Flere bedrifter som Planetary Ressources og Deep Space Industries, som har laget denne illustrasjonen, jobber med å utvinne ressurser i rommet. Luxembourgs nye lov vil gi investorene trygghet for at bedriftene har eiendomsretten til det de utvinner.
Flere bedrifter som Planetary Ressources og Deep Space Industries, som har laget denne illustrasjonen, jobber med å utvinne ressurser i rommet. Luxembourgs nye lov vil gi investorene trygghet for at bedriftene har eiendomsretten til det de utvinner.

Gruvedrift i verdensrommet

Nå er ikke amerikanerne lenger de eneste som kan jakte i verdensrommet

Første europeiske nasjon tillater omdiskutert gruvedrift.

  • Industri

Gruvedrift i rommet blir nå også tillatt for ikke-amerikanske bedrifter. Luxembourg har, som det første europeiske landet, innført lovgivning som sikrer gruveselskapenes rettigheter til materialene de utvinner.

Med kontor i Luxembourg kan private bedrifter fra og med denne måneden begynne å utvinne mineraler, vann og gasser på Månen, asteroider og andre himmellegemer.

1. august trådte nemlig en ny romlov i kraft i hertugdømmet, og den gir rett til kommersiell utnyttelse av ressurser i rommet. Det skriver flere medier; blant annet britiske Engineering & Technology Magazine.

USA innførte i 2015 en lignende lovgivning, men for å få tillatelse til utenomjordisk gruvedrift må bedriftene være kontrollert av amerikanere.

Ifølge den luxembourgske loven må en bedrift bare ha et kontor i hertugdømmet for å kunne få lov til å dra på jakt i rommet.

Mulig konflikt med romtraktat

Lovene har vært svært omdiskuterte, siden det ikke er global enighet om eiendomsretten utenfor Jorden.

FN har riktignok vedtatt flere traktater, men de er ikke ratifisert av alle land. Den første traktaten, som ble vedtatt i 1967, er imidlertid ratifisert av 105 land (per 1. januar 2017) – blant annet av USA, Russland, Kina, India, Japan – og Luxembourg.

Luxembourgs romlov

  • Ressurser i rommet kan utnyttes.
  • Bedrifter skal ha skriftlig tillatelse fra den luxembourgske økonomiministeren før utnyttelse kan starte.
  • Bedriften må ha kontor i Luxembourg.
  • Bedriften må vise at den har de finansielle, tekniske og prosedyre- og organisasjonsmessige ressurser som kreves for å gjennomføre en kommersiell utnyttelse.
  • Både ledelse, aksjonærer og medeiere må ha et godt renommé, og ledelsen skal ha erfaring fra lignende prosjekter.
  • Det må utarbeides en risikovurdering sammen med søknaden.
  • Søkeren er ansvarlig for alle skader.

Kilde: Engelsk oversettelse av utkastet til loven

Traktaten slår fast at «Utforskning og utnyttelse av det ytre rommet, herunder Månen og andre himmellegemer, skal skje til gagn for og i alle lands interesse, uten hensyn til graden av deres økonomiske eller vitenskapelige utvikling, og skal være hele menneskehetens virkefelt.»

Dessuten kan «Det ytre rom, herunder Månen og andre himmellegemer, (..) ikke gjøres til gjenstand for nasjonal tilegnelse ved suverenitetskrav, ved utnyttelse, okkupasjon eller på annen måte.»

Minister: Foreldet argument

Et argument mot lovgivningen har vært at enkelte stater ikke kan gi bedrifter rett til å utnytte ressurser som disse statene ikke har eiendomsrett til. Men et motargument har sammenlignet muligheten for å få tilkjent eiendomsrett til gjenstander fra andre himmellegemer med retten til å fiske. Ingen stater eier fiskene i havet, men likevel gir stater fiskere lov til å utnytte denne felles ressursen.

Siden traktatene ikke eksplisitt forbyr private bedrifter å utnytte ressurser i rommet, mener Luxembourg, at landet kan gi eiendomsrett til bedrifter som måtte ønske det.

«Den nåværende internasjonale lovgivningen ble vedtatt på 1960-tallet, da gruvedrift i rommet bare var science fiction. I dag forhindrer disse regler at man kan ta rommet og himmellegemer i besittelse, men de utelukker ikke utnyttelsen av materialer som kan finnes der,» har den luxembourgske visepremierministeren Etienne Schneider tidligere argumentert overfor nyhetsbrevet EU Observer.

Reparasjoner og drivstoff

Flere kommersielle selskaper jobber med å utnytte ressurser i rommet. Og Luxembourg har satt av nesten to milliarder kroner for å støtte prosjekter som jobber med å bringe sjeldne mineraler tilbake til Jorden.

Men i første omgang er planen å bruke de innhentede materialene i forbindelse med de aktivitetene som allerede foregår utenfor Jordens atmosfære.

Ifølge Etienne Schneider kan det snart være økonomisk realistisk å utvinne materialer for å reparere satellitter eller produsere drivstoff til dem. En annen bruksmulighet er å utvinne materialer som kan brukes i de 3D-skriverne som for tiden testes på den internasjonale romstasjonen. Må materialene i stedet sendes opp fra Jorden, vil frakten koste mellom 75.000 og 112.000 kroner per kg.

Romgruvedrift skal gagne Luxembourg

For Luxembourg handler det også om kroner og øre. Hertugdømmet har nemlig gode erfaringer med å investere i rommet.

I 1985 stiftet landet Société Européenne des Satellites, som ifølge Engineering & Technology Magazine er verdens største satellittoperatør.

Nå håper Schneider at romgruvedrift kan føre til lignende forretningssuksesser.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)