Norske verdensarvfjorder

Nå er det klart: nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 2026

Næringskomiteen opprettholder 2026 som startdato for strengere utslippskrav i verdensarvfjordene.

Cruiseskipet Artania ankret opp ved Flåm i 2017. Det 230 meter lange skipet med plass til 1.260 passasjerer ble bygget i 1984 og vil neppe klare nullutslippskrav fra 2026.
Cruiseskipet Artania ankret opp ved Flåm i 2017. Det 230 meter lange skipet med plass til 1.260 passasjerer ble bygget i 1984 og vil neppe klare nullutslippskrav fra 2026. (Foto: Tore Stensvold)

Næringskomiteen opprettholder 2026 som startdato for strengere utslippskrav i verdensarvfjordene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Flertallet i komiteen avviser et forslag om å utsette nullutslippskravene for cruise- og ferger til 2030, og innstiller på å holde på 2026 som frist. Fremskrittspartiet og Senterpartiet er de eneste partiene som vil forlenge fristen til 2030.

– Det er et svært viktig vedtak. Det betyr mye for norsk teknologiutvikling, sier Hege Økland, administrerende direktør i klyngeorganisasjonen NCE Maritime Cleantech.

Stortingsflertallet vedtok i  2018 at cruiseskip, turistbåter og ferger må ha nullutslippsteknologi for å få seile inn Norges fem fjorder som er oppført på UNESCOs Verdensarvliste, det vil si Geirangerfjorden, Aurlandsfjorden,  Nærøyfjorden og to tilhørende fjordarmer.

Sådde tvil

Bakgrunnen for å foreslå en utsettelse var blant annet innsigelser fra turistnæringen og at Sjøfartsdirektoratet i en rapport i fjor mente at ingen cruiseskip kan klare krav om utslippsfri seiling inn i fjordene allerede i 2026. Forslaget var å utsett kravet til 2030, og da gjelde alle fjorder.

Teknologiargumentet ble avfeid. Er det noe som driver utviklingen framover, er det slike vedtak.

Det har også verdens største cruiseselskap, Carnival Corporation framholdt i et intervju med TU. Blant annet har de installer verden størst batteripakke på 10 MWh fra Corvus Energy i Bergen på AIDAperla for å skaffe seg erfaring. Skipet kan ta 4.350 passasjerer.

Norsk push

– Norge utfordrer oss. Vi var på vei i en mer miljøvennlig retning, først og fremst LNG og langsiktig mål om klimanøytral. Det er ingen tvil om at norske politikere og miljøkrav pusher oss alle framover. Nå må vi øke farten, sa konsernsjef Michael Thamm i Costa Crociere til TU.

NCE Maritime Cleantech vet at det er flere cruiserederier som jobber med problemstillingen, i tett kontakt med norske teknologimiljøer. Blant annet kan også store cruiseskip bygge inn batteripakker som sikrer nullutslippsseiling til Flåm, som har fått Enova-støtte til å bygge landstrøm.

– Da kan cruiseskipene få ladet batteriene og kan ta returen ut på strøm, påpeker Økland.

The Fjords har ladetårn for sine turistskip. I 2022 får Flåm landstrøm til cruiseskip som dermed kan få ladet batteriene til nullutslippsseilas.
The Fjords har ladetårn for sine turistskip. I 2022 får Flåm landstrøm til cruiseskip som dermed kan få ladet batteriene til nullutslippsseilas. Foto: Tore Stensvold

Pådriver

Innspill til komiteens arbeid var også tydelig på at kravene om nullutslipp er viktig for rederier og bedrifters arbeid og investeringer i batteri-, hydrogen- og ammoniakkdrift for cruiseskip.

I høringsinnspillene ga aktørene tydelig uttrykk for at utsettelse av kravet om nullutslipp ville medføre at nødvendige investeringer i nullutslippsteknologi ble skjøvet på.

Strenger miljøkrav rammer også steineksportøren Gudvangen Stein. Beliggende innerst i Nærøyfjorden eksporterer bedriften anortositt til 16 steinullfabrikker i 10 land via sjøveien. Steinull brukes til isolasjon av hus og bygninger.

Bedriften skiper også ut stein og pukk til norske kunder. All transport går på skip fra egen kai. Men fra 2025 må skipene tilfredsstille Tier III-krav som skal begrense NOx-utslipp.

Slike skip er det få av og et krav vil ramme denne ene bedriften som ligger i en verdensarvfjord hardt.

Utvid Tier III-krav

I stedet for å gi denne ene bedriften unntak, foreslår Lars Haltbrekken i SV at Tier III-krav innføres for alle skip i norsk farvann.

– Det finnes gode miljøløsninger, sier Haltbrekken til TU.

SV vil derfor fremme følgende forslag under behandlingen i Stortinget:

«Stortinget ber Regjeringen innføre Tier III-krav for hele norske kysten gjeldende fra 2025, og ber regjeringen fremme forslag om dette i IMO-forhandlingene. Kravet skal gjøres gjeldende uavhengig av skipets byggeår.»

Selvlosserne til Veidekke skal gå på hydrogen, men kan også ha DF-motor for økt fleksibilitet. Foto: Veidekke/GSP
Les også

Eksempler

Haltbrekken mener Heidelberg Cement/Felleskjøpet og Veidekke går foran som gode eksempler ved å kreve nullutslipps bulkskip.

Gjennom et prosjekt i Grønt skipsfartsprogram har Veidekke satt seg som mål å bestille to nullutslipps bulkskip på 3.000 dødvekttonn som skal være i drift i 2024.

Heidelberg Cement og Felleskjøpet satte i gang et prosjekt i 2020 som skal resultere i en 5.000-tonner som skal gå fra Østlandet med korn til Sør-Vestlandet og returner med stein. Målet er å tegne en 15-årskontrakt med et rederi som garanterer nullutslippsdrift fra 2023. Hele 16 rederier mener de kan klare det.

– Det viser at teknologien er på full fart mot nullutslipp, sier Haltbrekken.

Han vedgår at det er knapp tid for Gudvangen Stein og deres kunder å sette i gang et nullutslippsprosjekt.

Les også

Plan

Haltbrekken mener Tier III-krav for hele norskekysten kan sette fart i både flåtefornyelse og bidra til ytterligere norsk teknologiutvikling. Gudvangen Stein og den største norske kunden, Rockwool, er interessert i å bidra til en raskere overgang til lav- og nullutslippsteknologi.

Haltbrekken har en slagplan:

  1. Opprette en pengepott som bedrifter som stiller nullutslippskrav i transporten, kan søke om støtte fra. Det betyr at dersom Gudvangen Stein, eller de som kjøper stein fra Gudvangen Stein, stiller krav om nullutslipp fra transporten, så kan de søke støtte fra denne potten til ekstra kostnadene for en periode, til miljøløsningene er konkurransedyktige.
  2. Det offentlige kan stille krav om nullutslipp/ lavt karbonavtrykk fra varer og tjenester som kjøpes inn der det er mulig. For eksempel er Rockwool den største kunden hos Gudvangen. Dersom det offentlige stiller krav om lavt karbonavtrykk fra isolasjonen de kjøper inn, vil stein fraktet fra Gudvangen til Rockwool, komme bra ut.
  3. Kondemneringsordningen bør kunne brukes for å få fortgang i utskiftingen til nullutslippsskip.
  4. Støtte fra Enova til bygging av hydrogendrevne skip.

Trenger gulrøtter

Hege Økland i NCE Maritime Cleantech er enig i at det må legges opp til incentiver som kan få selskaper som Gudvange Stein og Rockwool til å velge lavutslippsteknologier. Det vil bidra til den nødvendige flåtefornyelsen. Gjennomsnittsalderen for nærskipsflåten er på rundt 30 år. Ideelt sett bør det skiftes ut 100 skip i året hvert år de enste ti årene.

Wilson Brake laster anortositt ved Gudvangen Steins brygge. Gudvangen Stein eksporterer anortositt til 10 land for produksjon av steinull til isolasjon.
Wilson Brake laster anortositt ved Gudvangen Steins brygge. Gudvangen Stein eksporterer anortositt til 10 land for produksjon av steinull til isolasjon. Foto: Tore Stensvold

Haltbrekken mener at det offentlige må stille miljøkrav i sine anbud som også omfatter transport til byggeprosjekter, enten det er en skole, sykehus eller vei.

Det er i tråd med anbefaling fra Menon, som la fram i en rapport til Grønt skipsfartsprogram i forrige uke. Det var bred politisk oppslutning om minst 30 prosent miljøvekting i offentlige kontrakter.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå