitet og prosjektledelse. I tiden som visepresident kun på halv tid, nå er den virksomheten satt helt på vent. Det er, i hvert fall tilsynelatende, en aldri så liten motsetning mellom å være bedriftseier, daglig leder og fagforeningsleder.

– Ja, men når eieren snakker med sin ansatte, snakker han til speilet. Jeg får samtidig nyttig kunnskap om småbedrifters utfordringer.

Les også: Vil gjøre ingeniørutdanningen dyrere

Startet i Tandberg

Før Markussen endte med egen bedrift var han mange år i Tandberg Data, der han begynte som fersk ingeniør.

– Det var en bedrift med fagforening, og jeg ble trukket med. Det var helt naturlig. Etter en stund ble jeg spurt om jeg ville være tillitsvalgt.

Han takket ja, og siden har det bare ballet på seg. I flere år satt han som ansattes styrerepresentant i Tandberg Data, han ble etter hvert leder av Nito i Oslo og Akershus, før han i 2001 ble valgt som visepresident.

Nito har vokst jevnt og trutt gjennom de senere årene. Nå har medlemsmassen passert 72.000. Veksten har vært større enn økningen i antall ingeniører. Markussen forklarer det med at de har klart å hente inn flere uorganiserte og at de har klart å rekruttere flere studentmedlemmer.

– Men vi mister fortsatt for mange studentmedlemmer, når de er ferdig utdannet, fornyer de ikke medlemskapet. Vi vet ikke om vi mister dem til andre organisasjoner eller til sofaen. For meg er det viktig at Nito blir tydelig som organisasjon, da må jeg som president bli tydelig også. Men jeg får av og til beskjed om at nå prater jeg for mye.

Les også: Slik vil de gi ingeniørstudentene praksis

Ingeniørene prater for lite

Han mener ingeniører flest prater for lite – i hvert fall om eget fag.

– Det er altfor mange barn som ikke aner hva en ingeniør gjør, selv om en eller begge foreldrene er ingeniører. Det er også for mange – også barn av ingeniører – som velger den enkleste matten på videregående skole. Vi må bli flinkere til å fremsnakke ingeniørene og deres betydning for samfunnet.

Markussen ønsker seg et mer synlig Nito enn i dag.

Markussen ønsker seg et mer synlig Nito enn i dag.– Hvis jeg klarer å vekke engasjementet hos medlemmene, blir jeg glad.

– Hvis jeg klarer å vekke engasjementet hos medlemmene, blir jeg glad. Jeg som president skal være synlig, men det skal også de tillitsvalgte der ute, og de organiserte. Vi må skape større yrkesstolthet enn vi har i dag.

Allerede i sin ungdom var han – om ikke synlig – i hvert fall lett å høre. I studietiden drev han radio. Inntil 1982 var det piratradio, men da kom konsesjonen, så det hele ble lovlig.

– Det var Radio Stroganoff, den var startet av andre allerede i 1973 men jeg ble trukket inn i det. Alle visste om den i Narvik, den sendte kun i Vinterfestuken første uken i mars. Etter hvert ble den godkjent og lovlig.

Les også: Dette legger arbeidsgiverne mest vekt på

Liker å reise

Som president er han mye på reisefot. Det liker han, faktisk så godt at han fortsetter reisingen på fritiden. Smaken er bred og variert. Men begrunnelsene er noe uvanlige. Til Svalbard, for eksempel. Dit drar man for å jobbe i kullgruvene, eller hos sysselmannen. Forskere drar også dit. Drar man til Svalbard på fritiden, er det gjerne en sterk interesse for vill natur som ligger bak.

Men Trond Markussen dro til Svalbard for å høre jazz.

– Da samboeren og jeg hørte om en jazzfestival på Svalbard, bestilte vi billetter med en gang. Dette var min fjerde tur til Svalbard, jazzen var en fin unnskyldning til å ta en tur til. Musikk er kjempefin avkopling.

Han har alltid likt musikk, og muligheten til å leke seg med tonene, men jeg har nok mest lyttet

– Det er en av tingene jeg har ofret. Jeg spilte saksofon tidligere, men det ble for lite tid til øving. Det får heller være, gjennom Nito får jeg et nettverk som har høy verdi.

Tilbake til reisene, de ofrer han ikke.

– Nei, jeg elsker det. Vi drar til London for teater og musikaler, til Provence for god vin og mat, til Roma for historien og flotte byggverk fra romertiden.

Les også: Disse ingeniørene blir det mest behov for

tu.no gjør oppmerksom på at Nito er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS, og at Trond Markussen sitter i selskapets styre.